Regjeringen vil reversere domstolsreform tross massiv motstand: – Det blir en vanvittig jobb

Domstoladministrasjonen mener prosessen vil koste fellesskapet inntil 75 millioner kroner. Regjeringens planer har møtt stor motstand fra fagmiljøene. Justisdepartementet svarer ikke på om de vil gjennomføre en høringsprosess i saken.

Domstolssammenslåingen ble innført 1. mai i fjor. Jobben med å reversere blir dobbelt så stor som sammenslåingen, mener Domstoladministrasjonen. De har i oppgave å sikre at den dømmende virksomheten i landet skjer i nødvendig avstand til regjeringen.

I mai ble antall tingretter redusert fra 60 til 23. Med domstolsreformen ville Solberg-regjeringen styrke fagmiljøene i distriktene.

Men da Ap og Sp kom til makten i oktober, bestemte de seg for å reversere reformen. De vil bringe rettstjenestene nær folk. Justisminister Emilie Enger Mehl har varslet en raskt reversering av reformen.

Nå anslår Domstoladministrasjonen (DA) at en reversering vil koste fellesskapet mellom 70 og 75 millioner kroner. De har tidligere også anslått at de årlige utgiftene vil kunne øke med 37 millioner kroner.

Det betyr at kostnadene raskt kan bli langt over 100 millioner kroner.

Kommunikasjonssjef i DA, Yngve Brox, sier til Advokatbladet at jobben med å reversere blir dobbelt så stor som sammenslåingen:

– Hvis vi skal reetablere alle de gamle domstolene, er det plutselig mange stillinger som skal lyses ut. Da får vi kostnader med annonsering, med reetablering av datasystemer og en rekke andre ting. Det blir en vanvittig jobb, rett og slett, sier kommunikasjonssjef i DA, Yngve Brox til Advokatbladet.

Han mener dessuten at det er mange fordeler med færre tingretter:

  • Å jobbe på et lite rettssted blir mer attraktivt fordi man blir en del av et større fagmiljø.
  • Saker kan omdisponeres ved sykdom.
  • Mindre etterslep på saker.

Nå er det også klart at regjeringen ikke vil svare på om det skal gjennomføres en høringsprosess i saken, skriver Rett24.

En høring er en ordning for innhenting av synspunkter rundt viktige saker i det offentlige. Disse skal gi berørte og dem som har relevant kunnskap, anledning til å uttale seg før viktige beslutninger tas.

Mer stabilitet i systemet

Domstoladministrasjonen er ikke alene om å være kritiske til at reformen skal forkastes.

Dommerforeningen ønsker en evaluering før en eventuell reversering.

23 sorenskrivere, eller dommerledere, har bedt regjeringen om å beholde dagens struktur. De mener Solberg-regjeringens grep har gjort at fagmiljøene blir større, og at barn og sårbare grupper får bedre rettssikkerhet. Også muligheter for megling i retten og forlik istedenfor dom er blitt bedre. Å øke antall tingretter vil derfor gå utover folks rettstilbud, mener de.

Les også

Sp vil bringe rettstjenestene nær folk og kutter Solbergs reformplan. Men nå protesterer dommerne selv.

Selv Trude Marie Wold, som var en av domstolsreformens argeste motstandere, ber Sp og Ap om å droppe reverseringsplanene. Hun sier til Rett24 at de opplever mer stabilitet etter at domstolene i Vesterålen, Ofoten og Trondenes ble til Midtre Hålogaland tingrett:

– Tingretten klarer å utnytte ressursene på tvers av de tre sammenslåtte domstolene. Det ble overhodet ikke gjort før. Vi ser at det fungerer. Vi har fått ny domstolsleder som jobber godt, og vi ser at Domstoladministrasjonen sier vi skal få nye lokaler på Sortland. Nå må vi ha tiltro til systemet. Det den nye regjeringen må sørge for, er at domstolene får penger til å ruste opp de lokale domstolene, sier Wold.

Sps Jenny Klinge mener reverseringen av reformen har støtte blant domstolsansatte i distriktene.

– Bør ikke ta så mye tid

Før jul sa justispolitisk talsperson i Sp Jenny Klinge at partiet har fått klare tilbakemeldinger om at reversering er viktig for mange domstolsansatte i distriktene.

Hun tok til orde for at argumentene mot å reversere er overdrevne og mener det ikke bør ta lang tid å gå tilbake til den gamle strukturen:

– Det er ikke mange måneder siden denne endringen ble gjort, man skulle derfor tro at det ikke er så vanskelig å gå tilbake til en struktur man har hatt lenge.