Jentesprang med lange røtter

I dag skal jentene ha sin første offisielle trening i Liberec, og fredag skal de hoppe om VM-medaljer. Det er nytt. Men jentehopping er ikke noe nytt. På 30-tallet satte Nusse og Johanne både Norge og det amerikanske Midtvesten på hodet.

De var ikke så opptatt av at antrekket skulle ha liten luftmotstand deltagerne i det første Landsrend for Damer, som ble arrangert i Asker i l896. FOTO: SKIMUSEET I HOLMENKOLLEN

Men vi hopper 146 år tilbake og begynner med begynnelsen. Året er 1863, måneden januar, og vi er i Nordbybakken i Trysil. Det er hopprenn. Djerve menn svevet rundt ti meter gjennom den løse luft.

Men etterpå – under premieutdelingen – fant dagens mest historiske hopp sted. Det sto Ingrid Olsdatter Vestby for. Hun er den første kvinnelige skihopperen i historien. Om kvinnehoppings røtter i Norge er tynne og spede, er hun beviset på at de jammen er lange. Jentene har vært med fra begynnelsen.

For mens premieutdelingen er i gang i Nordbybakken, er en jente med «sit skaut og sit uldtørkle» på vei oppover bakken. Hun stopper litt, men så setter hun av sted, «og nedover bar det i lynende fart, ned til hoppet nederst i bakken, og over dette, og let og sikkert stod hun der hvor saa mangen spræk gut før havde tabt balancen. Men da fik hun ogsaa et rungende hurra – det første – fra mængden, der under hele hendes fart havde været ængstelig til mode. Sligt var aldrig før seet af en jente.»

Slik skildret Morgenbladet det første kvinnelige skihoppet vi kjenner til. 16 år gamle Ingrid fikk ikke være med i selve rennet – det var forbeholdt guttene, men hun fikk hoppe.

Møtte motstand.

Siden er det rapportert om hoppere i skjørt både her og der. I 1889 ble Asker Skiklubb stiftet, den første som tok opp kvinnelige medlemmer. Åtte år senere arrangerte klubben landsrenn med over 50 kvinnelige hoppere. Jentene var med, selv om det ikke falt i like god jord hos alle: «Forhaabentlig vil det ikke blive alminnelig, at Damer forsøger sig i at staa i Hop. Det er jo saa fristende at forsøge det, men det bedste – for alle Parter – vilde være at de fuldstændig afholdt sig fra denne Sport», skrev Laurentius Urdahl i Haandbog i Skiløbning i 1893. Torbjørn Yggeseth var ikke den første fra Asker som har vært skeptisk til kvinnehopping.

Men Johanne Kolstad og Hilda Nusse Braskerud fra Nordre Land brød seg ikke om sin tids skeptikere. Rundt 1930 var de en sensasjon og turnerte i både Norge, Sverige og Finland. Tusener møtte opp for å se deres oppvisninger, konkurransene var forbeholdt guttene. Jentene var prøvehoppere og pauseunderholdere.

Etter at de hadde imponert i den fryktede Nydalsbakken i Oslo i 1931, ble det et folkekrav at de to skulle få hoppe i Holmenkollen. Men i den konservative Skiforeningen møtte de veggen. Formann og major Finn Quale skal ha sagt at han ikke ville bære kvinnelik ut av bakken. Han slo fast at «her skal det ikke være noe sirkus».

Helter på prærien.

Men i Amerika ble det nettopp sirkus.

Der hadde de tradisjon for å reise rundt med spektakulære, sirkuslignende skishow. I 1933 ble jentene fra Nordre Land invitert over til «Norge Ski Club» i Chicago. Nusse fikk ikke lov til å reise av foreldrene, hun var 17 år, mens Johanne på 20 dro.

I Chicago ble hun en sensasjon da hun hoppet 45 meter. Paralleller ble trukket fra «Queen of Skis» til isens dronning, Sonja Henie. Men Johannes Hollywood-karrière kom ikke lenger enn til en kontrakt med en agent.

16 måneder varte hennes første Amerika-tur. Hun deltok i 25 renn og besøkte 36 stater. Siden ble det ytterligere tre turneer. I desember 1937 hoppet hun sammen med andre norske stjerner i selveste Madison Square Garden i et isshow som gikk to ganger om dagen i en hel uke og ble sett av 90000. Tre måneder senere, i Berlin, New Hampshire, gjorde hun karrièrens siste og lengste hopp. 72 meter hoppet hun, før hun tok amerikabåten «Oslofjord» hjem igjen. For godt.

Spede spirer.

I de neste tiårene var det stadig en og annen jente som forsøkte å ta opp arven etter Johanne. Men sus i serken ble det først med Anita Wold på 70-tallet. I 1974 brøt hun en viktig barrière da hun ble den første jenta som hoppet i Holmenkollen.

Herrene som ledet skisporten, mente at jentene var for få og for dårlige. Men for en gangs skyld var Norge forkjemper for en endring i skisporten og gikk i spissen for jentenes krav; jentene ville komme når de fikk noe å hoppe om.

Våren 2006 – etter to sesonger med kontinentalcup; verdenscupstatusen kommer kanskje neste sesong – vedtok Det internasjonale skiforbundet (FIS) at kvinnehopping skal inn på VM-programmet. Og nå skjer det. Til uken skal de hoppe om VM-medaljer. Men bare i normalbakken. Den stor bakken er fortsatt forbeholdt gutta. En stund til.

Men VM-hopping, det hadde vært noe for Ingrid, Johanne, Anita og alle de andre pionerene som har kjempet seg gjennom så mye på vei mot alle bakkers bunn.

Kilde: Karin Berg: Hopp, jenter – hopp (Schibsted Forlag)

Les også

Nivået blir bare bedre og bedre

Johanne Kolstad i et luftig svev. Bildet skal være tatt i Oslo, men ikke i Holmenkollen, for der slapp hun aldri utfor.
Johanne Kolstad og Hilda Nusse Braskerud skapte furore i mellomkrigstiden.
Ingrid Olsdatter Vestby, den første kjente, kvinnelige skihopperen.