Åtte av ti barnevernsansatte: Møter barn som ikke får den helsehjelpen de trenger

Etter flere avsløringer i Aftenposten den siste tiden, spurte Fellesorganisasjonens leder sine barnevernsansatte: Har dere barn som faller mellom flere stoler i hjelpeapparatet? Svaret hun fikk, var ikke til å misforstå.

FO-medlemmer diskuterte denne uken hva som må til for at de sykeste barnevernsbarna skal få bedre hjelp.

Fellesorganisasjonen, som hadde sitt landsstyremøte denne uken, organiserer 6700 ansatte i barnevernet. Mange av dem jobber på ulike institusjoner, der barn med psykiske lidelser blir plassert.

Etter en rekke avsløringer i Aftenposten om noen av de sykeste barnevernsbarna har FO-medlemmene svart på en spørreundersøkelse.

278 barnevernsansatte har svart. 8 av 10 sier at de i sitt arbeid møter barn som faller mellom flere stoler i hjelpeapparatet. Forbundsleder Mimmi Kvisvik synes funnene i undersøkelsen er svært alvorlig.

– Dette viser at samfunnet svikter de som har sammensatte behov og trenger støtte fra forskjellige hjelpetjenester. Det kan vi ikke være bekjent av i Norge. Medlemmene våre skal kjempe for barna, men da kan de ikke kjempe mot systemet år etter år, sier hun.

– Kan ikke snakke seg friske

En av dem som har svart på undersøkelsen, er Svanhild Kvaal, enhetsleder ved Rena ungdoms- og familiesenter i Hedmark i Innlandet. Der bor det nå åtte ungdommer fra 14–19 år.

– Ungdommer som bor hos oss, kan ikke snakke seg friske på barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (Bup) en onsdag klokken 11. Mange klarer heller ikke møte opp til slike samtaler. Du skal være ganske frisk for å kunne gå til behandling på Bup, sier Kvaal.

Hun mener at mange barn som havner på barnevernsinstitusjoner i dag, før kuttene i psykisk helsevern, ville fått hjelp et annet sted enn i barnevernet. Hun understreker at de samarbeider godt med Bup, men har et ønske:

– Når vi ikke klarer å hjelpe et barn godt nok, kan vi begynne å skylde på hverandre. Jeg skulle ønske Bup kunne komme til institusjonen i stedet, men de har så mange pågående saker og er presset på tid.

Det samme ønsket har flere foreldre Aftenposten har vært i kontakt med. Mange barn som bor på barnevernsinstitusjoner i dag, er for syke eller klarer ikke å ta imot helsehjelpen de blir tilbudt. Aftenpostens gransking har avdekket at blant de 32 barna som er blitt flyttet mest fra sted til sted i barnevernet, møter bare 19 opp til samtaleterapi hos Bup.

Ber om fritak fra taushetsplikten

Fie Schramm Olsen er hovedtillitsvalgt i barne- og familieetaten i Oslo, der det jobber 900 ansatte. Hun mener at hensynet til personvern og taushetsplikten kan stå i veien for at ulike etater kan samarbeide godt om de sykeste barna.

– Vi klarer ikke å se alles innsats i sammenheng eller informere hverandre godt nok om endringer eller nye vurderinger som blir gjort. Det er ikke de sårbare barna og ungdommene tjent med, sier hun.

Flere og flere barn havner mellom barnevern og psykisk helsevern, mener den hovedtillitsvalgte. Hun sier at taushetsplikten, som skal skjerme og beskytte barna, også setter begrensninger. Schramm Olsen tar derfor til orde for en endring, slik at barnevernsbarn får den helsehjelpen de trenger.

– Instanser som trenger å snakke sammen om et barn, må kunne fritas fra taushetsplikten. Vi må kunne drøfte sammen på tvers for å koordinere hjelpen bedre, mener hun.

Fie Schramm Olsen har selv jobbet som miljøterapeut på en barnevernsinstitusjon. Hun mener at hvert enkelt barn og deres psykiske helse må kartlegges bedre.

– Andre må også stille opp

Forbundsleder i Fellesorganisasjonen Mimmi Kvisvik krever nå at andre tjenester som skal samarbeide med barnevernsansatte, kommer på banen.

– Det haster med å gi disse barna den hjelpen de trenger. Barnevernet har en plikt til å stille opp, men klarer ikke det når andre tjenester lukker døren. Alt ansvar kan ikke plasseres i én etat. Vi er avhengige av at andre også stiller opp.

Forbundslederen etterlyser at ansvaret mellom de ulike hjelpetiltakene gjøres tydeligere. Slik at barn slipper å oppleve at de blir kasteballer i systemet.

– Vi kan ikke forvente at barn med alvorlige psykiske lidelser skal tilpasse seg systemet. Derfor må tilbudet innen psykisk helse økes og gjøres mer tilgjengelig nær barna. De må få behandling der de bor, krever Kvisvik.