– Nå føler jeg virkelig at det er noe på gang

NAMDALSEID (Aftenposten): 504 dager etter seieren i Høyesterett var ingenting forandret. Så lenket Greta Thunberg og aktivister seg fast i regjeringskvartalet. Reineierne på Fosen håper presset vil sette fart på saken.

Hun hadde akkurat kommet ned fra fjellet etter et par dager uten dekning. På Instagram var det dukket opp en melding.

«Vi har okkupert Olje- og energidepartementet», skrev Ella Marie Hætta Isaksen.

– Jeg tenkte: Hva skjer nå? sier Sissel Stormo Holtan (42). Hun er en av tre eiere i Nord-Fosen sidasidaEn siida er på nordsamisk en gruppe av en eller flere familier, som ofte er i slekt, og som driver reindrift med en samlet reinflokk. En av seks eiere som 504 dager tidligere vant over staten i Høyesterett.

En enstemmig rett fastslo at etableringen av to vindkraftanlegg i deres beiteområder på Fosen brøt med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Det var en krenkelse av deres rett til kulturutøvelse, slo retten fast.

Men seieren har så langt ikke hatt noen praktisk effekt for reineierne. Vindturbinene produserer i fullt driv. Reinen skyr sitt tidligere favorittvinterbeite. Og dialogen med Olje- og energidepartementet om hvordan dommen skulle følges opp, sto fast.

Så tok det fyr. Aktivister fra Norske Samers Riksforbund Nuorat og Natur og Ungdom inntok departementet. Så kom Greta Thunberg. Og reineierne på Fosen ante ingenting om planene.

– De har ikke snakket med oss. Jeg ble overrasket og litt rørt. Jeg tenkte herregud, det er for oss de gjør dette, sier Holtan.

Hun fikk sitt første øremerke da hun var 10. Både onkelen og faren og farfaren har drevet reindrift på Fosen. Nå har Sissel og kusinen Elise Holtan Årbogen overtatt fedrenes sida-andeler.

Etter at Greta Thunberg lenket seg sammen med aktivistene i regjeringskvartalet, har historien om de små familiebedriftenes kamp mot vindmøllene gått verden rundt.

– Det ble et alvor til kjør, sier kollega Terje Haugen i Nord-Fosen sida.

Han går rundt i stuen i Namdalseid med handsfree på øret. Her har reineierne etablert en slags operasjonssentral. Mens telefonen stadig ringer, disker han opp med reinburgere til journalistene som plutselig renner inn døren. I årevis har han kjempet mot vindkraftutbyggingen. Nå håper han presset mot regjeringen kan sette fart på sakene.

– Jeg er 100 prosent sikker på at vi før eller senere vinner frem. Norge kan ikke stå oppreist og med rak rygg i dette når vi har en høyesterettsdom på vår side og dere ser hvordan ungdommen står på, sier han.

Høyesterettsdommen fastslår at konsesjonen til vindkraftverkene bryter med menneskerettighetene. Men den sier ikke noe om hva som skal skje med vindturbinene.

Reineierne og aktivistene mener de må rives. Regjeringen vil at de skal stå. Byggingen av de to vindkraftverkene har kostet over seks milliarder kroner. Og de produserer strøm nok til hele Trondheim by.

De jobber med å hente inn ny kunnskap og finne såkalte «avbøtende tiltak» som gjør det mulig å drive reindrift i områdene vindkraftverkene står. Det mener reineierne både sør og nord på Fosen at er umulig.

De har hatt flere møter med departementet etter dommen falt. Men selv Støre innrømmer at situasjonen er fastlåst.

Stans løser bare litt

Høyesterett har allerede slått fast at å gjerde reinen inn på vinteren og fôre den ikke er et alternativ. Vindkraftleverandørene har foreslått å stanse driften i perioder. Men det løser bare litt av problemet:

Grove masser gjør det vondt for reinen å gå. Veier bygget opp i terrenget og selve vindturbinene påvirker hvordan snøen legger seg. Og det er svært arbeidskrevende å få samlet flokken.

– Dessuten måtte de stoppet driften fra november til april. Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at det produseres mye kraft i den perioden, sier Haugen.

Vil du forstå Fosen-saken bedre? Slik påvirker turbinene reindriften:

Ikke en kamp mot vindturbiner

Det snakkes også om å finne alternative beiteområder. Men det finnes ikke på Fosen, sier Holtan.

– Da må de flytte oss over Trondheimsfjorden i så fall.

Hun viser til at det allerede er seks vindkraftverk i fjellene langs kysten til Fosen, i tillegg til de to striden står om nå.

– Jeg er ikke mot grønn energi, men må være måte på hvor mye vi skal bidra. Vi har 171 turbiner til sammen i Nord-Fosen sida. Så hvis de river 70, er det fortsatt 100 igjen, sier hun.

Reineierne sier de har mistet tilliten til Olje- og energidepartementet. De mener ansvaret for saken bør flyttes til Landbruks- og matdepartementet, som er fagdepartement for reindriften.

Hjemme på familiegården utenfor Namdalseid har Holtan og mannen bygget en diger lavvo og en stor innhegning til den aldrende bukken Svarten. Her underviser de skoleklasser om reindrift, og arrangerer selskaper.

Skjenkebevilling er på plass. Til sommeren åpner de uteservering, med utsikt over fjellene der reinflokken nå vandrer rundt i tåkeheimen.

Begge jobber i tillegg i perioder som lærere for å spe på inntekten. Man blir ikke rik av å drive reindrift på Fosen. Og de siste årene har et blitt færre dyr å slakte. Rovdyr er en del av forklaringen. Vindturbiner en annen.

– Vi har mye gode ideer og pågangsmot til hvordan vi kan tjene penger på den lille flokken vi har igjen, sier hun.

At det allerede er brukt seks milliarder på å bygge vindturbinene hun mener skal rives, tar hun med knusende ro. Regnestykkene om hvor mye det koster pr. person – eller pr. rein – likeså.

– Jeg mener vi har tatt en for laget, sier hun.

Beiteområdene har – basert på et ugyldig vedtak – vært ødelagt i mange år allerede. Og vil bli det i mange år fremover.

– Det er mye statistikk og prosent, og folk kan si hva de vil om at vi er seks familier, mens det er 151 turbiner. Men vi har gått våre runder i retten. Vi har ikke gjort noe ulovlig, og vi vant 11–0.

– Da kan jeg ikke forstå at noen kan si at de ikke kan gjøre noe, fordi de har brukt mye penger, sier hun.

For vil vi egentlig ha et samfunn der folk kan bruke enorme summer på å bygge uten tillatelse, uten at det får konsekvenser?

– Ett sted må grensen gå. Og nå har Høyesterett satt den grensen.