Norge

Fra husokkupasjon til smittejakt. Nå hjelper et norsk verktøy tre av ti mennesker på jorden.

Den norske dataverktøyet for helse er nå i bruk av 72 land med 2,3 milliarder mennesker. Bak står et norsk søskenpar, som mandag fikk pris for sin innsats for global helse.

Søskenparet Kristin Braa (61) og Jørn Braa (68) ved Instituttet for informatikk ved Universitetet i Oslo står bak et norskutviklet dataverktøy, som nå er tatt i bruk i 36 land og 270 norske kommuner for å bekjempe korona. Foto: Roux

  • Per Anders Johansen
    Per Anders Johansen
    Journalist

I Norge brukte smittejegerne i starten av pandemien penn, papir og Excel for å spore opp smittede. I land som Sri-Lanka og Uganda brukte de data.

Nå har 270 kommuner tatt i bruk dataverktøyet DHIS2 i smittejakten.

I praksis er dataverktøyet nesten gratis, bortsett fra utgifter til servere og internett. Opprinnelig ble det laget med norske bistandspenger.

Bak står søsknene og professorene Kristin Braa (61) og Jørn Braa (68) ved Instituttet for informatikk ved Universitetet i Oslo.

DHIS2 er et system for å samle informasjon om helse raskt og effektivt. De 72 landene som hittil har tatt i bruk det norske verktøyet, omfatter 30 prosent av verdens befolkning.

– I Norge teppelegger vi landet med tiltak. Med bedre data blir det lettere å ta de riktige beslutningene, sier Kristin Braa til Aftenposten.

– Da kan du i stedet målrette tiltak mot distriktet, kommunen eller bydelen hvor tiltak har mest effekt.

Slik startet det

Mandag får det norske søskenparet Roux-prisen for sin innsats for globale helse. Prisen gikk i fjor til det medisinske tidsskriftet Lancet.

Begrunnelsen er at de har utviklet et globalt system for å overvåke sykdom og helse, som også har gitt resultater i pandemien.

36 av landene bruker dette nå til smittesporing og bekjempelse av koronapandemien.

– Hvordan startet det?

– Jeg pleier å si at vi begge er gamle aktivister og ML’erer. Det hele startet som et «post-apartheid»-prosjekt og har vært en grasrotbevegelse siden den gang, sier Kristin Braa.

I 1994 deltok storebroren Jørn Braa i et prosjekt om hvordan helsevesenet i Sør-Afrika kunne gjenoppbygges. Dette var en del av hans arbeid med en doktorgrad finansiert av Norges forskningsråd. Med bistandspenger fra Norad startet arbeidet med å utvikle bedre og gratis dataverktøy for helsemyndighetene i utviklingsland.

Kristin Braa var opprinnelig sveiserutdannet, husokkupant i Oslo og miljøaktivist. I Alta var hun med i lenkegjengen som lenket seg fast i 30 minusgrader og ble arrestert for å stoppe vannkraftutbyggingen.

Så ble hun ble overtalt av storebroren til å studere informatikk.

– Vi ser i pandemien hvor viktig det er å ha data for å ta riktige beslutninger, sier Braa.

Kristin Braa (til høyre) og Jørn Braa (midten) ved Instituttet for informatikk ved Universitetet i Oslo. Bildet er fra 2013 da de vant Innovasjonsprisen sammen med kollega Sundeep Sahay. Foto: Terje Heiestad/ UiO

Trener opp helsemyndighetene i 79 land

På videomøter fra Blindern samarbeider dataekspertene ved UiO med regionale HISP gruppene, som igjen jobber tett med de lokale helsemyndighetene i land over hele verden.

– I pandemien ser vi det kommer ny kunnskap og nye krav hele tiden. Da gjelder det å være fleksibel. Derfor klarte vi å reagere så raskt. Vi hadde et apparat.

Flere bistandsland har i dag bedre og raskere oversikt over hvordan smitten sprer seg enn Norge.

I et land som Uganda får de lokale helsemyndighetene smitteresultater overført digitalt. I Rwanda er helsevesenet heldigitalisert, slik at alle data kommer lynraskt frem.

– Å kunne integrere data lett, for eksempel smitteresultater fra laboratoriene, er veldig viktig. I Uganda var dette helt avgjørende, slik at lastebilsjåførene på grensen lynraskt får svar om de er er smittefrie og kan kjøre videre, sier Braa.

Kristin Braa (til venstre) og Jørn Braa (midten) ved Instituttet for informatikk ved Universitetet i Oslo under et seminar om dataverktøyet DHIS2. Foto: DHIS2

Innført i 270 kommuner i Norge

– Hva tror du er grunnen til at 270 kommuner i Norge nå har begynt å ta i bruk dette dataverktøyet?

– Det viktigste er at dataverktøyet er så fleksibelt. Du kan endre det, konfigurere og tilpasse systemet, for eksempel hvis et utbrudd gir et nytt utslag eller endrer seg. Systemet kan også endres lett når myndighetene kommer med nye regler, slik vi ser mye av i Norge, sier Braa.

– Dermed kan kommunene endre systemet selv som de vil. De trenger ikke vente på datakonsulenter, men har er et fleksibelt verktøy.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Uganda
  3. Verktøy
  4. Norge
  5. universitetet i oslo

Koronaviruset

  1. NORGE
    Publisert:

    Direktestudio: Koronaviruset

  2. NORGE
    Publisert:

    621 tilfeller av importsmitte så langt i januar – nesten dobbelt så mange som i hele desember

  3. POLITIKK
    Publisert:

    Soldater i gang med koronatesting på Svinesund

  4. OSLO
    Publisert:

    Hvordan går kampen mot pandemien i Oslo? Her er de viktigste tallene nå.

  5. KULTUR
    Publisert:

    FrP på lag med venstresiden om festivalsommeren. Vil tvinge frem en plan for gjenåpning.

  6. ØKONOMI
    Publisert:

    Smittefrie kommuner hyller skjenkeåpningen