Sykepleiere i ny undersøkelse: Eldre legges for å dø uten grunn

En av ti sykepleiere sier de har opplevd at pasienter er lagt i terminalpleie uten at det var riktig.

Illustrasjonsfoto

A-magasinet skrev fredag om Marie-Louise von Heimburg Graf, som skulle på rehabilitering etter en nakkeskade. Hun døde etter kort tid på bo- og omsorggsenteret, dehydrert og underernært.

Norsk Sykepleierforbund har gjennomført en omfattende undersøkelse for Aftenposten om omfanget av vold og overgrep mot eldre på institusjon eller i bofellesskap. 2700 sykepleiere har svart.

1 av 10 sier de har opplevd at pasienter er lagt i terminalpleie uten at det var riktig. Halvparten av dem som svarte, jobbet andre steder enn på sykehjem eller institusjon. Tallet kan derfor være enda høyere.

– 1 av 10 høres ikke mye ut, men om du omregner det til antall sykepleiere, så gjelder dette et høyt antall pasienter, sier Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund.

Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund.

Hun påpeker at erfarne sykepleiere kan oppleve at noen pasienter man trodde lå på det siste, kommer seg likevel. Ofte mot alle odds. Også hun har opplevd pasienter som blir dokumentert for palliativ pleie, som likevel endrer status og overlever.

– Dødsprosessen er ingen eksakt vitenskap. Den fordrer kvalifiserte, skjønnsmessige vurderinger ut fra pasientens sjanse for å overleve, opp mot risiko for mulig lidelse ved forlenget behandling.

  • Les A-magasinet saken her:
Les også

Hun skulle bare på rehabilitering. Marie-Louise (91) kom aldri hjem igjen.

– Må snakke med legen

Om man skal forstå svarene dithen at sykepleierne er uenige i den faglige vurderingen om å avslutte aktiv behandling, er løsningen å snakke med legen det gjelder, mener forbundslederen.

– Det vil jeg anta at sykepleierne gjør. Om de fortsatt er uenige, blir avviksregistrering neste trinn. Alle ønsker at pasientene skal få en så god behandling som mulig, og det er viktig å lære av de vurderingene og erfaringene en har gjort tidligere, slik at ingen får terminalpleie når de ikke er døende. Det viktigste jeg ser ut fra denne undersøkelsen, er at kompleksiteten i arbeidet skaper behov for faglige refleksjoner hvor flere samhandlende yrkesgrupper deltar. Det er et lederansvar.