Norge

12.000 spanske sjøfolk tar den norske staten til Menneskerettsdomstolen: – Norge eier ikke skam.

De var spanske og betalte skatt til Norge, men er blitt nektet pensjon. Etter nederlag på nederlag i det norske rettsvesenet, tar 12.000 spanske sjøfolk nå saken sin til Strasbourg.

De mener spanske sjøfolk har krav på pensjon fra Norge, når de har betalt skatt til landet: Juan Lores, Markus Reikerås, Luis del Rio og Albert Paz. Foto: Foto: Tone Sutterud

  • Tone Sutterud
    Frilansjournalist

Alberto Paz var 18 år da han mønstret på som jungmann på rederiet Vilhelm Torkildsens 14.000-tonner Utvik i 1971. Galisieren fulgte i sin brors fotspor fordi han var skoletrøtt og ville se verden. I de neste 15 årene seilte han jorda rundt mange ganger, oftest på norske skip.

– Jeg fant fort ut at jeg måtte lære norsk, for det var alle slags nasjonaliteter i den norske handelsflåten. Det var ikke ofte jeg seilte sammen med andre spanjoler, så vi snakket aldri sammen om arbeidsbetingelser og skatt og slike ting, forteller den gamle sjømannen på flytende norsk.

Det siste punktet skulle over tiårene vise seg å bli langt viktigere enn den unge jungmannen kunne ha forestilt seg på 1970-tallet. Da Paz først mønstret på, var Spania fortsatt et diktatur ledet av Francisco Franco.

– Norge eier ikke skam

Etter andre verdenskrig var fiskeri og handelsflåten de viktigste næringene i Norge. Det var stort behov for kvalifisert arbeidskraft, så Norge måtte importere arbeidere til handelsflåten.

Mellom 1948 og 1994 seilte omtrent 12 000 spanske sjøfolk på norske skip, 8000 av dem fra den autonome regionen Galicia, nordvest i Spania.

– Mannskapene kom fra hele verden, men vi var de eneste som betalte skatt til Norge, forteller Paz.

– Norge nektet å inngå en bilateral skatteavtale med det spanske regimet fordi det var et diktatur. For å unngå dobbel beskatning, endte vi opp med å betale skatt til Norge. Vi regnet med at siden vi jobbet under norsk lovgivning, hadde vi alle rettigheter.

Det de imidlertid ikke betalte, var bidrag til Folketrygden. Dette ble av norske myndigheter begrunnet med at de ikke hadde bosted i Norge. Da de mønstret av, ofte etter mange tiårs tjeneste i handelsflåten, sto de derfor uten pensjon.

– Norge eier ikke skam, sier Paz.

I 1994 ble Norge medlem av EØS og tvunget til å gi like trygde- og pensjonsrettigheter til alle arbeidere i Norge. Men dette var ikke tilbakevirkende.

Høyesterett avviste saken. Long Hope gir seg ikke.

Vi treffer Paz, sammen med Juan Lores, Manuel Otero og Luis del Rio på Paz’ hjemsted, den lille fiskelandsbyen Portosin i Galicia. De representerer Long Hope, en organisasjon som i ti år har kjempet for rettigheter til pensjon fra Norge på vegne av 12.000 sjøfolk og deres eventuelle etterkommere.

Etter at norsk høyesterett avviste saken i juni, vil Long Hope ta saken til Menneskerettsdomstolen (EMD)I. Spanske myndigheter har nå intervenert i saken i håp om å komme til en minnelig ordning og unngå en rettslig konfrontasjon i Strasbourg i september.

– Saksøkerne sier at de vil ta saken til EMD). Det vil derfor ikke være riktig av meg å kommentere saken. Jeg kjenner ikke til at den spanske regjeringen sier de nå vil intervenere, og kan derfor heller ikke kommentere dette, sier statssekretær Guro Angell Gimse i Arbeids- og sosialdepartementet.

Menneskerettsjurist Marius Reikerås, som representerer Long Hope, har tatt turen til Galicia for å møte spanske eksperter.

Med i følget er to tidligere Nordsjødykkere, som selv måtte gå hele veien til Menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg for å få erstatning for yrkesskader. En stor prosent av Nordsjødykkerne var britiske, og også de møtte forskjellsbehandling fra norske myndigheter fordi de var britiske.

– Det er mange likhetstrekk ved disse sakene, så det er en overføringsverdi her, sier Reikerås. – Det er et økende raseri i utlandet over vår arrogante, snørrhovne behandling av utlendinger i Norge. Hvis vi vinner, vil etterbetalingen av pensjon selvsagt beløpe seg til milliarder, men i tillegg vil det bety en betydelig ripe i lakken på Norges omdømme som rettsstat.

– Dette dreier seg ikke om skatt. Det dreier seg om brudd på menneskerettighetene, forskjellsbehandling og diskriminering på etnisk grunnlag, sier Reikerås.

Organisasjonen Long Hope har demonstrert utenfor Stortinget. Foto: Foto: Long Hope

Kaller det tyveri og svindel

I tillegg til å gå rettens vei, har Alberto Paz og de andre gjort alt for å sette søkelys på saken. I den galisiske byen La Coruna har de stilt opp foran det norske konsultatet med bannere og slagord og slått på kaseroller for å vekke oppmerksomhet. De har reist Europa rundt og demonstrert foran det norske Stortinget og rådhuset og Nobel-instituttet i Oslo, den norske ambassaden i Madrid, foran Brandenburger Tor i Berlin, Eiffeltårnet i Paris og en rekke andre byer.

Etter ti års kamp mot norske myndigheter er Alberto Paz bitter.
– Jeg gjorde akkurat samme jobb som mine kolleger og fra mine yrkesår i Danmark og Spania har jeg pensjon, men fra Norge har jeg ikke ett øre. Dette er tyveri og svindel, en skam for Norge, sier han.

– De tre spanske sjøfolkene og Asociacion Longhope anket Borgarting lagmannsretts dom 7. mars 2019 mot staten, ved Arbeids- og sosialdepartementet, inn for Høyesterett. I en kjennelse 7. juni 2019 fra Høyesteretts ankeutvalg ble anken enstemmig nektet fremmet. Jeg konstaterer at saken dermed er rettskraftig avgjort i det norske rettssystemet, og at saksøkerne ikke har vunnet frem med sine krav, sier statssekretær Guro Angell Gimse i Arbeids- og sosialdepartementet.

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Nav-skandalen: ESA frykter Norge har misforstått helt siden 1994

  2. POLITIKK

    Norge var involvert i avgjørende trygdesak i EU i 2017. Det nevnte ikke Hauglie i redegjørelsen til Stortinget.

  3. NORGE

    «Det er et åsted. Det er der man ser merkene etter bomben. Det har en kraft som ingen andre steder har.»

  4. NORGE

    Begge de siktede etter hakekors-hærverk løslates

  5. NORGE

    Tropenatt 20 steder fra Agder til Trøndelag

  6. NORGE

    Bom planlagt fem uker før dødsulykke ved jernbaneovergang i Danmark