Slik vil Regjeringen ha fremtidens forsvar
Forsvarsbudsjettet økes med 172 milliarder over en 20 års periode, og det blir økt aktivitet i alle forsvarsgreiner. Samtidig foreslås 11 militæranlegg lagt ned.
- Regjeringen la fredag frem nytt forslag til langtidsplan for Forsvaret.
- Her finner du Regjeringens forslag til morgendagens forsvar, punkt for punkt.
- Her kan du studere konsekvensene for Forsvaret, ut fra Aftenpostens vurdering.
- Her kan du sammenligne Regjeringens forslag med det forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la frem i fjor høst.
- Regjeringen har stort sett valgt å følge forsvarssjefens
anbefaling. - Norge forblir minst like avhengig av NATO som før, men skal også kunne gi mer til NATO.
- Det rustes til kamp i Stortinget: Varsler nye slag om forsvars-nedleggelser
Her forsvinner militære baser - andre bygges opp:
Langtidsplanen foreslår å legge ned 11 større og mindre anlegg. Totalt medfører dette en avhending av over 470.000 kvadratmeter bygningsmasse.
- Nedleggelse på Kjeller: Regjeringen vil legge ned Forsvarets virksomhet på Kjeller ved Lillestrøm. Det foreslås en gradvis avvikling av den militære flyplassen samtidig med avviklingen av F-16-flyene i 2020-2022. Forsvarsmateriells virksomhet foreslås flyttet til Kolsås og Sessvollmoen.
- Setnesmoen leir i Rauma legges ned.
- Andøya, der Orion-flyene holder til i dag, beholdes som base ut flyenes levetid.
- Flere baser ved Harstad avvikles.
- Kutter i Horten: Regjeringen vil redusere Forsvarets virksomhet på Karljohansvern i Horten, mens Vealøs videreføres som trenings- og beredskapssenter for spesialstyrkene.
- Nedleggelse av Kystjegerkommandoen og Taktisk båtskvadron i Harstad: Trondenes og Harstad Syd foreslås nedlagt i løpet av 2018.
- Bodø får hjelp: Bodø som by var fortvilet over å skulle miste den store
kampflybasen. Nå lover Regjeringen at Forsvaret skal hjelpe til med å
finansiere flytting av dagens lufthavn ca en km, og at arealer som frigjøres skal kunne selges til private.
Dette er konsekvensen:
- Værnes var i sin tid en helt sentral utdanningsarena for Luftforsvaret. Nå blir basen ved Stjørdal i Nord-Trøndelag et stort knutepunkt for utdanning både for Heimevernet og andre deler av Forsvaret.
Hæren: Litt tyngre skyts - forblir liten og sårbar
Dette vil Regjeringen:
- Alle avdelinger i hæren i dag blir videreført
- Økt aktivitet
- Bedre etterretning
- Grensevakt i nord får tilført ett jegerkompani.
- Regjeringen plasserer en styrke med viss slagkraft i Finnmark.
- Hæren fremstår likevel som den store taperen. Det heter at det skal satses på Hæren, men satsingen består i praksis av å ta inn etterslep på vedlikehold og "rette opp mangler i beredskapsordningen". Regjeringen skal komme tilbake med en "særskilt utredning av landmakten".
Dette er konsekvensene:
- Grensevakten blir mer synlig. Patruljeringen langs grensen mot Russland blir mer effektiv.
- En hæravdeling med noe tunge våpen og i hovedsak profesjonelle soldater ved Porsangermoen byr på reell stridskraft. Norge får en hærstyrke i Finnmark som vi ikke har hatt på mange år, og markant større kampkraft i Troms.
- Egne helikoptre for spesialstyrkene gir et betydelig løft for Norges skarpeste soldater. Helikoptrene skak også stå på beredskap for politiet.
- Regjeringen beskriver at de nye redningshelikoptrene, Augusta Westland 101, skal gi støtte til Hæren. De kan flytte mange over store avstander. Men hvordan helikoptrene skal kunne samarbeide med, og øve med, Hæren i fredstid, sies det lite om.
- Forsvaret hadde i 2015 mindre kampkraft enn i 2014.
Det var ikke kritikere av Forsvaret som konkluderte med dette.
Men:
- Styrken blir så liten, og området den skal operere i så enormt, at dette handler om en militær knyttneve. Alene vil avdelingen ha liten utholdenhet.
- I dag trener russiske styrker på å fly inn tunge hæravdelinger og slippe stridsvogner i fallskjerm. Også Norge forbeder seg på slippe panserede kampvogner i fallskjerm, men kapasiteten innenfor lastefly er liten.
- Grensevakten er en lett infanteriavdeling, en patruljeavdeling uten tunge våpen. Den er uten evne til å stå imot en seriøs angriper.
- Hæren vil i all overskuelig fremtid være så liten i antall hoder at den ikke kan holde på et geografisk område av noen betydning, over tid. I dag fremstår utholdenheten nesten uforenlig med den tiden NATO angir at behøves for å komme Norge til unnsetning.
- Nå i juni la Forsvaret ut denne skrytevideoen:
Den viser skarpskyting med stridsvogner.
Dette foreslo forsvarssjefen:
Hæren skal være mer til stede i Finnmark, og øke kampkraften i Troms. Grensevakten mot Russland styrkes, en «stridsgruppe» med stridsvogner, andre pansrede kjøretøy og noe ildkraft plasseres på Porsangermoen. Avdelingene som skal bytte på å være i Finnmark har i hovedsak profesjonelle soldater.
Forsvarets militærpolitiavdeling og Forsvarets hundeskole overføres til Heimevernet.
- Om kort tid er norske spesialsoldater på plass i Jordan og Syria for å trene syriske opprøre som skal slåss mot IS.
Sjøforsvaret - en av landets beste soldatavdelinger avvikles
Dette er Regjeringens svar:
- Sjøforsvaret får nye ubåter. Det blir den største investeringen.
- Kystjegerkommandoen: Kompetansen skal videreføres i Sjøforsvaret, spesielt bordingskompetansen (soldater som kan borde skip og plattformer). Taktisk båtskvadron legges ned.
- MTB-båtene skal på sikt forsvinne. Anslagsvis i 2025.
- Kystvakten får tre nye havgående båter.
- NH90-helikoptere skal stasjoneres på Haakonsvern.
- Kystvaktbasen på Sortland i Vesterålen legges ikke ned. Dette er i strid med anbefalingen fra forsvarssjefen.
Dette er konsekvensen:
- At marinen skal seile mer, ikke minst de første årene, er et stort pluss.
- Når fregattene måtte få nye NH90-helikoptre om bord blir de langt mer slagkraftige enn i dag, og Norge får en sårt savnet evne til å jakte på ubåter.
- Nye ubåter innebærer i seg selv massiv kampkraft.
- I mars tok en lastebilsjåfør på Vestlandet video av det han antok var en fremmed ubåt, i Dalsfjorden i Sunnfjord.
Etter flere ukers undersøkelser av videoen trakk Forsvaret denne konklusjonen.
Men:
- Forsvinner MTB-båtene vil Norges kampmarine i praksis bestå av fem skip, hvorav ett til to har seilt samtidig, frem til nylig, og der tre til fire i fremtiden skal kunne være i sving, samtidig.
- Tanken er at en fiende skal holdes lenger unna, langs kysten, og at Norge skal kunne klare seg uten de lynhurtige båtene som er spesialdesignet for å operere langs norskekysten.
- I tillegg kommer ubåtene, som utgjør en betydelig militær trussel, men som er lite egnet til å drive med synlig suverenitetshevdelse på vegne av Norge. Med fire i stedet for seks ubåter krymper aksjonsradiusen kraftig. Ubåter beveger seg tregt, og skal operere i enorme havområder.
- Ved å avvikle Kystjegerkommandoen helt, hadde Forsvaret mistet en av sine best trente avdelinger. De hadde mistet en i dag suveren kunnskap om nærområder langs kysten, og en styrke som kan gi allierte soldater beskyttelse ved ankomst til Norge. Nå skal deler av kompetansen ivaretas, men KJK som en samkjørt enhet foreslås nedlagt.
- Hele flåten av de nye NH90-helikoptrene skulle vært på plass for mange år siden. Bare noen få er imidlertid på plass. De skal etter planen plasseres om bord på kystvaktfartøy.
Dette foreslo forsvarssjefen:
Kystjegerkommandoen og Taktisk båtskvadron legges ned. Den delen av oppdraget som går på overvåking, målidentifisering og «målfølging» i kystsonen overtas av droner, kompetansen på bording og beskyttelse av overflatefartøy skal «videreføres».
De lynraske, norskbygde MTB-båtene kuttes ut når de nye F-35 kampflyene er klare med missilet JSM.
De nye NH90-helikoptrene får et nytt oppdrag når de også skal assistere spesialsoldatene fra Sjøforsvaret i Kystjegerkommandoen.
Flere baser i Sjøforsvaret, blant annet ved Harstad, legges ned. Virksomheten samles i Ramsund vest for Narvik.
Kystvakten flyttes fra Sortland til Ramsund, staben i Kystvakten flyttes til Haakonsvern ved Bergen.
Sjøforsvaret skal få fem besetninger til de største krigsskipene, fregattene, slik at fire kan være i sving og være mer til stede i nord.
Dagens seks ubåter erstattes med fire nye, med til sammen fem besetninger.
Luftforsvaret: Norges viktigste våpen blir svekket over flere år
Dette er regjeringens svar:
- Nye patruljefly skal erstatte Orion.
- Fortsetter planene for F-35 (52 fly) og helikopteret NH90.
- Styrker luftvern på Ørlandet.
- Sjefen for luftforsvaret forblir på Rygge i Østfold.
Dette er konsekvensen:
- Ikke bare vil de enorme summene til innkjøp, bruk og vedlikehold av F-35 prege Forsvaret nå og i titalls år fremover.
- I tillegg kommer usikkerheten som stadig gjør seg gjeldende om flyet vil oppnå planlagt stridsevne. Til tross for oppmuntrende tilbakemeldinger fra de norske pilotene som nå prøveflyr F-35 i USA er man fortsatt langt unna.
Men kanskje enda verre:
- Etter at de første F-35 flyene lander i Norge høsten 2017 vil det gå år før flyene kan overta oppgavene som F-16 har i dag. I overgangen mellom F-16 og F-35 blir Norges desidert viktigste våpen, kampfly-flåten, betydelig svekket.
- Norske flybaser har i dag fortvilet lite luftvern. Dette, sammen med det faktum at Norge samler nesten alle kampfly på Ørland utenfor Trondheim, og at land som Russland har langtrekkende, uhyre presise missiler, gir sårbarhet.
Dette foreslo forsvarssjefen:Innfasing av nye kampfly vil medføre en planlagt redusert operativ evne i overgangsfasen. I denne perioden vil F-16 fortsatt utgjøre hovedtyngden i kampflystrukturen. For å sikre et minimum av operativ evne i den mest kritiske perioden, blir det lagt vekt på å tilføre nok ressurser til å drifte F-16 samtidig som F-35 innfases.
Luftforsvaret må operere fra baser som har nødvendig sikring og beskyttelse. I den forbindelse vil Luftforsvaret styrke baseforsvaret med moderne overvåkingsteknologi. Det etableres balanserte sikrings- og beskyttelsestiltak på kampflybasene, og en viss evne til å reparere rullebaner og andre flyoperative flater gjeninnføres.
Luftvernet skal styrkes.
Heimevernet
Dette er regjeringens svar:
- Får 35.000 soldater. Det er 5000 flere enn forsvarssjefen anbefalte.
- Forsvarssjefen fikk ikke ja til 250 ekstra soldater i innsatsstyrken. Styrken forblir på 3000.
- Mye heimevernsutdanning flyttes til Værnes i Trøndelag.
- Sjøheimevernet legges ned.
Dette er konsekvensene:
- Dagens forslag innebærer en full omlegging av Heimevernet. Fra lokale hærstyrker med «fotavtrykk» og unik lokalkunnskap overalt i Norge, til styrker som skal kunne flyttes rundt.
- Kuttet ned til 30.000 er dramatisk. Når man da også vet at trening og øvelser for soldatene igjen kuttes og utsettes, får HV preg av papirtiger.
- Der HV skal styrkes mest, i Finnmark, sliter Forsvaret mest med å rekruttere HV-soldater.
- Mye av lokalkunnskapen blir svekket.
Dette foreslo forsvarssjefen:
Heimevernet kuttes fra 42.000 til 30.000 soldater. Sjøheimevernet legges ned.
Det skal satse mest på Heimevernet rundt Oslo og i Nord-Norge, spesielt i Finnmark. Titalls «HV-områder» andre steder i Norge legges ned.
Tallet på soldater i innsatsstyrkene, de best trente HV-soldatene, økes fra 3000 til 3250. Disse skal forberedes på å bli satt inn i andre deler av landet enn der de normalt trener.
Heimevernet i Finnmark skal også gjøres i stand til å bekjempe stridsvogner og ødelegge kommunikasjonssystemer.
Mer og mer baseres på det sivile samfunn
- Frakt av stridsvogner, annet våpenmateriell og store mengder soldater blir i fremtiden mer og mer basert på sivile selskaper.
- Det skal samarbeidet med det sivile samfunn når det gjelder transport,
smitteverntransport spesielt, bombeberedskap, rydding av eksplosiver og
redningstjeneste. Alt skal bli bedre.
Sjefer får nye titler
- I dag heter hærsjefen generalinspektør for Hæren. Det skal det bli slutt på. Nå skal det hete sjef for Hæren, for Sjøforsvaret etc, og sjefene skal lede styrkene langt mer direkte enn planen er i dag.
En høyskole
- I dag er det flere selvstendige krigsskoler, befalsskoler etc. Nå skal alt formelt samles i én høyskole, noe som skal gi en enklere administrasjon og gjøre utdannelsen mer helhetlig.
Mange må inn og inn igjen i Forsvaret
Som Aftenposten tidligere har skrevet må unge som gjennomfører førstegangstjeneste forberede seg på flere repetisjonsøvelser.
Det blir det som kalles "trenede reserver" som, skal fylle mange av stillingene som i dag ikke er besatt i det operative forsvaret, og dessuten overta roller som vernepliktige har i dag. Dette skal delvis baseres på frivillighet.
Vernepliktige skal nå "hovedsakelig" fylle roller i Garden, Grensevakten, vakt- og sikringsfunksjoner, poster i Kystvakten og være rekrutteringsmasse for yrkessoldater og Heimevernet.
- Her er forsvarssjefens forslag:
Dette foreslo Haakon Bruun-Hanssen i oktober 2015
- Mindre enn en tredel av forsvarsbudsjettet går til avdelingene som skal rykke ut noe skjer.
Det dokumenterte Aftenposten nylig. Les her om hvordan 49 milliarder kroner fordeles, i 2016.
- Tenker Norge feil og Finland riktig om sitt forsvar?
