Krigen fikk nordmenn til fjells
Under andre verdenskrig strømmet nordmenn til fjellheimen med patriotisme og frihetstrang. Etter krigen ble turnasjonen Norge født.
Det var ikke bare sabotører som brukte fjellet under krigen. Folk strømmet til hyttene til Turistforeningen, som doblet medlemstallet under krigen. DNT gikk fra 15000 til 33000 medlemmer, tross grenserestriksjoner og avsperring av Hardangervidda etter Vemork-aksjonen.
Fjellturer ble for mange en liten protest mot okkupasjonen. Aftenposten beskrev det som en jøssing-sport etter krigen:
« Fotturen til fjells hadde nemlig en stor fordel. Man var kjemisk fri for nazister på hyttene. Ungdommene hadde vidda og peisestuen for seg selv. Her rev ingen av dem de røde toppluene og her kunne de synge sine lungers fulle kraft «Amerikasangen ».
Det gikk så langt at nazimyndighetene måtte sensurere de populære foredragene om fjell og turer i regi av Turistforeningen.
Gjenerobret Hardangervidda
På slutten av krigen var det i fjellet nesten fritt frem for hjemmefronten . På Hardangervidda ble det innført restriksjoner for ferdsel etter sabotasjeaksjonene på Vemork. Det førte til at motstandsbevegelsen fikk vidda for seg selv, forklarte sabotør Claus Helberg etter krigen.— Det ble gitt våpeninstruksjon i nattetimene. Om søndagene var det feltmanøvrer i fjellet. Hardangervidda regnet vi nærmest som gjenvunnet område. Sperringen ble nok fremdeles opprettholdt, men tyskerne hadde ikke muligheter for effektiv kontroll, skriver Helberg i DNTs bok om Hardangervidda.
Les også:
Kan dette være Norges viktigste hytte?
Fjellgalskap i 1945
Turfolket og utfarten til fjellheimen eksploderte under frihetssommeren 1945.
— Vi fikk turkultur, vi lærte vårt land å kjenne, konkluderte Aftenposten senere.
Det er ikke overraskende når en ser med hvilken patos man beskrev fjellheimen i DNT-bøker etter krigen .
"Det var fjellet som kom oss til hjelp i okkupasjonsårene. Aldri har det vært så hyggelig å treffe landsmenn på fjellvidda som nettopp i disse årene. Det var at aldri hadde man sett på landet, Mor Norge, slik som nå" .
Slik lød innledningen på Stavanger turistforenings bok Fronten i fjellet .
— Fjellet gir frihetstrang og kjærlighetDet er tydelig at norske fjellklassikere som Rondane, Hardangervidda og Jotunheimen fikk en stor symbolbetydning under okkupasjonen.
"Sinnet var oppladet og med en stille glede følte vi hvor nær vi var knyttet til landet og naturen. Fjellet ga næring til våre lengsler og til det beste i oss – vår frihetstrang, vår medkjensle, vår kjærlighet til det som var vårt – Norge vårt land"
Quislinger på vidda
Men det var ikke bare såkalte "gode nordmenn" som søkte seg til fjells. NTB kunne 19. juli 1945 meddele at Quislinger som har stukket seg vekk på Hardangervidda, bringes til bygds .
Da hadde hjemmestyrkene finkjemmet vidda for NS-folk og hirdmenn som forsøkte å unnslippe rettsoppgjøret. På en hytte oppdaget man Ortskommandanten på Odda og hans kjæreste.
"Kjæresten gikk i silkestrømper og høyhelte sko, så det var ikke å undres på at hun var sårbent.", kunne NTB rapportere.
Heltene søkte tilbake til fjellet
Også hovedpersonene i tungtvannsdramet søkte seg tilbake til norsk naturen etter krigen.
Lettere brydd av all oppmerksomhet og dyrkelse, søkte de fred i fjellet etter krigen. Claus Helberg ble etter krigen både dronningens og nasjonens fjellos med jobber innen Den Norske Turistforening (DNT) Også Joacim Rønneberg ble en viktig DNT-pådriver i Ålesund-området. Knut Haukelid ble vert på Haukeliseter. Mens Knut Haugland valgte en mer eksotisk fredstur. Han satte ut med en balsaflåte i Stillehavet sammen med Thor Heyerdahl. Les mer:
