Frykter tarmkreft, betaler for undersøkelsen selv
Mens helsemyndighetene planlegger offentlig tilbud om tarmscreening, opplever private sykehus kraftig vekst. Kristin Egeness Gelsdorf (44) betalte 5500 kroner for å få svar.
Kristin Egeness Gelsdorf (44) hadde lenge slitt med treg mage og begynte å bekymre seg for om det kunne være noe alvorlig galt.
Hun er sykepleier og kjenner til de lange ventelistene til offentlige spesialister. Derfor bestemte hun seg for å betale for en tarmundersøkelse fra egen lomme.
– Jeg var hos fastlegen og fikk noen avføringsmidler, men det hjalp bare kortvarig. Da bestemte jeg meg for å betale for en undersøkelse privat. Jeg ville ikke gå hele sommeren og ha det i bakhodet, mens jeg ventet på en undersøkelse i det offentlige, sier Gelsdorf.
Det finnes ingen godkjent medisin mot et todelt helsevesen | Trine Eilertsen
70 prosent økning på fire år
Stadig flere gjør som Gelsdorf. Ved den private sykehuskjeden Aleris har antall pasienter som selv betaler for en undersøkelse av mage og tarm, økt med 70 prosent de siste fire årene.
Aleris er en av de største private aktørene på markedet.
Langvarig kamp: Kreftforeningen vil ha tarmkreftscreening
Ifølge Kreftregisteret ligger Norge på verdenstoppen i forekomst av tarmkreft. 4268 kvinner og menn i Norge fikk denne kreftformen i 2015. Samtidig som forekomsten øker, lever mange av dem som får tykk- og endetarmskreft, lenger.
Forekomsten av tykk- og endetarmskreft er blitt mer enn fordoblet etter krigen, både hos kvinner og menn. I 2015 var det langt flere kvinner enn menn som fikk tykktarmskreft, mens det var en overvekt av menn som fikk endetarmskreft.
En undersøkelse av tarmen innebærer ofte koloskopi. Det er en undersøkelse av hele tykktarmen der en bøyelig fiberoptisk slange føres inn i tarmen. Legene kan da inspisere tarmens innside og overføre bilder fra kroppens indre til en skjerm.
Grafen under viser antall undersøkelser ved Aleris. Den røde grafen viser pasienter som har fått dekket undersøkelsen av det offentlige, den blå viser antall pasienter som har betalt selv.
Personer i faresonen får tilbud av det offentlige
I dag er det kun personer med indikasjon på sykdom eller økt sannsynlighet for å få tarmkreft som får tilbud om koloskopi av det offentlige. Dette gjelder personer som har flere tilfeller av tarmkreft i familien, personer med enkelte andre tarmsykdommer eller personer som tidligere er behandlet for tarmkreft.
- Helene Skjeggestad: Det utføres for mange helsekontroller.
Helsedirektoratet planlegger et nasjonalt tarmkreftscreeningprogram som vil omfatte hele landet. Prioriteringsrådet har landet på en foreløpig konklusjon om at det bør innføres, men ikke hvordan det skal organiseres.
Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet i Helsedirektoratet, sier at personer med normal risiko for å få tarmkreft, i dag ikke har et generelt tilbud om tarmkreftscreening i det offentlige.
– Det pågår et pilotprosjekt for denne gruppen i sykehusområdene Østfold og Vestre Viken. Videre skjer nå en planlegging, i Helsedirektoratets regi, av et nasjonalt tarmkreftscreeningprogram som vil omfatte hele landet, sier Tveit.
Betalte for å slippe å vente
Kristin Egeness Gelsdorf er glad hun betalte for en privat koloskopi-undersøkelse, selv om hun måtte ut med 5500 kroner.
– Jeg ringte til Aleris en fredag og de tilbød meg en time allerede mandag. Heldigvis viste koloskopi-undersøkelsen ingenting alvorlig. Nå kan jeg ta en skikkelig sommerferie uten at jeg må å gå og bekymre meg, sier Gelsdorf.
Direktør i Aleris, Grethe Aasved tror økningen i henvendelser reflekterer en generell trend: Stadig flere ønsker å bruke av private midler på helsen.
– Flere vil ivareta egen helse og vet mye om hvordan de skal gjøre dette. De er ikke lenger avhengig av en leges råd. Folk er klar over at tidlig diagnostikk ofte er avgjørende ved alvorlig sykdom sier Aasved.
Hun tror at når det gjelder undersøkelser for tarmkreft generelt, kjenner mange til myndighetenes anbefalinger om tarmkreftscreening.
– Men de vil ikke vente til det faktisk blir innført i det offentlige. Folks betalingsvilje øker når det gjelder egen helse. Helsen er jo det viktigste vi har – og det er mange av oss villige til å investere i – alt fra helsetjenester til personlig trener. Dessuten er prisen lav i forhold til mange andre tjenester man er vant til å betale for, mener Aasved.
Aleris opplever at folks betalingsvilje øker på mange områder. Grethe Aasved forstår ikke helt debatten om at vi er på vei inn i et todelt helsevesen, hun mener det har eksistert lenge.
– Men det er blitt mye tydeligere etter at kreftområdet er blitt en viktig del av debatten. Tidligere assosierte man private helsetjenester med mer banale lidelser, men nå er det todelte helsevesenet tydelig også der det handler om liv og død.
Allmennlege og tidligere leder for Allmennmedisinsk forening, Gisle Roksund, er skeptisk til Aleris’ tilbud.
– Jeg tror en viktig årsak til økningen skyldes at veldig mange i den medisinske verden, og spesielt de kommersielle aktørene, underkommuniserer farene og ulempene ved helseundersøkelser av friske mennesker. Aasved sier: «Folk er klar over at tidlig diagnostikk ofte er avgjørende ved alvorlig sykdom».
Roksund mener dette forsterker myten om at det alltid er best å oppdage sykdom tidlig. Det er ikke slik. Denne type tenkning fører uvegerlig til en betydelig grad av overdiagnostikk, overutredning og overbehandling.
Ifølge Roksund er det vist at generelle helseundersøkelser hverken påvirker sykelighet eller dødelighet.
– Tilbud som for eksempel eksklusive helseundersøkelser, som Aleris tilbyr, er etter min oppfatning å kaste folk blår i øynene. Det høres flott og eksklusivt ut, men er egentlig ganske verdiløst, sier Roksund.
Aleris mener det er godt dokumentert at screening reduserer forekomst og dødelighet av tarmkreft.
– Fordelene ved screening er altså ikke noe Aleris eller andre kommersielle aktører har funnet på. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder forekomst av tarmkreft. Symptomene oppdages ofte sent, og da med dårligere effekt av behandlingen. Oppdages tarmkreft tidlig, trengs ofte mindre omfattende behandling, og det gir mindre seneffekter og bedre livskvalitet, sier Grethe Aasved.
