Mye penger - mye savn
Å ha ektemannen i Norge betyr trygghet for Marzena Sachmata (36). Men også stort savn og mye misunnelse.
— Denne veien, guider Marzena Sachmata.Bilen hun fører skiller seg ut på veien i Police, en industriforstad til Szczecin i Vest-Polen. Tolken forklarer at dette ikke er noen typisk bil i dette nabolaget. En gave fra mannen Piotr, som jobber i Norge, forklarer Marzena. Mannen begynte å jobbe som maler i Oslo for fire år siden. Gode norskkunnskaper førte ham til kontorjobb, og deretter firmabil. Derfor står nå Polices første Nissan Primera utenfor barndomshjemmet i hjembyen hans. Marzena Sachmata inviterer inn i et lunt og gjestfritt hjem. Det store TV-apparatet skiller seg fra dem man vanligvis finner i polske hjem, og det ferdigpyntede juletreet viser at alt er klart til far Piotr kommer hjem på juleferie.
Bor fra hverandre.
Familien på fire, Marzena, Piotr og sønnene Pawel (17) og Daniel (15), lever som hundretusenvis av polske familier. Den store arbeidsutvandringen gjør at familier bor fra hverandre store deler av året. Polske medier forteller historier om foreldre som overlater barna til besteforeldrene mens de selv reiser utenlands for å jobbe. Men de fleste nøyer seg med at én drar. Fire av fem polske arbeidere som kommer til Norge, er menn. - Det er tøft. Det hadde jo vært enklere hvis jeg ikke elsket mannen min så høyt. Men det gjør jeg. Det er ingen å snakke med om kvelden, ingen å sitte i sofakroken med, sier Marzena Sachmata om det å bo fra hverandre. - Og guttene er i en alder da faren er veldig viktig.- Vi savner ham. Vi skulle ønske han kunne jobbe her i Polen. Men vi forstår at han reiser, sier Daniel og Pawel. De bor like ved grensen til Tyskland. Arbeidsledigheten er høy, og mange har reist over grensen i årevis for å jobbe. Polske myndigheter regner med at over en million polakker, trolig mer, har reist ut for å jobbe etter at landet ble EU-medlem for to år siden.
Jobbet dag og natt.
Også Piotr jobbet i Tyskland før han dro til Norge. - I fem år prøvde han å jobbe i Szczecin. Men det var veldig vanskelig. Han ble snytt for lønn, og han måtte jobbe fra daggry til langt på kveld. Sønnene mine måtte besøke ham på arbeidsplassen for å få sett ham på dagtid, forteller Marzena. - Så egentlig er det ikke så stor forskjell. Forskjellen er pengene, forklarer hun. - Hva betyr det økonomisk?- Det er en enorm forskjell fra tidligere. Det går ikke an å sammenligne. Månedslønnen er den samme som en årslønn i Polen. Det er en helt annen trygghet. Jeg trenger ikke å arbeide ute. Vi har råd til mer enn de grunnleggende tingene. Sønnene mine har hver sin PC, de har mp3-spillere, og jeg kan også betale for ekstratimer til dem. Og så kan vi dra på ferie, forteller hun. Bare i gaten der de bor, er det syv menn som jobber i Norge. Marzena Sachmata ser stor forskjell på dem som har menn i utlandet og dem som ikke har det. Mens hun får rundt 10 000 kroner fra mannen i Norge hver måned, må naboen klare seg med knappe 2000.
Mistet venner.
De har også mistet venner etter at de fikk bedre råd. - Det er vanskelig å snakke om å dra på ferie i Norge, mens andre ikke har råd til å betale husleien. Familien har vurdert å flytte til Norge. Men eldstesønnen Pawel vil gjerne være i Polen og gjøre seg ferdig med skolen. Daniel har tenkt å flytte til Norge til høsten og begynne på kokkeskole. - Jeg er også engstelig for å flytte til Norge, for å være annerledes. Dessuten vil ikke pengene være så mye verd som her. Det kommer til å bli tøffere å få endene til å møtes, sier hun. Også i Polen har andelen skilsmisser gått opp de siste årene. Debattprogrammene på radio diskuterer hva som skjer med familiene når de bor fra hverandre, om barna som savner fedrene sine og ektefeller som sklir fra hverandre. - Det å bo fra hverandre kan kanskje sammenlignes med å være skilt, bare at man ikke leter etter noen ny mann. Jeg vet at naboen følger med på hvem jeg har besøk av. Men polakker er trofaste, og alle i vår gate er fortsatt gift. Det er tungt å bo fra hverandre, men når vi er sammen, gjør vi alt for å ha det moro sammen, sier Marzena Sachmata.
