«Alene med savn, ensomhet og bekymringer»

Dårlig kosthold, utilstrekkelig omsorg og lite integrering i lokalmiljøet. Situasjonen for mindreårige enslige asylsøkere i Norge holder ikke mål, ifølge ny rapport

Boforholdene på asylmottakene er blant punktene som kritiseres i den ferske rapporten.
  • Sofie Gran Aspunvik

– Enslige asylsøkere i aldersgruppen 15–18 år blir behandlet delvis som voksne og delvis som barn. De må blant annet ta hånd om eget kosthold og egen økonomi, og det mener vi er et stort ansvar å pålegge barn, sier forsker Hilde Lidén ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

På bestilling fra Utlendingsdirektoratet (UDI) har ISF, Høgskolen i Telemark og Agderforskning undersøkt boforhold, omsorg— og helsetilbud, kosthold, aktivitetstilbud og tilgang til sosialt nettverk for enslige mindreårige asylsøkere på mottak.

Mens barnevernet har ansvar for enslige asylsøkere under 15 år, har UDI ansvar for ungdom i alderen 15–18 år. Ifølge rapporten som legges frem i dag, er situasjonen for ungdom som bor lenge på mottak (mer enn fem måneder) langt mindre tilfredsstillende enn for aslsøkere i barnevernsinstitusjoner.

  • Ansatte på mottak klarer ikke å gi omsorg og miljøtilbud i tråd med regelverket.
  • I mottak uten kantine har de mindreårige asylsøkerne dårligere kosthold.
  • Bekymringsmeldinger om menneskehandel følges ikke opp grunnet mangel på dokumentasjon.
  • Bostandarden er langt dårligere for dem som bor på mottak enn de som bor på barnevernsinstitusjoner.
  • Integrering i lokalmiljøet er begrenset.
  • For unge asylsøkere som bor lenge på mottak er levekårene dårligst – det går ut over søvnmønster, skoleoppmøte og generell trygghetsfølelse.
Les også

Flere asylsøkere forsvinner fra mottak

— Tilbakemeldingen fra helsesøstre er at mange ikke får tilstrekkelig variert og godt kosthold, gitt at de får 800 kroner utbetalt i uken, som skal dekke både kosthold og andre utgifter som klær, mat, medisiner og helsetjenester. Mange er gode til å porsjonere ut pengene riktig, men vi ser at det for enkelte går ut over kostholdet, sier Lidén.

– Systemsvikt

At bekymringsmeldinger om forsvinning og mistanke om menneskehandel ofte henlegges, er tegn på systemsvikt i omsorgen for unge asylsøkere, mener Lidén.

– Utfordringen knyttet til dette handler om at det lokale barnevernet overtar ansvaret idet det er snakk om en forsvinningssak. Når enslige asylsøkere uten pårørende som følger opp forsvinner ut av kommunen, er det i praksis ingen som tar det overordnede ansvaret. Det er en systemsvikt, sier Lidén.

Rapporten som legges frem for utlendingsmyndighetene i dag omfatter en rekke forslag til tiltak – blant annet styrket lokal innsats og bedre samarbeid ved forsvinningssaker. Lidén trekker imidlertid frem økt bemanning og kompetanse ved mottakene som særlig viktig, i tillegg til skolegang for unge asylsøkere.

– Det må være en variasjon i opplæringstilbudet. Rett til grunnskoleutdanning for ungdom som kommer til landet uten dette bør nedfelles i utdanningsloven, sier Lidén.

50 langtidsbeboere

Det bor i dag 288 enslige mindreårige asylsøkere på norske mottak. Rundt 50 av disse har fått endelig avslag, tidsbegrenset oppholdstillatelse eller venter på å behandling av klage på vedtak hos Utlendingsnemnda. Det er disse som utgjør gruppen av såkalte langtidsbeboere på mottakene.

Les også

«Nazim» søkte asyl i Norge: - Jeg burde ha søkt i Sverige

– Oppholdet i mottak oppleves svært forskjellig for dem som bor der en kort periode, sammenlignet med dem som bor der lenge. På grunn av rask saksbehandlingstid og rask bosetting, samtidig som et flertall av søknadene blir innvilget, bor de fleste enslige mindreårige på mottak i tre til fem måneder. For disse fungerer asylmottakene i hovedsak tilfredsstillende, sier Christine Wilberg, avdelingsdirektør i UDI.

Hun erkjenner at situasjonen er langt mindre tilfredsstillende for unge asylsøkere som blir boende på mottak i lengre tid.

Disse har en annen livssituasjon og andre behov. De har enten fått avslag, har en klage til behandling hos Utlendingsnemnda, eller har midlertidig oppholdstillatelse frem til de fyller 18 år. En usikker livssituasjon over lengre tid går ut over både psykisk og fysisk helse. Dette tar vi på alvor.

Wilberg understreker at asylmottak er ment å være et tidsbegrenset botilbud, og at gruppen som blir boende på mottak over lengre tid derfor representerer en utfordring.

– Vi vil nå gå nøye igjennom rapporten og vurdere hvilke tiltak vi kan følge opp innenfor de rammebetingelsene vi har i dag. I tillegg vil vi vurdere om det er behov for tiltak som forutsetter endringer i systemet og regelverket. Slike tiltak må Justis— og beredskapsdepartementet ta stilling til, sier hun.