Norge

Forsvarssjefen vingeklippes for milliarder

Forsvarssjefen fratas ansvaret for å håndtere kjøp av våpensystemer. Beslutningen er tatt uten at den militære ledelsen er spurt.

Både forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og Petter Jansen, sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), ble tatt på sengen da Regjeringen fratok dem ansvar for håndtering av våpenkjøp og tilhørende forvaltning.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Hvert år kjøper Forsvaret våpen og annet materiell for milliarder av kroner. Kjøpene håndteres av Forsvarets egen logistikkorganisasjon (FLO) og en militært dominert avdeling i Forsvarsdepartementet.

Det blir det nå slutt på.

De militære med forsvarssjefen i spissen fratas ansvaret, som overlates til en sivil avdeling i departementet.

Dette sender sjokkbølger inn i Forsvaret. Ikke minst fordi beslutningen er tatt uten at forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen eller FLO-sjef Petter Jansen er spurt til råds.

«Direkte underlagt Forsvarsdepartementet»

Det var tirsdag ettermiddag at forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) sendte ut en pressemelding der det het at «Regjeringen vil etablere en egen etat under Forsvarsdepartementet for å styrke materiellforvaltningen og materiellinvesteringene i forsvarssektoren.»

Det sto også at:

«Den nye etaten skal skilles ut fra Forsvaret og være direkte underlagt Forsvarsdepartementet.»

I praksis risikerer forsvarssjefen å miste ansvaret for håndteringen av nesten en tredel av Norges forsvarsbudsjett, som i 2014 var på ca. 39 milliarder kroner. FLOs budsjett var på nesten 13 milliarder, og materiellinvesteringer utgjør den desidert største andelen.

Forsvarssjef fikk beskjed etter at vedtak var gjort

Etter det Aftenposten erfarer ble Bruun-Hanssen først mandag varslet, om det som av forsvarskilder beskrives som en grov vingeklipping.

Som forsvarssjefen sier i en sjeldent klar kommentar til Aftenposten:

— Jeg er overrasket over beslutningen. Den baserer seg ikke på en fagmilitær anbefaling og jeg har ikke vært involvert i prosessen som ledet opp mot beslutningen.»

At beslutningen tas uten at Bruun-Hanssen er rådspurt skjer til tross for at Eriksen Søreide som leder av Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget sterkt kritiserte den rødgrønne regjeringen for nærmest å kneble forsvarssjefen.

Hun uttalte at det var svært vanskelig å få tak på hva som var forsvarssjefens millitære råd, om det ene og det andre, før daværende regjering tok sine beslutninger.

Dette skjer også etter at Eriksen Søreide valgte åpenhet i og rundt Forsvaret som sin første kampsak etter at hun hadde overtatt som forsvarsminister.

Eriksen Søreide ønsker ikke å kommentere noen sider ved de militære reaksjonene på beslutningen som er tatt.

«Mistillit og vingeklipping» av forsvarssjefen

Aftenposten har vært i kontakt med en rekke kilder i og utenfor den militære delen av Forsvaret. Her gis det unisont uttrykk for følgende oppfatning:

Grepet departementet og dermed Regjeringen tar innebærer ikke bare en grov vingeklipping av forsvarssjefen. Det innebærer en mistillit. Departementet har ikke tro på at Forsvaret selv er i stand til å håndtere materiellinvesteringene og forvaltningen som hører med.

Skepsisen i departementet skal blant annet ta utgangspunkt i forsinkelser og overskridelser rundt flere store innkjøp av milliardmateriell de siste årene. I løpet av et tiår har Forsvaret enten kjøpt eller skullet kjøpe fregatter til Sjøforsvaret, lastebiler og artilleri til Hæren og helikoptre til Luftforsvaret.

Departementet mener de kan gjøre jobben bedre selv.

Tre toppbyråkrater skal ha gjort flere forsøk på å få overført makt

Overfor Aftenposten pekes tre toppbyråkrater i departementet ut som en gruppe som i flere år har arbeidet for å få gjennomført endringen som nå finner sted.

afp000870143-B2YFPkDbY2.jpg

De tre, assisterende departementsråd Morten Tiller, ekspedisjonssjef Fridthjof Søgård og ekspedisjonssjef Anders Melheim, skal ha forsøkt å overtale flere forsvarsministre og forsvarssjefer til å få overført ansvaret for materiellinvesteringer— og forvaltning til sivil side, uten å lykkes.

Dette får Aftenposten bekreftet fra flere hold. Fra militær side kritiseres Eriksen Søreide for at hun har «gitt etter».

Forsvarssjefen skal få bedre tid til andre ting

I pressemeldingen forklarer Eriksen Søreide grepet som er tatt med et ønske fra Stortinget fra 2004 om å få vurdert en egen etat under Forsvarsdepartementet. Også en egen utredning om FLO fra 2008 hentes frem som en begrunnelse.

Ifølge pressemeldingen forkorter og forenkler styrings- og ansvarslinjene nå slik at «den strategiske styringen av materiellinvesterings- og forvaltningsområdet blir forbedret. Over tid vil også omorganiseringen bidra til å bedre utnytte midlene sektoren har.»

Og videre:

«Forsvarssjefen får også rendyrket sin fagmilitære rolle og ytterligere viet sin oppmerksomhet mot utvikling og styring av den militære organisasjonen, styrkeproduksjon, operasjoner og operativ logistikk. Forsvarssjefen vil som i dag ivareta de militærfaglige vurderingene i investeringsporteføljen.»

Ifølge departementet skal altså Bruun-Hanssen få bedre tid til å drive med andre ting, Forsvarets kampkraft skal økes, og forsvarssjefen skal selvsagt fortsatt ha en betydelig innvirkning på hva slags materiell Forsvaret skal få.

Dette spurte Aftenposten forsvarssjefen om

Men det er altså ingen begeistring å spore hos Bruun-Hanssen.

Dette var spørsmålene Aftenposten stilte ham onsdag:

- Kan dette tolkes som mistillit til og/eller vingekipping av deg?

- Hvordan oppleves det å bli informert dagen før den nye etaten offentliggjøres?

- Er dette en ordning du ønsker velkommen, eller ikke?

Svaret lyder altså:

«Jeg er gjort kjent med dette arbeidet, men er overrasket over beslutningen. Den baserer seg ikke på en fagmilitær anbefaling og jeg har ikke vært involvert i prosessen som ledet opp mot beslutningen.»

Det militære har mistet stadig mer makt

Grepet som nå tas føyer seg inn i rekken av flere som er tatt der Forsvarssjefen og den militære delen fratas makt, mens departementets makt vokser tilsvarende.

  • I 2006 sørget departementet for å flytte hele den militære ledelsen inn i eget hus, og gjøre forsvarssjefen til en ren etatssjef under det som kalles Integrert strategisk ledelse (ISL).
    Dette var for øvrig et grep Eriksen Søreide som opposisjonspolitiker stilte spørsmål ved, og lovet en grundig gjennomgang av om hennes parti kom til å overta makten.
  • Deretter ble det politiske og det militære informasjonsapparatet slått sammen i «Felles kommunikasjonsenhet», ledet av politisk side.
    Kun iherdig motstand fra daværende forsvarssjef Sverre Diesen forhindret at forsvarssjefen mistet egne talsmenn.
  • Så ble forsvarssjefens nærmeste medarbeidere, sjefene for Luft- og Sjøforsvaret, Hæren og Heimevernet, flyttet ut av felles lokaler og rundt om kring i landet.
    Fra militær side ble dette oppfattet som at forsvarssjefens maktbase ble svekket ytterligere.

Daværende forsvarssjef Harald Sunde forsvarte likevel åpent denne ordningen.

Maktkampen som har pågått i flere år

Flere fremholder at det i årevis har pågått en maktkamp mellom byråkratiet i departementet, ledet av de tre nevnte nøkkelpersonene, og den militære ledelsen. Nå er maktforholdet ytterligere forskjøvet.

Det er heller ikke første gang det står sterk strid mellom departementet og det militære. I januar omtalte Aftenposten en rapport der FLO slo alarm om at innføring av et nytt altomfattende datasystem og tempoet i innføringen kunne komme til å lamme Forsvaret.

Eriksen Søreide: Ønsker ikke å kommentere saken

FLO er nesten halvert de siste årene, fra 4717 til 2743 bare fra 2010 til 2014.

Ifølge departementets pressemelding innebærer den nye omorganiseringen ikke nedbemanning eller at avdelinger skal legges ned. Utskillingen av en etat «er en ren organisatorisk endring».

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide ønsker ikke å kommentere saken ut over å vise til to avsnitt i pressemeldingen, nemlig:

«I 2004 fattet Stortinget et vedtak der regjeringen ble bedt om å utrede en ny etat under Forsvarsdepartementet med et helhetlig ansvar for den utøvende delen av Forsvarets investerings- og innkjøpsvirksomhet. I 2008 ble det gjennomført en omfattende utredning om FLO, så dette har vært en lang og grundig prosess, sier forsvarsministeren.

Materiellinvesteringer blir et stadig mer strategisk viktig område, og det er avgjørende å kunne se dette i sammenheng med andre strategiske områder for utviklingen av forsvarsevnen.»

Hverken Anders Melheim eller Fridthjof Søgård ønsker å kommentere saken. Departementet har på vegne av Aftenposten rettet henvendelser til Morten Tiller per telefon og sms, uten å ha fått tilbakemelding.

Les også

  1. Her er anklagene mot Forsvarets nye datasystem

  2. Forsvarssamarbeid mellom Norge og Sverige slår sprekker

  3. - Ekteskap på bristepunktet

  4. Forsvar på etterskudd

Les mer om

  1. Forsvaret