Vil ha ny lærerutdanning - igjen
Bare to år etter at ny lærerutdanning ble innført i Norge, vil alle stortingspartier unntatt Senterpartiet forandre den.
Partiene vil gjøre lærerutdanning til en femårig masterutdanning, som i Finland. Men lederen for Finlands største lærerutdanning sier at den finske modellen kan gi andre utslag i Norge.
Høyre vil legge ned lærerutdanninger
På ett bord står kulerammer med klesklyper. På dem ved siden av bunker med monopolpenger og eggkartonger fylt med plastkuler. Oppgaven: å forklare divisjon ved hjelp av ulike hjelpemidler.- Det er ganske utfordrende. Da vi gikk på skolen, brukte vi aldri slikt utstyr, sier studentene.
De går første året på klasselærerutdanningen ved Helsingfors universitet. Mens de i Norge ville hatt fire år med studier foran seg, har de i Finland fem. For alle som vil bli lærer i Finland, må ta mastergrad.
Nå går utviklingen samme vei i Norge. Samtlige stortingspartier unntatt Sp har foreslått det i sine nye programforslag. Det skjer til tross for at den norske grunnskolelærerutdanningen ble lagt om høsten 2010, og det første kullet ennå ikke har fullført denne.
Ikke for dårlig
- Det betyr ikke at dagens lærerutdanning er for dårlig. Mastergrad ble diskutert også da vi laget den. Men vi må gå trinnvis frem. Dette kan innføres gradvis ved påbygg på dagens lærerutdanninger, slik at de ikke må forandres vesentlig, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV).
Høyres Elisabeth Aspaker ser det annerledes.
- Hvis Regjeringen mener vi skal ha masterutdanning, hvorfor har de ikke innført det allerede? Eller i det minste utredet det? I stedet lager de en ny utdanning som de allerede nå vil forandre, sier hun.
Men argumentene for ny mastergrad er de samme hos de to partiene: lærere med større fagkunnskaper og mer erfaring fra forskning. Samt at kanskje flere søker lærerstudiet.
Blir mer respektert
For i Finland har lærerne status, nesten som advokat og lege. Det gjør at lærestedene kan velge og vrake i søkere. Ved Helsingfors Universitet fikk de 3500 søkere i fjor og tok inn 120. De heldige velges ikke bare ut på grunnlag av karakterer, men også opptaksprøver og intervjuer.
- Vi får også mange søkere med full fordypning i realfag fra videregående. Det trengs i skolen. Likevel stryker 20 prosent på matteeksamen også her, sier lærer i mattedidaktikk Anu Laine — da vi forteller at halvparten av norske lærerstudenter stryker i matte.
Over kulerammene er studentene overbevist om at mastergrad er en fordel for lærere.
- Tre eller fire år er ikke nok. Med et femårig løp modnes du mer gjennom studiet, mener Henna Koskenlahti (29).
Taija Riihiranta (34) tror en lang utdanning også hever yrkets status.
- Du blir mer respektert blant foreldre og i samfunnet hvis du har mastergrad.
Samme status som leger
Jari Lavonen, som leder instituttet for lærerutdanning, tror det er klokt av Norge å følge Finland. Samtidig peker han på at det også er historiske forskjeller på lærerutdanning i de to landene.
- På 1960-tallet bestemte finske politikere at all lærerutdanning skulle foregå på universitetene. Siden 1979 har det vært en masterutdanning. Dette har bidratt til at læreryrket ikke har falt i status på samme måte som i mange av våre naboland, sier han.
- I tillegg har lærerne en svært selvstendig rolle. Vi har ikke nasjonale prøver, og det er ingen som inspiserer eller straffer lærerne. Det gjør yrket mer attraktiv. Dessuten har vi bare åtte lærerutdanninger, noe som gjør fagmiljøene større.
Lavonen mener derfor at det ikke er sikkert at omlegging til femårig masterutdanning vil løse problemene i Norge med få søkere, dårlige mattekunnskaper og høyt frafall gjennom studiet.
- Norge er et rikere land. Det gjør kanskje at de unge velger annerledes uansett, sier han.
Gode erfaringer i Tromsø
Frafallet er mindre, og strykprosenten lavere.
Ved Universitetet i Tromsø prøver de ut det som kan bli normalen i fremtiden:
En femårig lærerutdanning på masternivå, inspirert av Finland.
Utdanningen har en mer forskningsbasert tilnærming til det å bli lærer, blant annet gjennom masteroppgaven.
Studieleder Ove Gunnar Drageset sier at erfaringene de har gjort seg siden tilbudet ble innført for to år siden, er gode.
Svært lavt frafall
- Vi har for eksempel lavt frafall. Hittil har bare fem prosent av de 100-120 studentene på hvert kull sluttet, sier Drageset.
Han forteller også at enkelte studenter søker seg spesielt til Tromsø fordi de vil ha en masterutdanning. Strykprosenten på de fire matteeksamenene som er holdt hittil er 0, 3, 6 og 32.
- Vi jobber mye med studentenes forståelse av matematikk. Tanken er at gjennom å lære hvordan de kan undervise i matte, skal de også få reparert hullene i sine mattekunnskaper, sier Drageset.
Lærerstudenter i Oslo er positive
Espen Sandnes (20) og Frans Sønsterud (24) går begge første året på allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. De er positive til innføring av femårig lærerutdanning i Norge.
- Jeg tror det hadde vært veldig lurt, sier Sandnes.
- Vi hører så mye om at det er for mange dårlige lærere i norsk skole, og da vil ett ekstra år bidra til å heve kompetansen.
- Mer seriøst
Sønsterud er enig:
- Med fem år blir det en mer seriøs utdanning. Jeg tror mange begynner på lærerstudiet fordi de ikke helt vet hva de vil og tenker at det er en fin allround-utdanning å ha. Hvis de ikke vil bli lærere likevel, kan de bare bruke den til noe annet.
— En masterutdanning er det kanskje høyere terskel for å begynne på, tror han.
- Dessuten kan det bidra til å heve statusen og lønnsnivået til lærerne, håper han.
De to studentene er likevel klare på at det ikke er nok bare å legge til et år på utdanningen. Dette året må også fylles med noe fornuftig.
- Mer praksis, og tilbakemeldinger på det man gjør i praksisperioden, er ønsket fra Sandnes, mens studiekamerat Sønsterud heller vil ha mer faglig tyngde:
- Vi må lære mer om det vi faktisk skal undervise i, ikke litt av alt!
