Norge

Årlig fødes 30-60 rusavhengige

Jordmor Liv Trønnes og overlege Sverre Medbøe har sett mange spebarn med abstinens, og beskriver det som hjerteskjærende og vondt. Barnet på bildet er ikke et av de omtalte metadonbarna.

Hvert år fødes mellom 30 og 60 barn med rusavhengighet. Årsaken er statlige retningslinjer som lar mødrene fortsette med metadon i svangerskapet.

  • Tine Dommerud
    Tine Dommerud
    Journalist

Tidligere narkomane kvinner som er en del av legemiddelassistert rehabilitering (LAR) får metadon eller Subutex. De midlene gir ikke rus, men erstatter behovet for blant annet heroin.

Helsedirektoratet har nettopp lagt frem nye statlige retningslinjer for gravide i LAR. Her anbefales det at gravide som går på metadon eller Subutex bør fortsette med dette — selv om barnet blir født med abstinens.

Jordmødre og barneleger reagerer kraftig.

— Graviditet og metadon og Subutex er uforenlig. Prevensjon burde være et kriterium for å få metadon, sier assisterende overjordmor Liv Trønnes ved Oslo universitetssykehus (OUS). Hun har jobbet med gravide stoffmisbrukere i nesten 30 år.

Hundrevis av barn

Norske kvinner som har brukt metadon i svangerskapet har, ifølge tall fra Helsedirektoratet, hittil født 300 barn. Årlig blir mellom 30 og 60 barn født med abstinens i Norge.

Jordmor Liv Trønnes og avdelingsleder og overlege Sverre Medbøe ved Oslo Universitetssykehus har sett mange spebarn med abstinens og beskriver det som hjerteskjærende og vondt.

- Alle nyfødte som er utsatt for metadon og Subutex frem til fødsel blir født med en avhengighet, og ca. halvparten medisineres med morfinmikstur. Varigheten er forskjellig, men det kan ta måneder. Spebarn skal ikke ha morfinmikstur. De skal ha morsmelk, sier Trønnes.

Hun beskriver abstinente barn som urolige, de sover mindre, skriker mye, mange har diaré og kaster opp.

Jordmoren forteller en nyfødt som var så stiv i kroppen at han kunne stå på stellebordet kun støttet i nakken rett etter fødselen.

— Dette er barn som er mange, mange ganger mer krevende enn kolikkbarn. Og alle med kolikkbarn vet hvor utmattende det kan være. Abstinensbabyer trenger robuste og trygge foreldre med mye ressurser. Det må være lov å påpeke at det er svært belastede kvinner som får metadon, og at disse barna er av de mest sårbare og krevende. Er det virkelig en rettighet at alle skal få barn? spør Trønnes.

- Mange andre land har samme retningslinjer, hvorfor mener du Norge bør være strengere?

— I retningslinjene er mor er viktigere enn barna. I Norge har vi kjempet frem et lovverk som hjemler for tvang for narkomane mødre, og det blir helt ulogisk når man nå legaliserer en behandling som påfører barn samme skader som illegale stoffer. Dette går ikke hop.

Uheldig for fosteret

Sverre Medbøe er helt enig med jordmoren.

— Hele det nyfødtmedisinske miljøet ved OUS mener det er uheldig for fosteret å tilvennes opiater i svangerskapet. Vi vet altfor lite om hvordan det går med disse barna på lang sikt, sier han.

I de nye retningslinjene fra Helsedirektoratet innrømmes det at man vet for lite om hvordan det går med kvinner som blir gravide mens de får metadon eller Subutex. De norske barna født av LAR-mødre blir født ca. én uke før termin og veier rundt 3100 gram.

- Er mor viktigere enn barna?

— Hvis vi må prioritere mor eller barn, vil det være barnet som prioriteres, sier seniorrådgiver Gabrielle Welle-Strand i Helsedirektoratet. Hun har ledet utvalget som ble enige om retningslinjene.

Abstinenser

Welle-Strand presiserer at mor og barn er sterkt knyttet til hverandre i svangerskapet.

— Vi vet ikke hvordan det går med fosteret dersom behandlingen av mor avsluttes i svangerskapet. Bakgrunnen er at fosteret allerede i mors liv er blitt eksponert for medikamentet, og vil kunne få abstinenser før det blir født. Vi har ingen dokumentasjon fra forskning på at nedtrapping er trygt for fosteret, mens det er dokumentasjon for sikkerhet for fosteret ved fortsatt LAR-medisinering.

- Hvorfor ber dere ikke LAR-kvinnene avruse seg under svangerskapet, men opprettholde behandlingen?

— Ut fra den samlede kunnskapen vi har, vet vi at det er tryggest både for mor og foster at mor beholder sin LAR-medisin under svangerskap. Vi har likevel en sideanbefaling om at mor kan trappes ned dersom mor vil og det kan gjøres på en faglig forsvarlig måte. Men dette er ikke enkelt: Av de 90 kvinnene som har ønsket å trappe ned er det kun tre som har klart det.

- Anser dere abstinens hos barnet som «overkommelig»?

— Barneleger jeg snakker med fra andre land sier at det å behandle abstinens hos nyfødte som regel er enkelt. Når barnet er født kan man enkelt observere hvor abstinent det er og behandle etter det man ser.

Gabrielle Welle-Strand presiserer at medisinering under svangerskapet kun er én av 216 anbefalinger i retningslinjene.

— De andre 215 er arbeidsgruppen enige om. Hvis disse anbefalingene følges opp over hele landet, vil familiene og barna bli godt ivaretatt og fulgt opp hele veien.