Myndighetene vil ha muligheten til å overvåke all datatrafikk inn og ut av Norge. Dette er årsakene til at det vil bli bråk.
Glem den høylytte debatten om datalagringsdirektivet. Den som kommer nå blir mye mer intens. Og frontene er knallharde.
Du kan like gjerne lære deg ordet først som sist: Digitalt grenseforsvar. Enten du vil eller ikke kommer du til å høre det mye i månedene og årene som kommer.
Når sjefen for Forsvarets etterretningstjeneste mandag la frem tjenestens syvende årlige trusselvurdering, var de to temaene øverst på dagsordenen Russland og det digitale rommet.
Da generalløytnant Morten Haga Lunde trenger ikke gå lenger tilbake enn forrige uke for å finne et eksempel som inneholder både Russland og hackerangrep, og som han mener viser hvorfor digitalt grenseforsvar er nødvendig.
Spear phishing-angrepet mot ni e-postkontoer til sentrale myndighetsorganer går rett inn i debatten.
Men hva er det som gjør denne debatten så bentent og vanskelig? Og hva er det egentlig de ulike leirene mener står på spill?
Hva er tanken bak et digitalt grenseforsvar?
Du kan se for deg at Norge for eksempel ønsker å øke sitt vakthold på den fysiske grensen til Russland. Sette opp flere soldater langs grensen for å beskytte Norges territorium.
Så kan du se for deg at de samme vaktstasjonene settes opp der det kommer inn fiberoptiske kabler til Norge. Disse kablene inneholder all internett- og telefontrafikk som krysser Norges grense.
I lang tid har Etterretningstjenesten (E-tjenesten) ønsket å få muligheten til å overvåke denne digitale grensetrafikken.
På sensommeren i fjor anbefalte et utvalg som ble nedsatt av Forsvarsdepartementet, å gå inn for en slik mulighet til overvåking. Forslaget er omstridt, og det kommer vi tilbake til. Men først litt om hvordan det er ment å fungere.
Hvordan vil det fungere, og hvordan vil det kunne gjøre Norge sikrere?
I de siste års trusselvurderinger fra Politiets sikkerhetstjeneste og E-tjenesten har vi blitt fortalt om en eskalerende trussel fra dataangrep: Cyberangrep mot Norge og norske interesser er stadig økende og blir mer avanserte.
Målet med etableringen av et «Digitalt grenseforsvar» (DGF) er ifølge myndighetene å forhindre terror- og cyberangrep mot Norge, som for eksempel hackerangrepet mot Norge som ble kjent forrige uke.
Etter at et søk er godkjent av en uavhengig domstol, forklarer E-sjefen selv til Aftenposten hvordan han mener et digitalt grenseforsvar vil virke:
E-tjenesten vil kunne søke etter spesifikke utenlandske aktører og forhold, enten det er statlige aktører som driver cyberangrep mot Norge, utenlandske terrornettverk som planlegger angrep, rekrutteringskampanjer rettet mot Norge, eller fremmede personer og organisasjoner involvert i spredning av masseødeleggelsesvåpen.
Ved søk etter utenlandske personer vil det kunne komme frem data om hvem i Norge en utenlandsk person har kommunisert med, når og på hvilken måte, eller hvem i Norge som har vært utsatt for et alvorlig cyberangrep.
Haga Lunde selv oppsummerer det slik: «målrettede søk i utvalgte grenseoverskridende datastrømmer».
Også Politiets sikkerhetstjeneste mener et digitalt grenseforsvar vil gjøre Norge sikrere.
PST-sjef Benedicte Bjørnland mener informasjon som hentes inn, kan deles med PST «der dette anses relevant og nødvendig for PSTs oppgaveløsing»..
Dersom de ikke får anledning til dette, kan muligheten for straffeforfølging som virkemiddel mot terrorhandlinger bli redusert, mener PST.
I trusselvurderingen de la frem forrige onsdag, var det ingen tvil om hva PST mener er den mest skadelige virksomheten mot Norge og norske interesser nå: Fremmed etterretningsvirksomhet.
Russland har størst intensjon om og kapasitet til å utøve etterretningsvirksomhet med et stort skadepotensial for Norge og norske interesser, mener PST. En utfordring de mener viser nødvendigheten av digitalt grenseforavar.
Hva er de mest utbredte cybertruslene og hvem står bak?
Ifølge Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) står statlige aktører bak de mest alvorlige, vedvarende truslene mot Norge.
Nettverksbaserte etterretningsoperasjoner rettes både mot statshemmeligheter, men også mot høyteknologiske virksomheter,
spesielt innen romfart, forsvars- og olje- og energisektoren.
Andre aktører er kriminelle, som er involvert i svindel innen elektroniske betalingstjenester, e-handel og elektroniske finansielle transaksjoner og hacktivister.
Trusselmetodene kan variere fra avanserte og målrettede angrep og har som formål å etablere bakdører, plante og spre skadevare og hente ut informasjon, til e-post-angrep.
Ifølge E-tjenesten står Russland og Kina bak de mest alvorlige digitale truslene mot Norge.
De manipulerer sosiale medier, kaprer profiler, infiltrerer vennenettverk og sender ut tekstmeldinger for å spre sjikane og trusler.
Angrepet som ble kjent sist uke, var et såkalt spear phishing-angrep som retter seg mot utvalgte brukere som ofte er godt sjekket ut på forhånd.
En e-post inneholder et såkalt «ondsinnet vedlegg» eller en lenke til en side som serverer ondsinnet kode, som kan etablere bakdører for videre angrep.
Hvorfor er grenseforsvaret så kontroversielt?
Uansett om man mener digitalt grenseforsvar bedrer Norges sikkerhet eller er avgjørende for at vi skal være trygge, så er en ting utvilsomt:
Nye overvåkingsforslag er alltid kontroversielle i den forstand at de skaper stor debatt. Grunnen er enkel:
Det settes ofte direkte opp mot en av de mest sentrale lovene vi har: Retten til «respekt for sitt privatliv og familieliv», som er nedfelt i både Norges Grunnlov og i Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
Er digitalt grenseforsvar lovlig?
Nei, mener en rekke jurister og eksperter på menneskerettigheter.
Den norske avdelingen til Den internasjonale juristkommisjon (ICJ) mener det vil være en «vesentlig undergraving» av kommunikasjonsvernet til den norske befolkningen.
De mener det digitale grenseforsvaret vil bryte med grunnleggende krav til person- og kommunikasjonsvern som gjelder i Norge og Europa.
Også Nasjonal institusjon for menneskerettigheter, som skal passe på at Norge følger menneskerettighetene, mener forslaget må stoppes.
Grunn: Det kan være i strid med både Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og Norges egen grunnlov og utvilsomt et inngrep i retten til privatliv.
- Mener nytt overvåkingsforslag må stoppes. Frykter E-tjenesten kan få tilgang til svært sensitive helseopplysninger
Dommerforeningen kaller forslaget en svært inngripende kommunikasjonskontroll basert på et ikke-eksisterende mistankegrunnlag.
De mener en slik overvåking vil ramme norske borgere, enten de oppholder seg i Norge eller utlandet og mener man ikke har laget gode nok mekanismer for å sikre at slik innhenting mot norske borgere ikke vil foregå.
Samtidig mener de mulighetene for maktmisbruk og dermed svekkelse av publikums tillit vil rokke ved sentrale rettsstatlige prinsipper og de mener grenseforsvaret vil ha en «chilling effect» på ytringsfrihet og borgernes informasjonstilgang.
Her kan du lese hva generalløytnant Morten Haga Lunde svarer på Aftenpostens spørsmål om kritikken.
