Norge

Den «nye» straffeloven er ti år forsinket uten grunn

Flere lovbrytere kunne ha fått strengere straff dersom den «nye» straffeloven hadde vært innført tidligere. Loven har ventet i ti år på en IT-løsning som aldri kom.

Den «nye» straffeloven kunne ha vært innført i 2005, ifølge justisministeren. - Det vi nå gjør, kunne like gjerne vært gjort for syv eller ti år siden, dersom det hadde vært politisk vilje.
  • Robert Gjerde
    Journalist
  • Eivind Nicolai Lauritsen
Nyhetsbrev Få oversikten over ukens viktigste saker i Aftenpoddens nyhetsbrev.

Norske dommere bruker fremdeles straffeloven fra 1902 når de skal dømme kriminelle. Den «nye» og moderne straffeloven ble vedtatt i Stortinget i 2005, men er fremdeles ikke tatt i bruk.

Årsaken har vært at politiets datasystemer angivelig ikke har kunnet håndtere overgangen fra gammel til ny lov.

Nå, ti år etter at den ble vedtatt, skal loven likevel innføres – helt uten nye straffesakssysytemer.

— Det vi nå gjør, kunne like gjerne vært gjort for syv eller ti år siden, dersom det hadde vært politisk vilje, sier justisminister Anders Anundsen (Frp).

Utsatt flere ganger

Loven er blitt utsatt en rekke ganger, senest av daværende justisminister Grete Faremo i april 2013. Da uttalte hun til Stortinget at straffeloven først kunne tre i kraft i 2017, i påvente av politiets store IT-prosjekt, «Merverdiprogrammet».Utsettelsene fikk sterk kritikk av jurister, norske domstoler og de borgerlige partiene, som den gang var i opposisjon.

Etter regjeringsskiftet samme høst gjorde Anundsen det til en kampsak å ta i bruk den nye loven.

  1. oktober skal den innføres – til tross for at Merverdiprogrammet er stanset, slik Aftenposten skrev tidligere denne uken.

Selve implementeringen av loven vil koste 60–70 millioner kroner.

Les hele historien om Merverdiprogrammet:

Les også

IT-prosjektet til 240 mill. skulle revolusjonere norsk politi. Nå blir det stanset. Ingenting er levert.

Sterkt politisk press

Politiets gamle systemer skal tilpasses for å klare å takle den nye loven, og Anundsen mener bestemt at overgangen kommer til å «fungere på en veldig god måte».

Justisministeren sier han ikke har forståelse for at man har villet ventet så lenge på nye IT-løsninger før straffeloven ble iverksatt.

— Betyr dette at ti års utsettelse har vært uten grunn?

- Det har nok vært grunner til at dette ikke har vært prioritert. Det har krevd sterkt politisk press fra min side, men det vi nå gjør kunne vært gjort langt tidligere, sier Anundsen.

Norske domstoler sier seg enig. Domstoladministrasjonen har flere ganger uttalt at det ikke er noe problem for dem å ta i bruk den nye straffeloven.

— Domstolene kunne innført den nye straffeloven kort tid etter vedtaket, det vil si for ti år siden. Vi ville kun hatt bruk for noen få måneder til opplæring og teknologiinnføring, sier kommunikasjonsdirektør Erling Moe.


Drapsetterforsker Thomas Kvalnes

Politietterforsker: «Umulig å bruke internett på jobbmaskinen» Trege, utdaterte systemer og «fryktelig mye papir» preger drapsetterforsker Thomas Kvalnes' hverdag. IT-prosjektet som blir stoppet etter 240 millioner og ingen leveringer, skulle ha ordnet opp i problemene.

Les også

Les hele saken her

Advokatforeningen frykter kaos

Mangelen på opplæringstid for politi og påtalemyndighet gjør at ikke alle er udelt positive til at straffeloven endelig trår i kraft.

— Det er bra at noe endelig skjer, men det skjer i helt feil rekkefølge, sier Anne Elisabeth Kroken, nestleder i Advokatgruppens forsvarergruppe.

Hun mener at det er overilt å iverksette den nye straffloven uten at de underliggende systemene er på plass.— Påtalemyndigheten og politiet er ikke forberedt på dette, og endringene kommer allerede rett over sommeren. Det vil nok gå seg til etter hvert, men jeg frykter at vi først vil få et fullstendig kaos, sier Kroken.

På Stortinget er det ikke mye gjenhør for at et datasystem skal kunne hindre innføringen av en ny lov.

— Hvis man ikke kan straffeforfølge kriminelle handlinger i påvente av at et datasystem skal være på plass, så har man ikke en lov som er gjeldende. Det svekker respekten for loven, og det svekker rettssikkerheten, sier Hårek Elvenes (H), medlem av justiskomiteen på Stortinget.

Ingen vet antall berørte

Det finnes ingen totaloversikt over hvor mange dommer som er avsagt i strid med Stortingets vedtak fra 2005, men det finnes flere relevante eksempler:

  • Massemorderen Anders Behring Breivik ble dømt til 21 års forvaring i 2012. Med ny straffelov ville strafferammen vært på 30 år.
  • Hvert år dømmes svært mange for vold i nære relasjoner. Straffen har vært inntil seks års fengsel. I den nye straffeloven er strafferammen 15 år.
  • Flere er også dømt for uaktsom legemsbeskadigelse i trafikken – en bestemmelse som er fjernet i den «nye» straffeloven.
    Alle kriminelle handlinger som skjer før 1. oktober vil bli behandlet etter den gamle straffeloven, siden lover ikke har tilbakevirkende kraft.

Medvirkning blir straffbart

Jusprofessor Alf Petter Høgberg ved Universitetet i Oslo regnes som en av Norges fremste i strafferett og straffeprosess. Han er helt enig med justisministeren i at man kunne ha innført straffeloven mye tidligere.

— Den største endringen er at det er gitt et generelt medvirkeransvar. Det vil si at man nå kan dømmes for medvirkning til alle lovbrudd. I dag er det slik at det må stå i loven at medvirkning er straffbart – eller at det man har gjort er en så direkte handling at man kan regne som hovedmann, sier Høgberg.

Han legger til at det er språklige moderniseringer, flere straffeskjerpelser og andre innholdsmessige endringer i den nye loven.

Hverken Grete Faremo eller Knut Storberget har vært tilgjengelig for kommentar. Heller ikke Aps kommunikasjonsavdeling greide å finne juspolitikere i Ap som ville kommentere denne saken lørdag.

Les også

  1. Brukte 200.000 på internreklame for skrotet IT-prosjekt

  2. Straffen for familievold økes fra seks til femten år 1. oktober

  3. Slik påvirker de nye lovendringene deg