Klimaskader firedoblet på åtte år

For noen er hyppigere og kraftigere regn fascinerende. For andre betyr det frykt og svekket livskvalitet.

Forsikringsselskapene opplever kraftig økning i «klimarelaterte skader» som ikke dekkes av naturskadepoolen.

Berit og Oddbjørn Solstad fra Drammen blir engstelige når det regner:

- Jeg våkner hver gang, spesielt når det styrtregner. Jeg blir nervøs, sovner ikke igjen. Jeg er livredd for at vannet igjen skal piple opp fra kjellergulvet. Det går alvorlig ut over vår livskvalitet, sier Berit Solstad.

Seks-syv ganger siden de kjøpte huset i Drammen i 1998 har de fått store vannmengder inn i kjelleren.

Bor ikke i utsatt område

Senest da ekstremregnet rammet midt i september. Sist var det bare ti centimeter, en annen gang var det én meter kloakkvann.

Kommunen har etter hvert fornyet avløpssystemet i gaten utenfor. Det har bedret situasjonen noe. Men fortsatt oversvømmes kjelleren når vannmengden blir for stor.

Berit og Oddbjørn Solstad bor ikke i et spesielt utsatt område. Det er 4-500 meter til Drammenselva.

- Det verste er kanskje at man får et ambivalent forhold til sitt eget hjem, sier Berit Solstad.

Rundt henne i stuen står stabler med bokkasser og gjenstander som egentlig hører hjemme i kjellerstuen.

Hver eneste dag finstuderer de værmeldingen. Når det meldes styrtregn dropper Oddbjørn å dra på jobben for å ta imot vannet hvis det kommer.

Flerdoblet klimaregning

- Vi opplever dette oftere og oftere. Mennesker rammes av vann langt unna de tradisjonelt mest utsatte flomområdene, sier Helge Leiro Baastad.

Han er konsernsjef i Gjensidige, og betaler regningen for norske klimaendringer som fører til stadig hyppigere og stadig tøffere ekstremnedbør.

I 2006 utbetalte Gjensidige 45 millioner kroner i klimarelaterte brann— og vannskader som ikke dekkes av naturskadepoolen. Dette er skader som ikke skyldes flom, elver som fant nye veier, jordras osv.

I 2014 utbetalte selskapet 166 millioner kroner til slike klimarelaterte skader. Altså nær en firedobling. I årene fremover blir det enda mer.

Gjelder alle selskapene

Geir Trulserud, som leder skadeforsikringsområdet i bransjeorganisasjonen Finans Norge, bekrefter at hele forsikringsbransjen har opplevd en kraftig økning i vær-relaterte skader de siste årene.

- Det har vært en ganske radikal utvikling. Hovedsakelig skyldes økningen mer kraftig nedbør, sier Trulsrud.

Forsikringsbransjen i Norge har de siste fem årene utbetalt ca. fire milliarder kroner i ulike vannskader.

- Gjort hva vi kan

- Vi har gjort alt vi kan for å unngå skade, sier Oddbjørn Solstad.

- Erstatningspenger fra forrige eier ble brukt til egen pumpe under kjellergulvet. Vi har fjernet alt som kan bli ødelagt av vann fra gulvet i kjelleren. Vi har kjøpt vannsuger og bærer ut vann straks det kommer. Men vi føler oss handlingslammet. Det tar jo ingen ende, sier han.

Mange flere vil rammes - oftere

Konsernsjef Baastad sitter i Solstads sofa og hører hva de har gjort, hører om angsten og redusert livskvalitet:

- Det er vondt å høre. Det er ille. Det dere opplever vil dessverre mange flere oppleve i Norge - vesentlig oftere og vesentlig kraftigere enn vi har vært vant til. Norge kommer til å bli våtere. Ekstrem nedbør blir vanligere. Og i mange norske kommuner er det et nærmest gigantisk etterslep på vedlikehold av avløpssystemet, sier Baastad.

- Det var ingen partier som gikk til valg på å bygge nye rør. Ordførere og andre sier ofte at forsikringen dekker skadene. Og ja, det gjør vi. Og det skal vi fortsette med. Men forsikring skal dekke plutselige og uforutsette hendelser. Mange av vannskadene er ikke uforutsette. Vi, kommunene og staten vet de kommer. Vi vet når de kommer og vi vet de vil øke, sier konsernsjefen

Gamle rørsystemer

Han sier Gjensidige har satt frem regresskrav mot kommuner - altså krav om at kommunene dekker selskapets utgifter. Det vil de fortsette med. Han forklarer at ufattelig mange rørsystemer i Norge er mer en ett hundre år gamle, og totalt underdimensjonert for den utbyggingen som har skjedd.

- Mange klimaskader kan forebygges. Noen kommuner har gjort en del, mange har gjort nesten ingenting. Men etterslepet er så enormt at også Staten må på banen. Dette er et nasjonalt ansvar.

- Alle er så opptatt av vannskadene når flommene herjer, vannet strømmer inn i hus og bygninger, og veier må stenge. Men så blir det veldig raskt stille. Ingen ansvarlige synes å bry seg så snart solen skinner igjen.

Vil ikke nekte forsikring

- Bortsett fra dem som er rammet. Vannskader og rasfare fører til psykiske problemer. Folks hjem ødelegges gang etter gang. Vi møter disse menneskene hver dag, sier Baastad.

- Kan det som skjer ende med at dere vil nekte å forsikre i utsatte områder?

- Nei. Alle som ønsker det får forsikring i Norge.

- Vil forsikringen bli dyrere?

- Ikke på kort sikt, og ikke på individnivå. Men over tid kan det bli differensiert på regioner med høyere premie i de mest utsatte områdene.

Norge mildt rammet

Baastad understreker at Norge foreløpig er mildt rammet i forhold til naboland som Danmark og Storbritannia. Der herjer ekstrem-nedbøren hardere, og stormene er mer ødeleggende.

1. juli 2011 ble København rammet av storflom etter ekstrem nedbør. Den regningen ble på fem milliarder alene.

- Men vi vil si fra enda tydeligere. Det er meningsløst at kundene skal oppleve dette når det kan forebygges. Nylig kom enda en rapport for konkluderte med mer ekstremnedbør som følge av menneskeskapte klimaendringer i Norge. Det vet vi. Vi trenger ikke flere slike rapporter. Vi trenger en tiltaksrapport og en plan for hvordan myndighetene skal unngå all skade og personlig lidelse, sier Baastad.

Se den interaktive saken på:

http://mm.aftenposten.no/kloden-var/angst-en-norsk-klimakonsekvens

Helge Leiro Baastad, konsernsjef i forsikringsselskapet Gjensidige