Brukte bilde fra skolemassakre i USA

Hovedmannen i Columbine-massakren med automatgevær i hånden.

Denne trusselen ble lagt ut på nettet i går. Siden ble senere fjernet. Trusselen førte til utrykning til Kongsbakken vgs i Tromsø, og samtlige elever ble sendt hjem fredag morgen.
  • Nicolai Heyerdahl
  • Vibeke Buan

Les også:

Det var torsdag en illustrasjon med en tydelig trussel mot Kongsbakken videregående skole i Tromsø ble lagt ut på nettforumet 4chan: Tittelen lyder ”School massacre”, og det er lagt inn bilder av både våpen og kart over Tromsø.

Et bilde viser stedet hvor massakren angivelig skal finne sted – Kongsbakken videregående skole midt i Tromsø by. Under ”targets” oppgir den anonyme personen ”sami people” (samer, red. anm.) som mål. Noe tidspunkt for når massakren skal finne sted er ikke oppgitt.

Politiet holdt fredag morgen informasjonsmøte for elever og lærere ved skolen, og samtlige ble sendt hjem som følge av trusselen.

Skyggelagt mann

Bakgrunnsbildet for hele illustrasjonen er et bilde fra en video, og en skyggelagt mannsperson som bærer et våpen.

Dette bildet er ifølge voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen hentet fra tapen fra overvåkingskameraet som filmet skolemassakren på Columbine High School i 1999. Bildet er senere gjengitt i flere medier.

— Mannspersonen er et skyggebilde av Eric Harris, hovedmannen bak Columbine. Det var denne massakren som virkelig satte dagsorden i USA og fokus på forskning på og forbygging av skolemassakrer, sier Bjørnebekk til Aftenposten.no.

Hva kan det bety at det er et bilde fra nettopp denne massakren som er brukt?

— Hvis man skal tolke det, så blir trusselen enda sterkere når man bruker Eric Harris som motiv, og knytter den opp mot en så alvorlig hendelse. Men dette må undersøkes skikkelig før man trekker konklusjoner, sier Bjørnebekk.

Eric Harris og Dylan Klebold skjøt og drepte tolv andre elever og en lærer, mens ytterligere 24 ble skadet i massakren på Columbine.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Politiet holdt vakt ved Kongsbakken videregående skole fredag morgen. FOTO: OLE MAGNUS RAPP

Venter flere trusler

Det siste året har det vært flere tilfeller av trusler mot skoler i Norge. Voldsforskeren tror vi kan vente oss enda flere slike trusler i årene som kommer. Men vi vil neppe oppleve skoleskytinger, tror Bjørnebekk.

— Når det er store mediesaker er det alltid noen som blir inspirert til å gjøre noe lignende. Men det er veldig langt fra å sende en trussel til å utøve det man truer med. Det er tross alt veldig få eksempler på massakrer også i USA sett i forhold til folketallet. Og det er veldig lite vold blant unge i Norge.

- Likevel kan vi aldri si at det aldri vil skje her. Derfor må vi ta dette alvorlig. Og derfor er det så viktig med forebygging, sier forskeren.

Her har politiet og skolene nøkkelroller, mener hun. Politiet må på banen og ta dette med som en del av sitt forbyggende arbeid i norske skoler. Og skolene må få ungdom til å forstå hva det faktisk innebærer å fremsette trusler på internett.

— Det er det mange unge som ikke skjønner. Skolene må ta dette opp og vise at det har store konsekvenser å gjøre slike ting Konsekvenser for den som fremsetter truslene og konsekvenser for samfunnet. Og i de tilfellene hvor ungdommer fremsetter trusler, er det viktig at skolene går til retten og stiller personen til ansvar, sier Bjørnebekk.

Mange som varsler

Datakrimavdelingen i Kripos mottar mellom fem og ti slike trusler om skoleskytinger årlig, opplyser politiinspektør Hans-Peder Torgersen.

Avdelingen bistår nå Troms politidistrikt med å spore IP-adressen til den som postet truslene mot Kongsbakken skole i går.

— Det er mange meldere til politiet, men vi har ikke ressurser til å konstant overvåke nettet for slike meldinger. Politidistriktene kan varsle Kripos, men er ikke pålagt å gjøre det. De er pålagt å varsle Politidirektoratet. I de fleste sakene velger de likevel å varsle oss, slik at vi kan bistå dem med sporing , sier Torgersen til Aftenposten.no.

Kripos forsøker da å skaffe informasjon om hvor meldingen ble lagt ut via internasjonalt politisamarbeid, eventuelt fra nettleverandører her hjemme hvis det er en norsk adresse.

— Noen legger ut slike trusler på forum, som i Tromsø, noen på rene hjemmesider, noen via YouTube eller via chattekanaler. De som uttrykker at de skal gjøre noe slikt på en skole, har ofte en tilknytning til skolen – enten som elev, eller tidligere elev, sier Torgersen.

Hvor stor er risikoen for at vi får oppleve en skolemassakre i Norge?

— Det er det vanskelig å svare på. Gjennomføringsevnen har vist seg å være relativt liten i Norge – heldigvis.

Ønsker å spre frykt

Hvorfor kommer ungdom med slike trusler på nettet, Bjørnebekk?

— Det vet vi egentlig lite om, jeg vet ikke om noen studier på det. Det vi kan si, er det er mange sider på nettet hvor man har grupper som enten hyller skolemassakrene, og andre som tar sterk avstand fra dem. Så tilgangen til å bli inspirert er stor. Noen unge har også dårlige sosiale antenner, og ser ikke at de kan skape frykt ved å komme med slike trusler. Mens andre igjen ønsker å spre frykt eller vil hevne noe. Det er forsket mye på selve skoleskytingene, men ikke mye på hvorfor truslene blir fremsatt. Og det forundrer meg litt hvorfor myndighetene ikke har tatt denne trusselsituasjonen alvorlig, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk.

Hvordan bør media håndtere slike saker?

— Det er viktig å gi dette oppmerksomhet. Men det skal heller ikke få alt fofr mye plass i media, for selve medieoppmerksomheten er triggendefor noen personer, og gir dem ideer og inspirasjon til å gjøre det samme. Men her synes jeg norske medier har vært ganske flinke til i de sakene vi har hatt her til lands, sier Bjørnebekk.

Les også

Varslet massakre på skole i Tromsø - elevene evakuert