Én av to rektorer sier skolen har så dårlig økonomi at de må bryte loven

Rektor Michael Johnsen ved Berg skole i Trondheim har ikke nok lærere i klasserommet. En ny undersøkelse viser at halvparten av skolelederne ikke klarer å innfri lovpålagte oppgaver på grunn av stramt budsjett.

– Det er en større grad av slitasje på lærerne, samtidig som elevene har flere de slåss med om oppmerksomheten fra læreren, sier Johnsen.
  • Frøydis Braathen
    Frøydis Braathen

– De lovpålagte oppgavene våre og budsjettet vi får, går ikke opp, sier Michael Johnsen, rektor ved Berg skole i Trondheim.

Han forteller at skolen ikke klarer å innfri lærernormen, som sier at det skal være én lærer pr. 15 elever på 1.–4. trinn og én lærer pr. 20 elever på 5.–10. trinn.

– Det er heller ikke alltid skolen klarer å erstatte spesialpedagogiske timer som faller bort av ulike årsaker.

Begge eksemplene er lovpålagte oppgaver som skolen skal innfri. Problemet er at pengene i skolens budsjett ikke strekker til.

Johnsen forteller at det sliter på de ansatte når det er flere elever pr. lærer.

– Det er mer arbeid for lærerne å følge opp både det faglige og det sosiale i klasserommet. Det er en større grad av slitasje på lærerne, samtidig som elevene har flere de sloss med om oppmerksomheten fra læreren, sier Johnsen.

Johnsen er ikke den eneste rektoren som ikke har råd til å gjennomføre lovpålagte oppgaver.

  • I en undersøkelse gjennomført av Utdanningsforbundet kommer det frem at én av to (54 prosent) rektorer beskriver den økonomiske situasjonen som svært eller ganske dårlig.
  • Tre av ti (28 prosent) karakteriserer den som hverken god eller dårlig.
  • Det er særlig blant grunnskolene at situasjonen betegnes som dårlig. Seks av ti (59 prosent) ledere i grunnskolen svarer at den økonomiske situasjonen er svært eller ganske dårlig.

Større problemer i store kommuner

Undersøkelsen ble gjennomført etter at Cato Høve fortalte til Adresseavisen i vår at han tvinges til å bryte loven, fordi skolen ikke har nok penger.

I Utdanningsforbundets undersøkelse ble rektorer rundt om i Norge spurt om de kjenner seg igjen i situasjonen som trondheimsrektoren beskrev.

  • Én av to (50 prosent) rektorer svarer at skolens økonomi er så dårlig at de tvinges til å velge mellom hvilke lover de må bryte for å holde budsjettene.
  • Den andre halvparten (48 prosent) kjenner seg i liten eller ingen grad igjen i dette.
  • Det er hovedsakelig grunnskolelederne som kjenner seg igjen i beskrivelsen.

Mangel på penger for å gjennomføre lovpålagte plikter er dessuten et større problem i de store kommunene enn i små kommuner, viser undersøkelsen.

– Politikernes ansvar

Michael Johnsen forteller at det også er en utfordring at flere elever trenger spesialtilpasning enn tidligere, uten at skolene får ekstra midler til dette.

– Det kan for eksempel være elever med en grad av autisme, men som ikke får plass i en spesialklasse eller i et byomfattende tilbud, fordi kapasiteten ikke er tilpasset behovet. Mange får bare tilbud ved lokalskolen, som ofte ikke har det kompetansemiljøet som enkeltelever har behov for.

– Det er skoleeiers ansvar på både administrativt og politisk nivå at skolene klarer å gjennomføre lovpålagte oppgaver. Det er til syvende og sist politikernes ansvar, sier Johnsen.

KS: Kommunene nedprioriterer ikke skolene

Helge Eide, områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i KS, mener det ikke er grunn til å si at kommunene nedprioriterer skolene.

Han peker på at tall fra Utdanningsdirektoratet viser at 90 prosent av barneskolene innfrir lærernormen.

– Siden lærernormen ble innført, har vi sett en entydig positiv utvikling i andelen av skoler som innfrir kravet til antall lærere.

Han mener det er mange ledere i kommunesektoren som opplever at det er knappe ressurser, ikke bare rektorer.

– Selv om mange ledere i kommunene opplever at de må prioritere hardt, så er det ikke nødvendigvis slik at de må drive på en uansvarlig måte. Å benytte knappe ressurser på en best mulig måte, er en krevende, men viktig lederoppgave, sier Eide.