Norge

Ny undersøkelse: Dette gjør nordmenn skeptiske til islam

– Mange holder kanskje skepsisen for seg selv, men jeg tror det påvirker manges handlinger, sier Linda Noor om tallene fra Integreringsbarometeret 2020.

Muslimer samles i bønn på Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat moskeen i Oslo. Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

  • Morten Schwencke
    journalist i Aftenposten
  • Magnus Kallelid
    Journalist

I underkant av halvparten av den norske befolkningen er skeptiske til personer med muslimsk tro. Det viser den landsdekkende undersøkelsen Integreringsbarometeret 2020.

Tallet har vært stabilt de siste 15 årene.

Etter blant annet angrepet på al-Noor-moskeen i Bærum i 2019 ønsket forskerne å se nærmere på bakgrunnen for skepsisen. De har blant annet funnet at nordmenn er langt mer skeptiske til muslimer som er sterkt troende enn til moderat troende.

Undersøkelsen viser også at skepsisen til muslimer ikke først og fremst kommer av at religionen er fremmed. Dette har man sjekket ved å sammenligne svarene med spørsmål om buddhister, som nordmenn har svart at de er langt mindre skeptiske til.

– Det kan se ut som det er oppfatningen av islam som gjør at flere sier de er skeptiske til personer med muslimsk tro, og ikke bare at religionen er fremmed, sier forsker Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning, som har hatt ansvaret for undersøkelsen.

Jan-Paul Brekke er forsker på Institutt for samfunnsforskning. Foto: Privat

– Tror det påvirker manges handlinger

Den største endringen forskerne finner, er at langt flere enn før mener at innvandrere opplever diskriminering i Norge. Dette kan henge sammen med skepsisen til islam, mener Linda Noor, leder for den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk og troende muslim.

– Det er derfor det er alvorlig. Mange holder kanskje skepsisen for seg selv, men jeg tror det påvirker manges handlinger.

Noor er ikke overrasket over at undersøkelsen tyder på at islamskepsis ikke kommer av at religionen er fremmed.

56 prosent er negative til å få en svigerdatter/-sønn med muslimsk bakgrunn. Til sammenligning er 26 prosent negative til å få en svigerdatter/-sønn med buddhistisk bakgrunn.

– Jeg tror skepsisen bunner i sterke forestillinger om muslimer som gruppe og islam som religion. Forestillingen om at vestlige verdier og islam er motsetninger, er veldig utbredt. Folk som aldri har møtt en muslim, kan fortsatt ha sterke fordommer, sier Noor.

Linda Noor er leder for Minotenk og troende muslim. Hun mener det viktig å få mer kunnskap om bakgrunnen for skepsis mot muslimer. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Skeptiske til sterk tro

70 prosent svarer at de er skeptiske til personer med sterk muslimsk tro, mens bare 34 prosent er skeptiske til moderat troende muslimer. Samtidig er 54 prosent av respondentene skeptiske til sterkt troende kristne, mens bare 18 prosent er skeptiske til moderat troende kristne.

– Jeg tror noe av det kommer fra at Norge er et sterkt sekularisert samfunn. Man ser for seg at sterk religiøsitet kan gå på tvers av grunnleggende verdier i samfunnet, som for eksempel likestilling og medbestemmelse, sier Jan-Paul Brekke.

Han skulle gjerne visst mer om hva respondentene tenker på når de tenker på en «sterkt troende». Eller hvilke verdier respondentene sikter til når 52 prosent svarer at verdiene i islam ikke er forenelige med grunnleggende verdier i det norske samfunnet. Men dette er ikke forsket nok på.

Det Brekke imidlertid kan lese ut av tallene, er at folk som har vært mer i kontakt med innvandrere, er mer positivt innstilt enn andre.

– Så er det alltid et spørsmål om de som allerede er positive, oppsøker denne typen relasjoner mer enn andre, eller om kontakt gjør at holdningene endres. Men det er uansett et kjent fenomen at kontakt gir mer åpenhet, sier han.

Vebjørn Selbekk er redaktør i Dagen. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Skepsis i folkedypet

Vebjørn Selbekk er redaktør i den kristne avisen Dagen og har i en årrekke vært aktiv i debatter om islam og ytringsfrihet. Han mener rapporten ikke er overraskende og at den dokumentere en skepsis mot islam som har eksistert ute i folkedypet lenge.

– Historisk har vi hatt en grunnlov som forbød andre religioner å komme hit. Vi har en dyp historisk åre av enhetskultur og skepsis. Det tror jeg er noe av forklaringen, men det har nok også å gjøre med omdømmeutfordringen knyttet til terror og ekstremisme.

Han tror også det dårlige omdømmet skyldes klesplagg og synlige religiøse symboler, og at religionen blir mer enn en privatsak.

– Dette forteller noe om den norske religiøsiteten. Nordmenn syns det er greit at folk er troende så lenge det ikke vises. Jeg mener det viser at Norge er ett av de mer sekulære samfunnene i verden på dette punktet, sier Selbekk.

Peker på svakheter

Linda Noor synes det er synd at forskningen ikke går nærmere inn i nyansene.

Hun tror at respondentenes har tenkt på religiøs fanatisme og streng praksis når de har svart på spørsmål om «sterkt troende». Folk flest har ikke grep om mangfoldet blant muslimer, mener hun.

– Det er egentlig helt umulig å si noe treffsikkert om en person kun basert på merkelappen muslim. Vi trenger å jobbe mer med å spre den kunnskapen i skolen og på arbeidsplassene, slik at ikke fordommene får konsekvenser i faktisk diskriminering.

Les mer om

  1. Integrering
  2. Islam
  3. Diskriminering
  4. Religion

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Etterlyst: et konsekvent forsvar for ytringsfriheten

  2. NORGE

    Statsministeren tror unge er mer åpne enn eldre for muslimer: – Håpet ligger i tid og normalisering

  3. NORGE

    Oslo-politiet: Anmeldt hatkrim mot muslimer doblet på fire år

  4. SID

    Vi er først og fremst uigurere, ikke kinesiske muslimer

  5. NORGE

    Hun fronter kampen mot islamisme sammen med flere profiler i Europa. Nå ber hun norske politikere handle.

  6. DEBATT

    Eksmuslimer blir hetset. Hvorfor reagerer ikke venstresiden?