Norge

Teamet i Bærum jobber tett med familier der barn er utsatt for vold og omsorgssvikt. De klarer å hjelpe mange.

Før ville flere foreldre blitt fratatt barna. Nå får familier med store problemer hjelp av et team som er tilgjengelig hele døgnet.

Audun Formo Hay leder Bærums spesialteam. Her sammen med barnevernssjef Mari Hagve hos barnevernstjenestens lokaler. Foto: Stein Bjørge

  • Lene Skogstrøm
    Journalist

Hvordan skal barnevernet hjelpe barn i familier der problemene er så store at omsorgsovertagelse er like rundt hjørnet?

Nylig skrev Aftenposten historien om to brødre som endte i toppen av listen over Oslos tyngste ungdomskriminelle. Mange mener barnevernet i bydelen ikke ga familien god hjelp tidlig nok.

Oslo kommune ønsker ikke å bruke de forskningsbaserte, såkalte «bokstavmetodene» som statlige Bufetat tilbyr i andre deler av landet. Bærum trekkes frem som eksempel på en barnevernstjeneste som har stor bredde i tiltakene sine og bruker flere forskningsbaserte metoder.

  • To brødre. Les hele saken her.

– Må hjelpe foreldrene først

Å styrke foreldreferdighetene er en viktig del av jobben til Audun Formo Hay og Mari Hagve. Foto: Bjørge, Stein

I familier der problemene virkelig har tårnet seg opp, setter Bærum sitt eget MST-CAN-team inn. Det består av veileder, fire terapeuter og miljøterapeut. Behandlerne kommer hjem til familien tre til fem ganger i uken på tidspunkter som passer familien og er tilgjengelige på telefon hele døgnet.

– Foreldrene er ofte brukere av en rekke tjenester fra ulike hjelpeinstanser fra før, men uten at barna får den hjelpen de trenger, sier Audun Formo Hay, som leder teamet.

For at foreldrene skal ville og tørre å endre seg, må de gi dem den hjelpen de trenger først. Å styrke foreldreferdighetene er en viktig del av jobben.

– Vi øver sammen med foreldrene på hvordan de bedre kan vise interesse for barna sine. Hvordan de skal si nei, vise at de er glad i dem, eller ha bedre rutiner og regler, sier han.

Disse foreldrene har gjerne hatt vonde opplevelser i livet selv. Ofte sliter de med dårlig økonomi, psykiske lidelser eller annen sykdom. Det er frivillig å motta hjelpetiltaket, men ved ett tilfelle har Bærum pålagt foreldrene det mot deres vilje, slik loven gir adgang til.

Hay påpeker at sikkerhetsvurderinger rundt tiltaket er viktig på grunn av pågående vold og omsorgssvikt. En barnevernskonsulent har også ansvaret for om barnet har det godt nok mens tiltaket pågår.

Teamet snakker grundig med barna om hva de trenger. Derfor er den nedre aldersgrensen seks år.

Har behandlet 70 barn og familier på fire år

Etter snart fire år med MST-CAN i kommunen og over 70 barn i behandling, kan teamet vise til gode resultater:

  • 49 av de 70 barna bor hjemme etter endt behandling.
  • Rundt halvparten av disse har ikke lenger behov for tiltak fra barnevernstjenesten.
  • 21 barn ble plassert i fosterhjem, men under roligere omstendigheter og med bedre samarbeid med familien enn ellers.

Den psykososiale belastningen for barna – hvor sinte, redde og lei seg de er – reduseres under behandlingen og varer etterpå.

– Disse resultatene viser oss at foreldrene har tatt opp i seg og praktiserer ferdighetene de har lært, sier barnevernssjef Mari Hagve.

Både antallet akuttplasseringer og antallet omsorgsplasserte barn totalt har gått ned i Bærum de siste fire årene.

Det er ikke sånn at et forskningsbasert tiltak vil hjelpe alle eller være en «supermedisin», sier barnevernssjef Mari Hagve. – Men ser man systematisk på det, har slike tiltak vist seg å hjelpe flere enn andre typer tiltak har. Foto: Bjørge, Stein

Skreddersyr tiltak

Hagve sier barnevernstjenesten satser på å skreddersy tiltak.

– Den ene familien er ikke lik den andre. Alle har ulike behov for hjelp, tiltakene må settes inn i rett tid og vi er opptatt av at de faktisk treffer og virker.

– Vi tok i bruk MST-CAN fordi vi så et gap mellom de tiltakene vi hadde for hånden, og det store inngrepet det er å plassere barn utenfor hjemmet. Vi ønsket å kunne jobbe med de familiene som hadde de mest alvorlige og komplekse problemene.

Hun påpeker at de også bruker andre tiltak som det statlige Bufetat tilbyr.

– Men når vi står for en slik tjeneste selv, blir vi blir mer profesjonelle og utvikler egen kompetanse.

Les mer om

  1. Bufetat
  2. Bærum

Relevante artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    Barnevernslederne i Oslo ville ta i bruk velprøvd metode for ungdom med adferdsproblemer. De fikk nei fra kommuneledelsen.

  2. NORGE
    Publisert:

    Fagfolk kritiserer Oslo kommune: Unge med atferdsvansker får ikke samme hjelp av spesialteam som i resten av landet

  3. NORGE
    Publisert:

    Fylkesmannen vet om flere unge lovbrytere som ikke har fått god nok hjelp i Oslo

  4. DEBATT
    Publisert:

    Erstatningssøksmål mot egne ansatte er feil medisin for barnevernet

  5. DEBATT
    Publisert:

    Trenger barnevernet en mastergrad i koordinering?

  6. NORGE
    Publisert:

    Fire av ti barnevernstjenester får inn færre bekymringsmeldinger enn før