Rotter seg sammen i hagen

Ikke la rotter fråtse i nedfallsfrukt og komposthauger. Orden og søppelkontroll er det første bud i bekjempelsen av rotter i villa- og boligstrøk.

Nedfallsfrukt som blir liggende i hagen, tiltrekker seg ofte rotter.

— Nedfallsfrukt som blir liggende på bakken, frister rottene. Det samme gjelder komposthauger der hvor folk er flinke til å legge ut organisk materiale, derfor er det ofte mye rotter i villastrøk. Komposter må være i bruk og bevegelse for at rotter ikke skal etablere seg der, sier avdelingsdirektør Preben Ottesen i Nasjonalt folkehelseinstitutt.- Hva med jordrotter?- Mange tar feil av brunrotte og vånd, som ofte kalles jord- eller vannrotte. Vånd har korte ben, butt snute og kort hale. Dette er ikke en rotte eller smittespreder. Den er mer til irritasjon fordi den ødelegger gressplenen til folk og gnager over røtter. Vånd er dyr som hører naturlig med i norsk fauna og klarer seg utmerket uten mennesker. - Og brunrotten?- En kosmopolitt, som er der mennesker bor. Når rottene har unger, er de ganske stasjonære, men er de ute etter nye jaktmarker, kan de vandre over store avstander.

Lokale problemer.

— Hvert år blir det plutselig mange rotter et sted. Vår erfaring er at rotteplage skjer lokalt, da av en bestemt årsak, for eksempel søppel og matlagring over tid. For noen år siden ble det en voldsom samling av rotter i sentrum. Det skyldtes at det ofte gikk for fort for seg når restauranter skulle stenge om kvelden, og endel søppel ble stående utenfor søppelkassene. Får rotter tilgang til mat, og det blir fritt frem, kan det bli mye, sier Ottesen.Han viser til et eksempel fra den gang man gravde opp Spikersuppa for å lage togtunnel. Folk kastet ofte matrester og søppel over inngjerdingen, og rottene myldret. Samtidig har folk alltid hatt nulltoleranse for rotter og prøvd å utrydde dem.- Første bud er god søppelhåndtering. For å sikre seg mot at rotter kommer inn, må man tette godt. Vi ser ofte at de kryper inn rør-gjennomganger i bygårder og fabrikker. Det blir rene autostradaen hvor de kan løpe langs ledningene fra rom til rom, forteller han. Rotter og mus er smarte, frekke og knasker i stykker tingene dine. De gnager over strømledninger, setter tennene i husisolasjon, møbler og tekstiler. Men får du rotteurin på matvarer eller i vannet, kan det resultere i bakteriesykdom.- Hva med smittefaren?- Rotter kan bringe med seg ufattelig mye smitte, og det er hovedgrunnen til at vi vil holde bestanden nede. Hvis du spør om hvor mange nordmenn som hvert år blir smittet og syke, er svaret nær null. Men i nøds- og krigstider kan rottene slå seg opp og medføre forferdelige konsekvenser med mange sykdommer og pestepidemier som under Svartedauden. Lopper overfører sykdommen, men rotter er smittebærere. I matlagringssammenheng kan de spre blant annet salmonella, opplyser Ottesen.

Ditt ansvar.

Ifølge Forskrift om skadedyrbekjempelse skal eier eller bruker av bygning/eiendom gjennomføre forebyggende tiltak og/eller skadedyrbekjempelse. Og det stilles krav til internkontroll for borettslag og lignende. At du bor i blokk, sikrer deg ikke mot rottebesøk. Hans A. Sætrum, daglig leder i Oslo Veggdyrkontroll AS, kan berette om rotter som er fanget i fjerde etasje i boligblokker i hovedstaden. Via hull i et rustent soilrør klatret en rotte forleden opp til en leilighet i første etasje i Konows gate i Gamlebyen. Og i Markveien på Grünerløkka tok en rotte seg opp i annen etasje via et soilrør som var ute av bruk, men ikke tettet igjen på toppen. Inntrengerne gikk heldigvis i fellene Sætrum satte opp.

Taktisk krigføring.

Nasjonalt folkehelseinstitutt kurser alle personer som driver med ervervsmessig skadedyrbekjempelse. Oslo Veggdyrkontroll AS er et av firmaene med godkjente personer på listen.- Enten oppdraget gjelder villa eller boligblokk, begynner vi med å kartlegge rottenes adkomstveier. Det kan være rør som ikke er intakte, gliper der vann- og avløpsrør går inn i veggen, rister som ikke er i orden, ventilasjon uten netting eller kanskje hull i grunnmuren. Rotter trenger bare 12 millimeters åpning for å komme seg gjennom. En ukes tid etter at giften er lagt ut, tettes adkomstene. - Fellene har den fordelen at når rottene fanges, fjerner vi dem. De blir ikke liggende og råtne. Ellers bruker vi åtekasser med rottegift i form av blodfortynnede marevan-produkter. Når rottene får det i seg, får de indre blødninger i slimhinnene og dør etterhvert, forklarer han. Det brukes også endel andre spesialprodukter. Det kan være rottegift, flytende eller i pulverform. Pulver vil feste seg til pelsen på rottene. De har samme vane som kattene; de slikker seg, og gjennom pelsrenholdet vil rottene få i seg pulveret.Velger man å ta seg av rottene selv, kan man oppsøke en jernvarehandel som har åtekasser til privat bruk, hvor man kan legge ut giften uten fare for å forgifte andre dyr. Observerer man en rotte, er en vanlig rottefelle ofte det mest effektive. Den bør settes langs en vegg hvor rotter ferdes.

Status quo.

Rottene har en radius på 50-100 meter. De holder seg gjerne innen reviret sitt. Normalt skal de ikke komme seg inn i husene fra de kommunale avløpsledningene, men skulle du ha mistanke om en inntrenger, kan du kontakte Vann- og avløpsetaten. Da sender etaten ut mannskap som legger gift i avløpsrørene nær dette stedet. Blir giften borte, legger de ut nye doser.Driftsleder Svein Tollefsen i Vann- og avløpsetaten i Oslo erfarer at rottene i dag finner mer mat på gatenivå enn i kloakken.- Vann- og avløpsetaten hadde en rottesanering i 1990. Den gangen fikk vi årlig 600 meldinger om rotter, men etter det har det vært stabilt på 80- 120 meldinger pr. år. Byen har mer søppel enn tidligere, og det er mer tiltrekkende for rottene å være på gaten enn å sitte i en mørk kloakk, sier han.

Da gravearbeid og sprengninger i området rundt Nationaltheatret skremte rottene opp av kloakken, levde de på gatekjøkkenmat som folk kastet.