Norge

- Distriktspolitikken er miljøfiendtlig

Byen er mer miljøvennlig enn landet: Den kan utvikle bedre kollektivtrafikk, mer miljøvennlig oppvarming og bedre håndtering av avfall enn distriktene, mener forskere.

  • Forf>
  • <forf>per Kristian Aale <

Allevil til byen, men hvor er det gøy på landet?Tips ossom steder eller spennende ting som skjer der du bor. Aftenpostensreportasjeteam står klare til å rykke ut til de beste stedene!Send oss tips om steder og bilder på epost eller en video der du reklamerer for stedet ditt til video@aftenposten.no


Spredt bosetning har vært et politisk mål i Norge i flere årtier, men to professorer mener at det fører til økte klimautslipp.— Distriktspolitikken er miljøfiendtlig. Den spredte bosetningen undergraver muligheten for et konkurransedyktig, kollektivt transporttilbud og en bærekraftig byutvikling med mer miljøvennlig energibruk, sier professor i samfunnsgeografi, Tor Fredrik Rasmussen.Han mener at lokale klimautslipp kan reduseres betydelig ved fortetting og at myndighetene må legge til rette for utvikling av større sentra der folk bor konsentrert.- Vi trenger et tettere bebyggelsesmønster enn vi har mange steder i Norge i dag. På den måten kan man minimere privatbilismen, og det vil være et tilstrekkelig passasjergrunnlag til å gi et skikkelig kollektivtilbud, fremholder Rasmussen.

Mer effektivt.

I slike sentra vil det være arbeidsplasser og servicetilbud i gangavstand til boligene.- Her kan man organisere innsamling og gjenvinning av ikke-fornybare ressurser på en mer effektiv måte, og man kan bruke avfall og biobrensel til fjernvarme. Fjernvarme er det ikke mulig å etablere i grisgrendte strøk, hevder professoren.Han får støtte av BI-professor Rune Sørensen.- Det er åpenbart at et desentralisert bosetningsmønster betyr lengre arbeidsreiser og mer energi til oppvarming av boligen, noe som bidrar til større utslipp av drivhusgasser, fremholder BI-professoren.Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at klimautslippene pr. innbygger er langt høyere i distriktene enn i byene: I kommuner med over 50 000 innbyggere var utslippene av klimagasser 3,5 tonn pr. innbygger i 2004, mens i mindre kommuner var tallet 12,3 tonn. I Oslo var utslippene bare 2,5 tonn pr. innbygger.En viktig årsak er at prosessindustrien hovedsakelig ligger utenfor byene i tillegg til at landbruket slipper ut store mengder av klimagassene metan og lystgass.

Fjernvarme.

— Selv om man ser bort fra landbruket og industrien, er utslippene pr. innbygger mye høyere i utkantkommuner sammenlignet med tettbygde strøk, forteller Sørensen.SSB-tallene viser at de transportrelaterte utslippene - med unntak av fly- og sjøtransport - økte med 0,3 tonn pr. innbygger i sentrale kommuner i perioden 1991 til 2004, mens i utkantkommuner var økningen nesten tre ganger så stor.- Sentralisert bosetning gir mulighet for mer miljøvennlig oppvarming av boliger og arbeidsplasser, først og fremst ved bruk av fjernvarme. Dessuten kan avfall håndteres på en mer miljøvennlig måte, mener Sørensen.

Sverige forbilde.

Fra 1996 til 2005 økte utslippene av klimagasser i Norge med 2,7 prosent, men i Sverige reduserte man utslippene med hele 13,7 prosent. Rasmussen hevder at det blant annet skyldes en mer konsentrert bosetning i nabolandet.- Sverige har et mer konsentrert bebyggelsesmønster som muliggjør mer bruk av kollektivtransport enn i Norge, og man har satset på større anlegg for fjernvarme som i dag er basert på biobrensel og innsamlet avfall, forteller Rasmussen.BI-professor Jørgen Randers, som ledet det såkalte lavutslippsutvalget, mener at man må lokalisere nye boliger slik at det blir mulig å etablere et kollektivtilbud.

Konsentrert.

— Det vil være lettere å få til dette hvis man har vekstsentra med en viss størrelse. Vi bør tilstrebe at flere kan bruke offentlig transport, sier Randers.Han vil imidlertid ikke konkludere om det miljømessig er best å bo spredt eller konsentrert fordi han mener at det er et komplisert regnestykke.- Sett at person flytter fra et stort hus til en liten leilighet i Oslo og at vedkommende begynner å bruke kollektivt istedenfor privatbil, så sparer han for eksempel 10 000 kroner på transport- og boutgifter. Dersom personen bruker disse penge på å fly til Kanariøyene vil klimautslippene øke mer enn det man har spart.Allevil til byen, men hvor er det gøy på landet?Tips ossom steder eller spennende ting som skjer der du bor. Aftenpostensreportasjeteam står klare til å rykke ut til de beste stedene!Du kanogså sende video til video@aftenposten.no eller tips og bilder til epost@aftenposten.no hvor du reklamerer for stedet ditt.

Les også

- Hvitløk kan knekke<br/> klimafarlig kupromp