Norge

Erna Solberg roser streikende barn. Men hun vil ikke gjøre som de ber henne om.

Statsministeren svarer blankt nei på om hun vil gå inn for en nedtrappingsplan for norsk oljeutvinning. Fredag neste uke er det ny landsomfattende skolestreik.

22. mars krevet tusenvis av barn og ungdom at Norge skal la oljen ligg for å redusere nordmenns CO₂-avtrykk. Statsministeren forstår demonstrantenes sinne, men vil ikke oppfylle det ønsket. Marit Hommedal / NTB scanpix

  • Ole Mathismoen

EU og Norge har lovet å kutte CO₂-utslippene med 40 prosent de neste ti årene. Erna Solberg sier hun vil presse EU til å kutte med ytterligere ti prosent.

Beskjeden fra klimaforskerne er krystallklar: Kutt utslippene dramatisk straks.

Verdens respons er like klar: Utslippene øker nå raskere enn noen gang. Nesten to prosents økning i fjor.

Det betyr at verden hver dag tar nye steg mot farlige klimaendringer.

Om et knapt år skal alle verdens land melde inn nye skjerpede løfter om utslippskutt til Parisavtalen. Debatten i EU er i full gang: Hvor mye skal vi love? Hva kan vi klare?

Europa må kutte mer klimagasser raskere, mener statsminister Erna Solberg. Paal Audestad

Norge vil at Europas skal kutte 55 %

Norge er i ferd med å bli en del av EUs CO₂-boble – slik vi allerede er for det som kalles kvotepliktig sektor, det vil si der industrien må kjøpe kvoter for utslippene sine.

Statsminister Erna Solberg sier i en samtale med Aftenposten at hun nå skal jobbe aktivt for at EU skal gjøre en kraftig skjerping av målet til 55 prosents kutt innen 2030. Det ble det enighet om i regjeringsforhandlingene. I dag har EU og Norge et mål om 43 prosents kutt i kvotepliktig sektor og 40 prosent ellers.

– Dette vil være et riktig svar på 1,5-grader-rapporten fra FNs klimapanel.

– Vi vil melde inn strengere utslippskrav hvis EU gjør det. Vi ønsker 55 prosents reduksjon av utslippene innen 2030, sier statsministeren.

Statsministeren sier det er utrolig flott at barn og ungdom engasjerer seg for klima. Hun lover større utslippskutt i årene fremover. Tom Hansen / NTB scanpix

Kravene fra streikende barn og ungdom

– Tusenvis av streikende barn krever at Norge gjør mye mer?

– Det er utrolig flott at ungdom engasjerer seg. Jeg forstår godt at ungdom er sinte, frustrerte og utålmodige. Vi voksne må innrømme at vi så langt ikke har gjort nok for å bekjempe klimaendringene. De som forurenser, skal betale mer, og vi skal satse mer på kunnskap.

– Ungdommene krevet stopp i norsk oljeproduksjon. Vil du i din politiske karriere gå inn for en nedtrappingsplan for norsk oljeutvinning?

– Nei. Det er ikke opp til politikere å vedta. Men vi finner mindre olje, og derfor vil utvinningen fortsatt gå ned. Min jobb nå er å sikre nok jobber til at vi kan opprettholde levestandarden når oljeproduksjonen reduseres, sier statsministeren.

– En rask nedtrapping av norsk oljeproduksjon løser ikke klimaproblemet, sier hun.

– Er ungdommene for utålmodige?

– De som streiket krever at vi skal gjøre nok. Vi trenger ungdommens engasjement. Det får foreldregenerasjonen til å ville gjøre mer. For det er vårt ansvar å bekjempe klimaendringene. Og vi er kanskje den siste generasjonen som kan gjøre noe med det, sier statsministeren.

Les også

80 prosent av alt plastavfall havner på fyllinger og i naturen. Nå har Norge fått gjennom en ny global plastavtale på rekordtid.

Verdens utslipp kraftig opp

Aldri før i historien har mennesker sluppet ut mer klimagasser enn i fjor. Prognosene for i år ser minst like ille ut. Både i USA, Kina og India øker.

Men i Europa går de ned. I 2018 ble det sluppet ut 3,8 prosent – mindre enn året før. Medlemslandene kuttet tilsammen 70 millioner tonn i fjor, omtrent 30 prosent mer enn Norges samlede utslipp.

Erna Solberg mener det viser at et tettest mulig samarbeid med EU om utslippskutt er eneste fornuftige strategi:

– Det er ingen som tegner brannforsikring fordi de tror huset deres kommer til å brenne. Slik er det også med klimapolitikk. Mennesket påvirker klimaet og konsekvensene kan bli enorme.

Når statsminister Erna Solberg den neste året møter europeiske ledere vil hun oppfordre dem til å skjerpe Europas CO₂-målsetning. Å overtale forbundskansler Angela Merkel blir deppe den vanskeligste jobben. Johan Falnes / NTB scanpix

«Norge klarer ikke dette alene»

– At Europa stiller strengere krav er bra for klima. Andre lands ambisjoner i klimapolitikken har også stor betydning for Norges mulighet til å nå våre mål. Når en stor aktør som EU skjerper sine mål, utløser det mer teknologiutvikling og omstilling i næringslivet. Et tettere samarbeid med Europa og EU vil være en snarvei til lavutslippssamfunnet for Norge, sier hun.

– Debatten om hva EU skal melde inn til Parisavtalen i mars 2020 er i gang. Vil du ta dette opp med dine europeiske kolleger når du møter dem?

– Ja, sier hun. – Norge kan ikke redde klimaet alene. Vi må gjøre dette i samarbeid med spesielt Europa. For meg er det vanskelig å forstår hvordan noen vil ha store utslippskutt, men likevel være mot et tett samarbeid med Europa.

Statsministeren tror de ambisiøse målene i Europa kan oppfylles – ikke minst fordi kvotemarkedet endelig er på vei til å fungere som tenkt. Kvoteprisene blir stadig høyere, bedrifter velger utslippsfrie løsninger for å kutte kostnader.

– I Norge ser vi gode resultater som følge av mange ulike tiltak. Høyere kvotepris, CO₂-avgift på sokkelen og omfattende teknologiutvikling. Det viktigste vi gjør er å gjøre det billigere å opptre miljøvennlig. Idealisme er ikke nok til å drive det grønne skiftet fremover. Det må merkes på lommeboken.

Statsministeren sier hun tenker mye på dilemmaene som dukker opp når en truet natur skal vernes samtidig som plasskrevende klimatiltak skal gjennomføres. Paal Audestad

Konflikter natur/klima i kø

– I fjor høst kom klimapanelet med den dramatiske 1,5-grader-rapporten. Nylig kom Naturpanelet med et minst like alvorlig varsel for natur og ville dyr. Påvirker dette deg?

– Ja. Men å bekjempe klima og redde naturen på en gang er ikke alltid lett. Vindmølle-debatten er et godt eksempel. Det blir konflikt når vi må bruke uberørt natur for å produsere fornybar energi som trengs for å løse klimaproblemet. Vi sier ja til en del, men også nei til mange prosjekter, for eksempel vindkraft på land som ikke ivaretar naturen på en god måte. Vi trenger metaller i miljøkampen til å produsere blant annet batteri til elbiler og kabler til å elektrifisere industrien. Derfor har vi gitt tillatelse til gruvedeponi i fjorder. Dette er ikke lett. Daglig er det vanskelige avveininger, sier Erna Solberg.

Les også

Slik mener forskerne at naturdøden kan ramme Norge: Hver femte norske dyre- og planteart er truet.

Grønn strøm til plattformene

Hun setter nå i gang en større analyse for hvordan flere av oljeinstallasjonene kan driftes med strøm fra land fremfor dagens forurensende små gasskraftverk på plattformene.

– For å nå klimamålene må vi elektrifisere flere plattformer, som vi nå gjør på Johan Sverdrup-feltet. Da må strømnettet bygges ut og kanskje må det bygges ut mer vindkraft og vannkraft. Det vil skape konflikt.

– Regjeringen har allerede gjort det dyrere for petroleumsnæringen å slippe ut klimagasser – både gjennom kvotesamarbeidet med EU og CO₂-avgiften sokkelen. Stadig flere oljefelt begynner å nærme seg grensen for at det blir lønnsomt å bruke vann- eller vindkraft istedenfor gasskraft, slik vi nå gjør på Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Et forhøyet klimamål i EU vil ytterligere øke prisen. Derfor må vi finne ut hvordan vi kan gjennomføre det, sier statsministeren.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Kloden vår - Dette skjer
  2. Klima
  3. FNs klimapanel
  4. Klimapolitikk
  5. Erna Solberg
  6. Debatt

Kloden vår - Dette skjer

  1. VERDEN

    Ny rapport: 30 prosent av kloden bør vernes. Hevder det også er lønnsomt.

  2. NORGE

    Nå har alle edderkopper fått norske navn. Hils på kameleonen, kannibalen og smaragden!

  3. NORGE

    Forskerne tror det er katastrofe. Nå rigger Norge seg for å finne ut om insektene er i ferd med å forsvinne.

  4. NORGE

    Klimaeffekten av vindmøller og kortreist mat kommer først om flere tiår

  5. VERDEN

    Klimanyhetene fra Antarktis er stort sett negative, men her er to vinnere

  6. NORGE

    Staten leter ikke etter truede arter hvis ikke grunneier inviterer