Norge

Kun to kongedømmer i Europa markerer tronskifter med religiøst rituale. Norge er ett av dem.

– Det er feil at kongeparet skal sole seg i symboler fra et adelsvelde, mener professor og republikaner Trond Nordby.

Her kneler kong Harald og dronning Sonja under signingen i Nidarosdomen den 23. juni 1991.
  • Kristin Jonassen Nordby

I 1908 opphevet Stortinget kroningsparagrafen. Likevel ønsket kong Olav en kirkelig velsignelse da han skulle overta tronen i 1958.

Statsminister Einar Gerhardsen var dypt skeptisk til kongens planer om
en pompøs religiøs seremoni og forsøkte å tone det hele ned.

Kong Olav ville det annerledes.

Ville ha håndspåleggelse

– For kongen var det viktig å gjennomføre signingen. Han ønsket både kneling og håndspåleggelse, forteller historiker Trond Norén Isaksen som nylig har utgitt boken Norges krone.

Ved det neste tronskiftet 33 år senere var det en selvfølge at kong Harald og dronning Sonja skulle signes på samme måte. Seremonien ble gjennomført den 23. juni i 1991 i Nidarosdomen i Trondheim.

Markerer signingen torsdag

Torsdag er det 25 år siden. Det vil blant annet bli markert med en gudstjeneste i Nidarosdomen der kronprinsfamilien, prinsesse Märtha Louise og Ari Behn med barn og prinsesse Astrid er tilstede sammen med kongeparet.

Hele regjeringen og flere av stortingspolitikerne vil også være tilstede for å feire begivenheten.

Les også

Politioverbetjent Kjell Bergland har ansvaret for sikkerheten ved kongens jubileum. Han kan slappe av klokken 20.30 torsdag.

Kong Harald og dronning Sonja i Trondheim under signingsferden i 1991.
Storbritannias dronning Elizabeth II hilser folket fra Buckingham Palace sammen med familien etter kroningen i 1953.
Dronning Elizabeth II under kroningen i Westminister Abbey 2. juni 1953.

Gudommelig dronning i England

Blant de europeiske kongedømmene er det kun i Norge og Storbritannia at tronskiftene er forbundet med et religiøst rituale, men kroningsritualet i Storbritannia er langt mer omfattende enn i Norge.

– Når man blir kronet og salvet så blir kongen en del av det gudommelige, signing er mer en støtte og velsignelse, forteller Isaksen.

Kong Harald og dronning Sonja under signingsseremonien den 23. jun i 1991.
Les også

Innvandring redder Oslo fra eldrebølgen

Professor i Statsvitenskap Trond Nordby er republikaner, men han synes kong Harald er en veldig sympatisk person. - Om jeg skulle stemt på en konge, så ville jeg stemt på ham, sier han.

– Soler seg i symboler fra et adelsvelde

Professor i statsvitenskap og republikaner Trond Nordby mener signingsritualet er en tilsnikelse ettersom kroningsritualet ble avskaffet av Stortinget i 1908.

– Jeg synes det er feil at kongeparet skal sole seg i symboler fra et adelsvelde som ikke norske folk kan identifisere seg med, sier han.

Nordby er også kritisk til jubileumsreisens formål.

– Det er en popularitetsfremmende reise. Det er påtagelig hvordan unger og barn som ikke har noe særlig refleksjonsnivå trekkes inn i feiringen av kongeparet, mener han.

Om prinsesse Ingrid Alexandra skulle finne seg en katolsk eller muslimsk mann, så vil det ikke være mulig for henne å bli dronning, ifølge dagens lovbestemmelser. Professor Trond Nordby

Kongen har ikke religionsfrihet

– Tror du det fortsatt vil være et religiøst rituale ved det neste tronskiftet?

– Så lenge bekjennelsesplikten består er det naturlig med en signing.
Ved forrige gjennomgang av Grunnloven var det flere som tok til ordet for å fjerne bekjennelsesplikten om den lutherske kirke. Men da ble Giske kalt inn på teppet hos kongen, som ønsket å beholde den og slik ble det.

I grunnlovens pararaf 4 står det at kongen må bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.

– Med dagens regelverk er det altså utenkelig at regenten har en annen trosretning, noe som er tvilsomt i likestillingens og religionsfrihetens navn. Om prinsesse Ingrid Alexandra skulle finne seg en katolsk eller muslimsk mann, så vil det ikke være mulig for henne å bli dronning, ifølge dagens lovbestemmelser, sier han.

Les også

Konge og dronning i 25 år: Se bildene her!

SV-politiker Bård Vegar Solhjell er sikker på at Grunnloven vil endres i fremtiden slik at kongens bekjennelsesplikt til kristendommen bortfaller.

– Gud ut av grunnloven

Hvert år legger SV inn grunnlovsforslag for å avvikle monarkiet. I år var det totalt 26 stortingsrepresentanter fra SV, Ap, V og H som stemte for å avskaffe det, ifølge NRK.

SV-politiker Bård Vegar Solhjell jobber i disse dager med et grunnlovsforslag som skal fjerne bekjennelsesparagrafen fra Grunnloven.

– Mitt prinsippielle syn er at vi bør ha Gud ut av Grunnloven. Grunnloven bør ikke si noe om hvilken gudstro vårt statsoverhode skal ha. I dagens flerreligiøse samfunn blir det enda viktigere enn før å fjerne de paragrafene som er knyttet til kristendommen, sier han.

Solhjell mener dagens Grunnlov ikke er tilpasset fremtiden.

Solhjell er imidlertid positiv til at kongeparet feirer sitt signingsjubileum i dag og skal selv delta på det.

– Når vi nå en gang har den grunnloven, så har jeg ikke noe imot at kongeparet lar seg signe og at de har jubileum. Jeg deltar gjerne på det, sier han.

Dronning Sonja og kong Harald i starten av sin signingsferd i Trondheim i 1991.
Les også

Se hvilken norsk by kongeparet har besøkt flest ganger

– Må involvere andre religioner i signingen

Det store spørsmålet er hva som vil skje når kronprins Haakon og Mette Marit skal overta tronen.

– Kong Olav begrunnet sin signing med at han var kirkens overhode. Dette er ikke en posisjon kongen har lenger, sier Isaksen og legger til:

– Men kongen har fortsatt bekjennelsesplikt, Den norske kirke har fortsatt en privilegert stilling i Grunnloven og kronprinsparet har gitt uttrykk for at de er kristne. Derfor mener jeg at en signing allikevel kan gjennomføres, men seremonien må tilpasses den tiden vi lever i.

Historikeren mener at andre religioner må involveres i signingen i det moderne multikulturelle Norge.

– For eksempel kan representanter for andre religioner være med i prosesjonen, sier han.

Isaksen tror det er sannsynlig at kronprinsen vil la seg signe.

Les også

  1. Måtte vente i 19 år før drømmejobben som kongens skipssjef ble ledig

  2. Stian sang for dronningen: At jeg ble invitert til å opptre her i dag, er det største symbolet på aksept jeg kan få

  • Hold deg oppdatert på utenriksnyheter med Aftenposten! Her er den siste podcasten til Aftenposten Verden:

Les mer om

  1. Einar Gerhardsen
  2. Kong Harald
  3. Kongefamilien
  4. Kongehuset
  5. Kongelige
  6. Stortinget
  7. Grunnloven