Norge

- Helsetilsynet mangler mot

Eksperter reagerer med vantro på at Helsetilsynet ikke slår ned på at en lege ved Molde sykehus opplevde å bli presset av overordnede da det gikk galt under en mandeloperasjon.

Daniel Flemmen Ødegård (2) fikk hjerneskade i kjølvannet av en mandeloperasjon. I etterkant opplevde en assistentlege press fra overordnede om å endre forklaring om hva som egentlig skjedde. Helsetilsynet sier det faller utenfor deres mandat å gripe inn i slikt press. Foto: Anita Grønland

  • Robert Gjerde

— Når Helsetilsynet ikke slår ned på slike hendelser bidrar det til at pasienter får mistillit til helsetjenesten, sier professor i helserett, Marit Halvorsen – én av tre eksperter Aftenposten har bedt om å vurdere Helsetilsynets foreløpige konklusjon i Daniel-saken.

— Dette kan ikke karakterisere som annet enn unnfallenhet. Helsetilsynet fortrenger virkeligheten, sier hun.

Opplevde press

I dokumentene i Daniel-saken fremkommer det at helsepersonell opplevde press og utskjelling fra overordnede rett før de skulle i politiavhør. En assistentlege, som var med under operasjonen av Daniel, opplevde besøkene fra en klinikksjef og anestesioverlege som «svært ubehagelige» og et forsøk på å få ham til å endre journalen.

Les A-magasinets artikkel om Daniel-saken her:

Les også

Daniel (2) døde etter en operasjon. Hva var det egentlig som skjedde?

Da Aftenposten brettet ut Daniel-saken i A-magasinet 20. juni i fjor, besluttet Helsetilsynet umiddelbart åopprette tilsynssak mot Molde sjukehus. Direktør i Helsetilsynet, Jan Fredrik Andresen, begrunnet det med «de nye opplysningene om press».

Samme konklusjon

Men da Helsetilsynets mandat for tilsynssaken ble kjent, viste det seg at Helsetilsynet ikke «fokuserte særlig» på «opplysningene om press». Helsetilsynet valgte å gjenoppta hele pasientbehandlingen — om Daniel fikk «forsvarlig behandling» den natten da det gikk galt, herunder avvikshåndtering og dokumentasjon.

Både politi og fylkeslege gransket dette i 2009, og henla sakene med den begrunnelse at ingen kunne lastes for Daniels død, til tross for feil som ble begått. Helsetilsynets konklusjon for to uker siden, ble den samme: Daniel fikk «forsvarlig behandling». Men samtidig fikk Molde sjukehus kritikk for to brudd på spesialisthelsetjenesteloven (se faktaboks).

Utenfor mandatet

Men presset som assistentlegen opplevde, ble ikke gjenstand for hverken kritikk eller tilsynsoppfølging, selv om Helsetilsynet legger til grunn, både i rapporten og overfor Aftenposten, at det hadde skjedd. Andresens begrunnelse for likevel ikke å gripe fatt i det, er at det faller utenfor Helsetilsynets mandat. Han sier dette er «en del av det psykososiale arbeidsmiljøet».

— Derfor går ikke vi inn i det. Men vi har påpekt ledelsens ansvar for at slik kommunikasjon ikke skal forekomme, sa Andresen til Aftenposten 5. juni.

Jan Fredrik Andresen Foto: Roald, Berit

Derfor har heller ikke Helsetilsynet gått inn i en annen episode, som er dokumentert, der klinikksjefen skjeller ut en overlege på Øre-Nese-Hals (ØNH), kaller vedkommende feig flere ganger i påhør av andre, angivelig fordi ØNH ikke innordnet seg klinikksjefens syn på saken. Til Aftenposten sier Andresen at man ikke gikk inn i den episoden fordi den falt "utenfor hovedfokuset", nemlig å avklare om Daniel fikk «forsvarlig behandling». Derfor ble heller ikke overlegen som kunne kaste lys over denne episoden avhørt, selv om vedkommende opprinnelig var innkalt.

— Han var ikke med under operasjonen, og ble derfor strøket av listen, sier Andresen.

- Kan ikke ha det slik

Klinikkdirektør Olav Røise ved Oslo universitetssykehus ble sjokkert da han leste Andresens uttalelser til Aftenposten 5. juni.

— Jeg lurte på om jeg leste riktig da direktøren sa at Helsetilsynet ikke kunne gripe inn eller mene noe om arbeidsmiljøet på Molde sjukehus.

Olav Røise. Foto: PRIVAT

Etter å ha satt seg grundig inn i rapporten sier han dette:— For meg er det helt åpenbart at Helsetilsynet må ta tak i dette. De skal ikke gå inn som konfliktløsere på Molde sjukehus, men de må klart og tydelig tilkjennegi at slike konflikter faktisk representerer en risiko for pasientene og at sykehuset må komme med tiltak for å gjøre noe med det. Vi kan rett og slett ikke ha det slik på norske sykehus.

- Hvorfor ikke?

— Fordi mange flere kan unngå feilbehandling dersom en slik ukultur tas tak i, f. eks. gjennom at Helsetilsynet bidrar til rutiner for hvordan man skal håndtere uenighet etter alvorlige hendelser.

Han mener at slikt press og dårlig samarbeidsklima, som Helsetilsynet selv beskriver i sin rapport, kan føre til at pårørende ikke får vite hva som skjedde. Og at helsevesenet ikke lærer av feil, som igjen går utover pasientsikkerheten.

Pasientsikkerheten lider

Daniels mor og far føler de har måttet slåss for sannheten for å få vite hva som egentlig skjedde da deres toåring døde.

— Jeg er en av svært mange i helsevesenet som har erfart at prestisje, konflikter og dårlig arbeidsmiljø faktisk har konsekvenser for pasientsikkerheten. Sykepleiere som er redde for å ringe vakthavende lege fordi de har erfart krasse tilbakemeldinger på tidligere vakter, er et typisk eksempel.

En del av Helsetilsynets begrunnelse for ikke å gripe inn er at assistentlegen ikke endret journalen etter de «svært ubehagelige» besøkene.

Det er ikke tidligere hevdet av noen, så vidt Aftenposten vet, at journaler er blitt endret i ettertid. Det er også «umulig» å gjøre uten å etterlate spor. Det helsepersonell i Daniel-saken fryktet, og gitt uttrykk overfor Aftenposten, er at helsepersonell i politiavhør – som startet rett etterpå – ikke fortalte den hele og fulle «sannhet» om hendelsen. Det har Helsetilsynet ikke vurdert.

- Henger ikke på greip

Anne Kjersti Befring – nå i permisjon fra jobben som direktør og sjefjurist i Legeforeningen mens hun er doktorstipendiat ved UiO – kommenterer det slik:

Anne Kjersti Befring.

— Handlinger kan være rettsstridige helt uavhengig av hvilke konsekvenser de faktisk får, sier BefringFagfolkene Aftenposten har snakket med reagerer på at Helsetilsynet beskriver og legger til grunn at en assistentlege har opplevd press, samtidig som Helsetilsynet, i konklusjonene, slår fast at «ingen av de involverte (…) kan gjenkjenne eller bekrefte at de har vært truet eller presset til å endre journalnotater» og at det er «uklart» for Helsetilsynet "hvem som har fremsatt denne påstanden».

— Dette henger ikke på greip, sier Røise.

- Inkonsistent konklusjon

— En inkonsistent konklusjon, sier Befring, og legger til:

— Det Helsetilsynet selv beskriver i sin rapport kan være ukultur som i seg selv høyner risikoen for pasientene. Dette handler om forsvarlig organisering. Tilsynet må påse at det er en trygghet for åpenhet om medisinske svikt og at alle ansatte er kjent med det ansvaret de har med å uttale seg overfor tilsynet og andre. Dette er et viktig grunnlag for tillit og for å kunne lære av feil i stedet for å skjule feil.

Uforstående

Professor Marit Halvorsen er uforstående til at Helsetilsynet mener det er utenfor deres mandat å gripe inn.

Marit Halvorsen Foto: Terje Heiestad

— De velger en innskrenkende tolkning av sitt mandat. Helsetilsynet kunne valgt en annen tolkning. Det ville vært offensivt, og bidratt til at ledelsen i foretaket ville forstått at de må bruke alle midler for å forhindre press mot helsepersonell. Men de velger ikke å gjøre det. Det får konsekvenser for pasientsikkerheten.- Dette er en sykdom som helsevesenet lider av. Det starter på toppen, og smitter nedover, sier Halvorsen.

«Liksomundersøkelse»

— Det ser ut som Helsetilsynet ikke har det nødvendige mot til å utnytte de kontrollhjemler som ligger der. Det er faglig svakt. Dette handler om å ta ansvar. Når Helsetilsynet ikke gjør det, blir dette en «liksomundersøkelse».

Hun mener det er ledelsen i helseforetaket som har det egentlige ansvaret når en klinikksjef og en overlege på Molde sjukehus oppsøker en assistentlege rett før han skal i avhør.

— De som forsøker å påvirke assistentlegen er nok redde for sitt eget skinn, fordi direktøren i helseforetaket er på nakken deres. Du skal være usedvanlig sterk og anstendig for å motstå et slikt press. Men det er ledelsen som har ansvaret for ukulturen. Den spres ut fra toppen og brer seg nedover i systemet.

Manglet rutiner for sikring av data

Bering sier det er positivt at Helsetilsynet har offentliggjort den foreløpige rapporten om Daniel-saken og ber om tilbakemeldinger før den ferdigstilles.

I denne operasjonsstuen ble Daniel operert. I bakgrunnen overvåkingsapparatet som inneholdt dataene som ble slettet. Foto: Carl Martin Nordby

Samtidig peker Befring på at Helsetilsynet ikke slår ned på at alle dataene fra operasjonen av Daniel ble slettet rett etterpå. Helsetilsynet mener det ikke er mulig å avklare sikkert hvordan dataene ble slettet, men finner likevel ikke holdepunkter for at noen aktivt har fjernet opplysningene for å skjule hva som skjedde. Den rettsoppnevnte sakkyndige i saken i 2009, Jens B. Grøgaard, sa at det var «klart uheldig» for hans arbeid at disse dataene var slettet.

Riksadvokatens oppfordring

— I det videre arbeidet med saken bør Helsetilsynet ta med seg Riksadvokatens oppfordring om å vurdere rutiner for å beholde og benytte data fra overvåkningsapparat - og om organiseringen er forsvarlig. Disse kravene skal ikke bare bidra til kvalitetsarbeid internt, men også til åpenhet om hva som skjedde i selve saken, og i saker fremover. Det krever tydelige rutiner, noe sykehuset ikke hadde.

- En lang tradisjon

Røise sier Helsetilsynets «aversjon» mot å gripe inn for så vidt har en lang tradisjon.

— Medisinsk forskning preges i stor grad av rent medisinske forhold. Det har historisk vært lite fokus på pasientsikkerhet og spesielt forholdet mellom arbeidsmiljø og pasientsikkerhet, sier han.

— Men den lille forskningen som har foregått på arbeidsmiljø og pasientsikkerhet peker klart mot at et godt arbeidsmiljø, preget av åpenhet og læringsvilje, er viktig for pasientsikkerheten.

Helsetilsynet: - Faller utenfor helselovgivningen

Direktør i Helsetilsynet, Jan Fredrik Andresen, avviser kritikken.

— Vi har vurdert ledelsens ansvar for å følge opp når det har skjedd en alvorlig hendelse. I Daniel-saken konkluderer vi i den foreløpige rapporten med at ledelsesstrukturen på sykehuset på daværende tidspunkt påvirket oppfølgingen på en negativ måte.

Andresen sier de har pekt på aktiviteter de mener førte til et eskalerende konfliktnivå, og at dette ble dårlig håndtert av ledelsen.

— Vi har i saken vurdert det som faller inn under helselovgivningen.

Han sier foretaksledelsen plikter å vurdere en personalmessig oppfølging og "eventuelt igangsetting av tiltak".

— Vår kritikk retter seg mot helseforetaksledelsen.

Helse MR: - Ikke holdepunkter for press

Toppsjefen i helseforetaket, adm.dir. Dag Hårstad i Helse Møre og Romsdal, kommenterer kritikken i den foreløpige rapporten slik i en epost:

Dag Hårstad Foto: Ruud, Vidar

— Helsetilsynet har gjennom en omfattende og grundig rapport konkludert med at pasienten fikk forsvarlig helsehjelp. De sier også at dokumentasjonsplikten er oppfylt, men at helseforetaket sin oppfølging av hendelsen ikke har vært i tråd med kravene til kontinuerlig forbedring.- Når Helsetilsynet i 2014 gikk inn i saken på nytt, forventet vi at alle sider det ble rettet kritikk mot ble gransket - og at dette også gjenspeiler innholdet i rapporten. Vi ser at Helsetilsynet skriver i rapporten at de ikke finner holdepunkter for påstander om at noen er presset til å endre journalnotater, og at det er uklart hvem som har fremsatt denne påstanden, sier Hårstad.

Han avslutter med at HMR arbeider kontinuerlig fr å ha en trygg meldekultur der kvalitetsavvik som blir meldt inn følges opp på en måte som gir godt grunnlag for læring og forbedring.

  1. Les også

    Mener Helsetilsynet beskytter legene

  2. Les også

    Sterk kritikk mot Molde sykehus

Relevante artikler

  1. NORGE

    I januar ble kreftkirurgien stengt etter høye dødelighetstall, men gjenåpnet uken etter. Nå kobles Helsetilsynet inn.

  2. NORGE

    Helseforetak får kritikk etter at levende kvinne ble erklært død

  3. NORGE

    21 leger har varslet om leder: Mener personvern går ut over pasientenes sikkerhet

  4. NORGE

    Helsevesenet ga forsvarlig hjelp i Lommedalen-saken

  5. DEBATT

    Når tilsynsrapporter fra Flekkefjord sykehus er så krasse, kan ikke NRK pynte på forholdene

  6. NORGE

    Vil vurdere lovendring på grunn av personvernkonflikt