Norge

22. juli-kommisjonen mente drastiske endringer måtte til i norsk politi – slik blir svaret fra det «nye» politiet

Den kontroversielle politireformen var helt avgjørende for å øke sikkerheten til landets innbyggere etter 22. juli-angrepene, mener politidirektøren. Nå slår han tilbake mot kritikken.

– Vi har prøvd å gjør dette på en ryddig måte, og nå er det et betydelig ansvar for oss å vise at vi ikke slukker lyset og rømmer bygda, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård om nærpolitireformen. Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

  • Andreas Bakke Foss
    Journalist

– Vi bærer med oss kritikken fra 22. juli hver dag, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård til Aftenposten.

Kritikken var både massiv og omfattende. Først ble politiet sablet ned av 22. juli-kommisjonen på stort sett alle nivåer. Deretter kom kommisjonen med ni tiltak de mente hastet å få på plass.

Fem år senere er Norge inne i det mest avgjørende året for den største reformen i politiets historie. Flere av de viktigste funksjonene i nærpolitireformen skal på plass i år.

Men hvordan svarer de store endringene til det 22. juli-kommisjonen mente hastet mest?

Målet er likere polititjenester

22. juli-kommisjonen: Politiets organisering i distriktene og lokalt må være robust på responstid, kapasitet, erfaring og utrustning.

Én time og 10 minutter etter at Anders Behring Breivik gikk i land på Utøya fredag 22. juli 2011, kom politiet til øya. Syv minutter senere blir han pågrepet. Da hadde han drept 69 personer. Kritikken som fulgte var massiv. I år kommer de største endringene i den nye politireformen på plass. Foto: Frøyshov Steinar

Svaret i reformen: I januar ble 27 politidistrikter til 12. Målet er tydelig formulert: Likere polititjenester landet rundt. Men ikke uventet har debatten rast om nedleggelse av rundt 120 lensmannskontorer, som trolig blir klart før sommeren. Frykten er at utkantene i fylkene blir tømt for politiressurser.

Samtidig har det internt i politiet vært harde fronter om hvor like de 12 distriktene må være organisert.

Skal det lokale politiet klare å levere likere og bedre tjenester, måtte det tas grep, mener Humlegård. Det var ikke mulig å få til om politiet ble «sittende fast» i den gamle strukturen.

– Det var hemmende. Både hvordan politiet var organisert og hvor de var til stede, mener politidirektøren.

Han forstår oppmerksomheten nedleggelsene får, men mener det knapt er noen av lensmannskontorene som nå legges ned, som har vært i nærheten av å kunne ha en døgnbemannet politipatrulje.

De 12 nye politimestrene møtes i Oslo mandag for å høre mer om statusen i arbeidet med politireformen. Her fra presentasjonen i 2015 med daværende justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp). Foto: Jon Olav Nesvold, / NTB scanpix

Samsvar mellom oppgaver og bemanning

22. juli-kommisjonen: Den operative virksomheten må forsterkes. Tydelige krav til responstid, responskvalitet og samsvar mellom oppgaver og bemanning måtte etableres.

Svaret i reformen: Større enheter og mer mobilitet skal gi politiet større slagkraft og befolkningen bedre tjenester.

– Vi skal være i bedre posisjon til oftere å komme raskere og mer, men også være mer til stede, da det ikke er skjedd noe i det forebyggende perspektivet, sier Humlegård.

Politiledelsen mener kontrakten med publikum må bli slik:

Mot at de noen steder må reise lenger for å fornye pass, våpensøknader eller levere en anmeldelse av en sak som ikke haster, skal de møte et lensmannskontor som har åpent, et politi som er mer tilgjengelig når det haster og som er ute blant folk.

Politidirektøren er ikke enig i påstanden om at et rullende, teknologisk avansert beredskapspoliti vil miste lokal tilhørighet.

– Veldig mye lokalkunnskap sitter i hodet på den enkelte politibetjent, lensmann eller stasjonssjef. Det skal vi i større grad ta vare på, sier han.

Politiet fikk massiv kritikk da Alexandra Bech Gjørv 13. august 2012 leverte 22. juli-kommisjonens rapport. Foto: Stein Bjørge.

  • Senterpartiets Jenny Klinge sterkt uenig med politidirektøren: På grensen til utidig

Kommunene får en egen politikontakt

De nye politidistriktene vil ha en egen leder for kriminaletterretning. Alle kommuner, også de som ikke har hatt lensmannskontor tidligere, får innen 15. juni en egen politikontakt, et bindeledd mellom kommunen, lokalsamfunnet, lokalt næringsliv og politiet.

Målet er å samle lokal kunnskap, sette det i system og skape et bedre grunnlag for at politiet skal være på riktig sted til riktig tid.

– Mer kriminaletterretning, bedre tjenesteplanlegging og politikontakten i kommunen handler om å passe på å ha patruljer rundt i distriktene der vi erfaringsvis vet at det skjer noe, sier Humlegård.

Det skal også etableres et felles straffesaksinntak i hvert distrikt. De skal prioritere og sikre tilgjengelig etterforskningsledelse og riktig innsats i sakene som kommer inn. Dette vil sikre likere behandling uavhengig hvor i landet man møter politiet, ifølge ledelsen.

Mer teknologi og bedre tilgang til systemer i bilene skal sikre at politiet i støre grad kan jobbe fra bilen og ha bedre kontakt med operasjonssentralen. Foto: Gorm Kallestad, / NTB scanpix

Mer arbeid på stedet

22. juli-kommisjonen: Politipatruljene må få tilgang til teknologi for skriftlig og visuell informasjonsdeling.

Svaret i reformen: Til sommeren vil arbeidsmetoden «politiarbeid på stedet» tas i bruk for alle politipatruljer. Mer av saken skal gjøres ferdig på stedet der de allerede er. Mer arbeid skal kunne gjøres og sluttføres i bilen. Målet er at flere av de mindre sakene skal behandles raskere.

Ifølge politiet har antall lydavhør foretatt på stedet mer enn firedoblet seg siden juli i fjor. I mars avhørte politiet 3744 vitner ved å benytte seg av denne nye metoden.

I år friskes kunnskapen om etterforskning, bevissikring og DNA-sporsikring opp hos 5600 av politiets medarbeidere.

Ifølge politiledelsen skal dette støttes av bedre teknologi og systemtilgang både hos operasjonssentralene og patruljenes biler.

Fra 27 til 12 operasjonssentraler

22. juli-kommisjonen: Operasjonssentralene må være utrustet og bemannet til å fylle sin viktige rolle. Ny teknologi må muliggjøre samhandling på operativt og taktisk nivå.

Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp), t.v , politidirektør Odd Reidar Humlegård, midten og politimesteren i Oslo politidistrikt Hans Sverre Sjøvold t.h. under markeringen av sammenslåingen av operasjonssentralene Oslo og Asker og Bærum politidistrikt i april i år. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

Svaret i reformen: 27 operasjonssentraler blir til 12 nye det neste året. Agder, Finnmark, Innlandet og Oslo er oppe. Før sommeren er Nordland og Troms klare.

Til høsten skal Møre og Romsdal, Trøndelag, Vest og Sør-Vest stå klart. For Øst og Sør-Øst vil operasjonssentralene bli klare første halvdel av 2018.

Operasjonssentralene beskrives som «hjertet og hjernen» i politidistriktene 24 timer i døgnet. De skal støtte politipatruljene ute i mye større grad enn i dag. De vil i større grad se ressursene som er ute, og patruljen ser sitt oppdrag på telefon eller nettbrett i bilen.

– Man ser hvor man er, hva oppdraget er, og man ser andre enheter på vei til oppdraget. Vi får en sterkere og mer profesjonalisert kriseledelse, mener Humlegård.

I Oslo og Stavanger skal «backup-sentraler» overta for andre.

– Større likhet på kvalitet

Mandag skal toppsjefene i norsk politi ha sitt faste ledermøte. Der skal de møte lederne for reformen.

– Gjennom de grepene vi tar nå, vil vi bidra til større likhet på kvalitet, altså bedre rettssikkerhet. Enten det gjelder utrykning, responstid eller oppfølging av straffesaker, sier Håkon Skulstad, assisterende politidirektør.

Les mer om

  1. 22. juli

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Kommunikasjonsproblemer i Politidirektoratet

  2. NORGE

    «Beklager, men du må ringe tilbake senere, nå er det mye som skjer her». Politiet dro på 64.000 færre oppdrag.

  3. KOMMENTAR

    Under regjeringen Solberg har politiet blitt dyrere, mindre tilgjengelig og fått svekket evne til å oppklare kriminalitet

  4. A-MAGASINET

    Politidirektøren slutter i en jobb han ikke ville ha: Sjefer må ikke sitte for lenge

  5. NORGE

    Politisjefen ble forsøkt overtalt til å fortsette: – Jeg tror den nye direktøren får en lettere hverdag enn det jeg har hatt

  6. NORGE

    Det sto om liv og død. Likevel brukte politiet 15 minutter til Bærums-moskeen.