– Vi skal være den brysomme mammaen eller pappaen på vegne av ungdommene som bor her

På denne barnevernsinstitusjonen skal ungdommene kunne bo lenge og få rask psykisk helsehjelp.

Oppholdsrommene på Grøterød ungdomshjem i Larvik kunne vært klippet ut av en interiørkatalog, så fresht og nytt er det her. Institusjonen tok imot sine første ungdommer i fjor høst. Her er ekstremt høyt under taket, tidsriktige farger på veggene, innbydende sofagrupper. Som akkurat nå er helt tomme.

Midt på dagen er det ikke én ungdom å se da Aftenposten blir vist rundt. Åtte ungdommer bor her nå. Noen av dem er på rommet sitt. De trenger å være i ro for seg selv i dag. De andre er ute på jobb eller skole. Bare små, hvite skilt med fornavn på dørene viser at det bor jenter og gutter i alderen 14 til 18 her.

Rommene er ungdommens høyst private område. Men leder for institusjonen, Monica Agovic-Nordaas, forsikrer at det er akkurat like rotete der som på andre tenåringsrom. De får ta med seg personlige møbler og ting og innrede som de vil. Et rom er nylig fraflyttet. Her ligger bager og eiendeler. En medbrakt, svær seng ruver etter den forrige beboeren.

Aftenposten har de siste ukene avslørt at psykisk syke barn og ungdommer på barnevernsinstitusjon ikke får den helsehjelpen og behandlingen de trenger. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) og helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har lovet å sette i gang nye tiltak.

Flaggskip

Grøterød er et av flaggskipene som Bufdir gjerne viser til når det er snakk om fremtidens statlige barnevernsinstitusjoner. De ønsker å bygge flere slike, men det tar tid og koster penger.

Grøterød og Lågen i Kongsberg er to institusjoner i Bufetat region sør som drives etter Omsorgs- og endringsmodellen (se fakta). Ungdommene som tas inn her, har det som på fagspråket kalles «sammensatte utfordringer».

De er ikke blant de mest alvorlig psykisk syke barna. Men noen har fått stilt diagnoser, og noen har psykiske plager. Det kan dreie seg om angst og depresjon, tilknytningsskader, posttraumatisk stress (PTSD), spiseforstyrrelser og selvskading.

De unndrar seg omsorg fra voksne. Mange har opplevd omsorgssvikt. Flere kommer fra brutte fosterhjem der fosterforeldrene ikke makter å ta seg av dem lenger. Noen har barnevernet overtatt omsorgen for, andre er frivillig plassert her.

Vil være «brysom forelder»

– Ungdommene mangler strategier for å håndtere og regulere følelser, særlig hvis noe vanskelig eller uforutsett inntreffer, sier Agovic-Nordaas.

– Noen blir sinte og smeller med dørene, andre avviser og isolerer seg på eget rom når ting blir vanskelig.

– Aftenpostens granskning viser at mange ikke får psykisk helsehjelp når de er på institusjon. Hvor lett er det å skaffe ungdom behandling?

– Vi skal ha samme rolle som den brysomme mammaen eller pappaen. Man må være på for å skaffe ungdommene den hjelpen de trenger fra psykisk helsevern, sier hun.

– Man kan ikke bare sitte og vente på at den kommer.

Hun og de to avdelingslederne, Marthe Aksnes og Maria Bjørnsrud, forteller om et godt samarbeid med Bup Larvik. De har inngått en skriftlig avtale.

– Da ringer vi Solfrid!

Når en ny ungdom flytter inn, tar avdelingslederne kontakt med Bup og forbereder dem på at han eller hun kan trenge hjelp.

– Da ringer vi til Solfrid, sier de. Solfrid Espegren er seksjonsleder for Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (Bup) i Larvik.

– Etter at ungdommen har funnet seg til rette her og er motivert for å ta imot hjelp, kan Bup gi raskere tilbud enn ellers. Da ligger henvisningen om vår ungdom øverst i bunken.

Alle ungdommene har vært innom Bup. For tiden er det to av beboerne som går i behandlingsforløp på den lokale Bupen.

Seksjonsleder Solfrid Espegren ved Bup i Larvik bekrefter at de har forpliktet seg til å gi rask og god hjelp og være i dialog med institusjonen om hva som kan gjøres for den enkelte ungdom.

– De kontakter oss om spesielle problemstillinger og gir beskjed når de har fått en ny ungdom inn som kan trenge behandling. Behandlere hos oss kan også dra til institusjonen, hvis det er formålstjenlig.

Agovic-Nordaas påpeker at Bup bare ligger ti minutters kjøretur unna.

– At vi er lokalisert så sentralt i Larvik, gjør at vi har lett tilgang på hjelp fra andre tjenester. Personalet kan ringe til Bup og få ekstra veiledning i spesielle tilfeller. De ansatte har også tilgang på jevnlig veiledning fra et regionalt team i Bufetat region Sør med psykologer som bistår alle barnevernsinstitusjoner i regionen.

Løser vanskelige situasjoner uten flytting

Fredag skrev Aftenposten om «Emmas» historie. Hun måtte flytte 15 ganger på tre år mellom ulike institusjoner over hele Sør-Norge. Hver gang måtte hun forholde seg til nye mennesker, nye behandlere, nye skoler. Bare på institusjonene hun bodde i, var det til sammen mellom 100 og 200 ansatte. For hver flytting ble hun dårligere psykisk.

På Grøterød er det meningen at ungdommer skal bo ett års tid – helst uten flytting. Både inntak og utskriving planlegges nøye.

– Hvordan skal dere unngå flyttinger?

– Vi har mange dyktige ansatte og er en robust, fleksibel enhet. Hvis ting blir vanskelige, som de kan bli på en institusjon, kan vi lett få tilgang på personale fra en annen avdeling. Da løser vi situasjoner som kan oppstå uten at vi må ringe politiet for å få bistand. Vi unngår å måtte flytte en ungdom fordi vi ikke klarer å håndtere ham eller henne i noen vanskelige perioder, sier Agovic-Nordaas.

Men hun legger til at flyttinger kan skje hvis ungdommens «utfordringsbilde» forandrer seg.

– De kan for eksempel begynne med et alvorlig rusmisbruk. Vi er ikke en rusinstitusjon. Da er det andre institusjoner som skal jobbe med det.

Om Aftenpostens granskning sier de tre lederne at de ikke er overrasket over funnene. Og at det er trist at Norge ikke er har et tilrettelagt tilbud for alle ungdommer med uttalte, psykiske helseutfordringer. De mener døgntilbud må bygges opp for denne gruppen.

– Vi ser at de psykiske plagene hos ungdommer generelt er langt mer utbredt nå, også sammenlignet med de som bodde på tilsvarende institusjoner for 15 år siden, sier de.