Norge

Slik var klærne i middelalderen

Folks hverdagsklær i middelalderen hadde få likhetstrekk med klærne vi kjenner fra religiøs kunst. Kjortlene folk bar var av andre typer, viser funn av virkelige klær.

  • Forf>
  • <forf>cato Guhnfeldt <

Dette er konklusjonen til dr. art. Marianne Vedeler (40) ved Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, som nylig har avsluttet fire års studier av norske middelalderklær med doktorgradsavhandlingen "Klær og formspråk i norsk middelalder". For første gang i Norge har Vedeler foretatt en systematisk undersøkelse av bevarte hverdagsklær fra rundt 1050 til 1400-tallet. I alt er rundt 5000 tekstiler fra både by og land gjennomgått, hvorav 283 tekstiler som alle kunne si noe om tilskjæring, ble studert grundigere. — Jeg fant at den religiøse kunsten, i form av skulpturer og alterportaler, med noen få unntak, ikke har vært forbilde for virkelige klær, forteller Marianne Vedeler.- Tvert imot er det få likhetstrekk mellom de klærne folk bar og det man ser avbildet. Unntaket er blant annet noen få klær fra byene som samsvarer med klær på skulpturer. Mange tidligere rekonstruksjoner av middelalderklær er i hovedsak basert på bilder av klær fra andre deler av Europa. Nå vet vi mer om hvordan middelalderens klesskikk i Norge virkelig var, basert på funn av reelle klesplagg, sier hun.

Hovedplagget.

Vedelers studie, finansiert av universitetet, viser at de fleste av middelalderens nordmenn, både kvinner og menn, var kledt i kjortler, alle med ermer. Kvinnenes kjortler var marginalt lengre enn mennenes. I de tilfeller man har funnet kjortler som gikk til over kneet, i første rekke fra tidlig middelalder, har de alle tilhørt menn, og da gjerne fattige. Kjortelvidden var også den samme for begge kjønn. Vedeler har ikke funnet noen jakker - de dukket først opp senere. Og den eneste buksen i hele materialet på rundt 5000 tekstiler og tekstilfragmenter, stammer fra Nordland på 1000-tallet.- Forskjellen mellom klærne til vanlige folk og velstående mennesker ser man mest i valg av materiale, mens formen stort sett var den samme, forteller Vedeler. - De mer velståendes klær kunne også være mer forseggjort. Mange av klærne var lappet og slitt, og har vært godt brukt. Trolig er en del av klærne laget i Norge med utgangspunkt i klesruller importert fra utlandet, spesielt England, mens andre er laget av hjemmevevde stoffer. Folk gikk også med hoser, dvs. strømper som ikke var strikket, derimot sydd. De som er bevart, er i ull. Jeg har hverken funnet belter eller sko i de gravfunn jeg har studert. Fra utgravninger i flere byer vet vi likevel at begge deler var i bruk.

Underklær.

Under kjortlene kan menneskene ha benyttet serker, en slags lang underkjole. Dette er usikkert for menn, fordi ingen serker for menn er bevart. Derimot fant Vedeler at to unge kvinner gravlagt inne i Uvdal stavkirke i Buskerud, hadde serker av lin under kjortlene (se undersak).Vedeler har inndelt kjortlene i fem hovedgrupper, og som hun særlig har fokusert på; kjortler med rektangulært snitt, panel-snitt (i første rekke fra byene), formskåret kilesnitt (særlig kjent fra Grønland), med frontal-åpning og stor vidde - og rynkeplissert front.- Det bør presiseres at bare et lite utvalg av middelalderklær er bevart. Trolig fantes det mange flere former enn dem vi kjenner, sier Vedeler.

Dekorering.

Å pynte klær var ikke ukjent for middelalderens mennesker. - Jeg har likevel ikke påvist noen broderier på tekstilene, sier Vedeler. - Derimot fant jeg noen utskårne pynteborder og der tekstilene var etterbehandlet slik at tekstilene filtret seg inni hverandre. Dermed fliset ikke kantene seg opp når man skar i dem. Pynt kan ha vandret fra plagg til plagg. Fra billedmaterialet har vi en del pyntebånd, men jeg har ikke funnet noe slikt i funnmaterialet. Derimot var plantefarger i utstrakt bruk for å farge klærne. Middelalderens folk var svært glad i farger. De kunne for eksempel ha en halvdel av ytterplagget i én farge, den andre halvdelen i en annen farge. Til tross for bare 16 fargeanalyser, har jeg funnet spor av plantefargene krapp som ga en oransjerød farge, og vaid, som ga en blågrønn farge. Også jern og tanin har vært benyttet, sistnevnte bl.a. for å gjøre en svart farge enda svartere.

Forskjeller.

Mange av klærne ble aldri farget. Vedeler har likevel påvist at folk benyttet ullens naturlige farger til å lage mønstre. Middelalderens symmetri var imidlertid en annen enn i dag. Studiet avslører at middelalderens folk målte mer med øyne og fingre enn med målebånd.- De fattige nedprioriterte symmetrien da det var viktigere å utnytte stoffet best mulig, sier Vedeler.- Generelt kan vi se at det er store forskjeller mellom folk, med hensyn til hva de gjorde med sømmer, etterbehandling og farging av klærne. Mens gravene forbeholdt de mer velstående inne i Uvdal stavkirke inneholdt klær som var veldig forseggjort, med mange sømmer og mye etterbehandling, er en annen grav, langt dårligere plassert i utkanten av kirkegård i Guddal i Sogn og Fjordane, eksempel på det motsatte. Her var klærne lappet og slitt, med grove sømmer.

Unik grav med tekstiler

Morkne, sprø tekstiler, uttørkede levninger, spor etter en tragedie for over 600 år siden. En grav for to barn og to unge kvinner som levde på 1300-tallet, avdekket inne i Uvdal stavkirke i 1978, skulle også vise seg å inneholde klær. Tekstilene var så godt bevart at graven er unik, i europeisk sammenheng.Fellesgraven inneholdt bl.a. bevart lin, et materiale som normalt går raskt i oppløsning.- Graven står derfor i en særstilling, og har gitt oss et spennende innsyn i datidens klesskikk. Klærne satt fortsatt på kroppene til de døde, forteller Marianne Vedeler. De fire var iført en kombinasjon av hverdagsklær og begravelsesklær. Den eldste av ungkvinnene, trolig mellom 15 og 17 år gammel da hun døde, var blitt gravlagt i en ullkjortel, med en rødfarget serk av lin under og som hadde løpegang rundt halsåpningen.

Spesielt snitt.

Til fargingen av serken hadde man benyttet plantefargen krapp. I tillegg hadde hun en blå hette av ull. På hendene hadde hun votter, og på føttene var det rester av hoser.- Snittet i kjortelen til den eldste jenta viste seg å være helt spesielt. En tilsvarende konstruksjon av ermer og frontparti er ikke kjent fra noen andre nordiske middelalderplagg. Foran har den små runde folder laget med ryketeknikk, forteller Vedeler.Også et av barna hadde en kjortel med samme type plissering, men her var tilskjæringen av kjortelen en annen.Alle de fire var iført røde ullvotter. Kanskje tilhørte de samme familie eller slekt.Og kanskje var det vinter da de døde, skjønt bruk av vottene kan også ha skjedd for å dekke til hendene. Svartedauden herjet midt på 1300-tallet, men om de bukket under da, vet man ikke.

Et av barna fra graven inne i Uvdal stavkirke var iført en kjortel med sort frontparti der det skimtes en korrodert spenne, rødlige ermer og enda rødere votter. Hodet var viklet inn i linbånd. Foto: MARIANNE VEDELER

Plissering på en rødlig kjortel, farget av farge fra krapplanten. Foto: MARIANNE VEDELER

Perlene i rosenkransen, som den ene døde jenta brakte med seg inn i dødsriket. Foto: MARIANNE VEDELER

Strektegning av en av kvinnene fra graven i Uvdal stavkirke, iført en kjortel dekorert med plissering på brystet. Foto: JOHN SÆTRANG

Flere artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Tekstilkunstneren Ask Bjørlo gikk på kurs på et seniorsenter for å lære seg nye ferdigheter

  2. A-MAGASINET
    Publisert:

    Vikingene var mer jålete enn TV-seriene vil ha deg til å tro

  3. VITEN
    Publisert:

    Klimaendringer tvinger døde hvalfangere opp av gravene på Svalbard

  4. BOLIG
    Publisert:

    Mari og familien bodde i en ettroms leilighet i Oslo – helt til småbruket hun hadde drømt om hele livet, dukket opp på Finn.no.

  5. BOLIG
    Publisert:

    Tok med barna og flyttet fra Oslo til rorbu i Lofoten: – Riktig å følge den indre stemmen.

  6. NORGE
    Publisert:

    Rasmus Hansson overrakte nøkkelkortet til Stortinget til Une Bastholm