Vi kjører i 80 km/t på E18. Plutselig dukker et lite, grått ratt opp i skjermen på dashbordet. Det betyr at bilen er klar til å ta over styringen selv. Jeg kvitterer med to trykk på cruisekontroll-hendelen. Det lille rattet på skjermen blir blått. Selvstyringen er koblet inn.

Mens jeg holder hendene på rattet, merker jeg hvordan det begynner å gli fra side til side, helt av seg selv. Bilen holder seg helt stødig, midt i filen. Mer stabilt enn når jeg selv styrer, faktisk. Andre biler flyter forbi i begge retninger. Jeg lar det gå en liten stund, så merker jeg at jeg får en følelse av at bilen faktisk klarer dette. Sakte, sakte slipper jeg rattet. Så sitter jeg der – i fremtiden. Med hendene i fanget og begge bena på gulvet.

Tesla tar det helt ut

Lignende teknologi har vært tilgjengelig i de mest avanserte bilene et par år allerede, men ingen av produsentene har (så vidt vi vet) hittil våget å la sjåføren slippe rattet helt over lengre strekninger – i full fart. Bilfabrikantene har bare tillatt det i lav fart, eller i noen få sekunder. Men Tesla har nå, ved hjelp av en enkel, trådløs programvareoppdatering, latt brukerne installere en såkalt betaversjon som gjør bilen selvkjørende. Beta betyr at funksjonen er uferdig. Ville du turt å prøve?

Det lille, blå rattet til høyre for hastigheten (68 km/t) indikerer at bilen har tatt over styringen. De blå linjene på sidene av veibanen viser at bilen ser veimerkingen på begge sider. Blir den usikker, begynner det å pipe og blinke rødt, og da må du ta over rattet øyeblikkelig.
TORGEIR STRANDBERG

Alle Tesla Model S som er produsert det siste året har det nødvendige utstyret installert: En radar i grillen, et kamera ved sladrespeilet og 12 ultrasoniske sensorer som merker objekter på fem meters avstand. Bilen har også en digitalt kontrollert rattstamme, som gjør at den kan styre like trinnløst og mykt i kurvene som du selv kan.

Autopilot i 249 km/t

Til nå har ikke sensorene gjort så mye ut av seg, men høstens oppdatering inneholdt informasjonen bilen trenger for å forstå alle inntrykkene de gir.

Radaren under grillen er nesten usynlig, men virker sammen med kameraet for å kartlegge trafikkbildet foran bilen.
TORGEIR STRANDBERG

Det viktigste den bruker for å orientere seg, er radar og kamera som ser bilen foran og merkingen i veibanen. Den har begrenset evne til å forstå alt som foregår, for eksempel i tett trafikk inne i byen.

Men autopiloten fungerer helt opp til toppfarten på 249 kilometer i timen. Paradoksalt nok er kjøring ved høy hastighet mindre komplisert enn ved lav hastighet, fordi landeveier og motorveier er tilrettelagt for færre forstyrrelser og mindre kompleksitet (les: fotgjengere, traktorer, syklister etc.). Derfor har Tesla gitt sjåførene sine beskjed om at bilens autopilot bør benyttes på landeveien og i køtrafikk (hvor man bare henger etter bilen foran og ikke trenger beslutte så mye selv) – ellers ikke.

Rundt bilen står 12 ultrasoniske sensorer som virker som bilens «nærforsvar».
TORGEIR STRANDBERG

Kjører plutselig av fra veienI vår lille test langs Ring 3 og E18 i Oslo merker vi kjapt at bilen ikke er ekspert på det som er litt uforutsigbart. Merking langs et veiarbeidsområde forstår den ikke i det hele tatt. Da begynner det kjapt å pipe – og jeg tar over rattet. Et annet problem er avkjøringer fra motorvei. Der følger ofte veimerkingen med ut til høyre, og bilen tror den har kommet til en høyresving. På E18 ved Fornebu lå vi fint og fornøyd i elbil-feltet da bilen plutselig tok av på en avkjøring, uten å gi noen beskjed om hvor den hadde tenkt seg. Det var jo ikke dit vi hadde tenkt oss!

Den mest urovekkende episoden oppsto da vi var ute på en liten bonustur på E18, hvor bilen plutselig begynte å pipe og blinke rødt i en sving og indikerte at jeg måtte ta over kontrollen øyeblikkelig. Opplevelsen var en smule ubehagelig, selv om situasjonen ikke var farlig.

Kameraet er nesten usynlig oppe ved sladrespeilet, men vaskes av vindusviskerne og gir bilen informasjon om hvor veien fører – ved å se på veimerkingen.
TORGEIR STRANDBERG

Slike situasjoner er årsaken til at Tesla kaller autopiloten en betautgave. Årsaken til at selskapet har kjørt ut en uferdig versjon, er at toppsjef Elon Musk vil ha hjelp fra alle verdens Tesla-eiere til å forbedre funksjonen. Bilene er nemlig i stand til å lære av sine feil og, ikke minst, av hverandres feil. Allerede logges 2,4 millioner kilometer hver dag, fra store deler av Tesla-flåten. Informasjonen går med til å lage kart som er 100 ganger mer nøyaktige enn vanlige veikart slik du kjenner dem fra GPS-en på mobilen.Dette gjør det mulig for bilene å styre rett frem på motorveien selv om merkingen på en avkjøring ser ut til å indikere at veien svinger. Tesla-eiere verden over rapporterer om at bilene er blitt vesentlig dyktigere bare i løpet av noen uker. De tar ikke lenger av på feil sted, selv om de gjorde det i starten. Da vi noen dager senere kjørte forbi samme sted hvor bilen tok av mot vår vilje, kjørte den trygt og sikkert videre i elbilfeltet.

Systemet lærer uten å være programmert

Moderne maskinlæringssystemer, som det som sitter i Tesla Model S, kan også lære seg å håndtere situasjoner de aldri har møtt før. Maskinlæring innebærer at bilene ikke må programmeres til å håndtere alle situasjoner, men lærer å unngå fare basert på erfaring, slik vi mennesker gjør det. NVIDIA, som leverer underholdningssystemet til Tesla, har allerede demonstrert hvordan deres teknologi lar en bil se forskjell på en taxi, en ambulanse og en politibil.

Likevel er det klart at autopilotfunksjonen foreløpig har feil som gjør den upålitelig i enkelte tilfeller. Tesla gir tydelig informasjon til eierne om at sjåføren bør holde hendene på rattet «til enhver tid» under bruk av autopilot. Men selskapet har også helt siden lanseringen kommet med uoffisielle meldinger til sjåførene som er mer tvetydige. Som da Elon Musk lanserte funksjonen:

— Autopiloten fungerer superbra i saktegående kø, nesten så bra at du kan ta hendene dine av rattet. Vi vil ikke si at du burde gjøre det, selv om noen kan komme til å gjøre det – vi anbefaler det ikke, sa Musk.

En vanlig Tesla kan nå styre og kjøre helt selv. Følelsen av å slippe rattet i 80 km/t fikk det til å kile i magen på vår teknojournalist, Per Kristian Bjørkeng.
TORGEIR STRANDBERG

Vår test viser da også at det ikke er noe særlig å hente på å legge hendene i fanget. Det virker mer anstrengende enn avslappende, fordi du må følge med som en smed likevel – kanskje enda bedre enn ellers. Da er det bedre å la noen fingre henge løst på rattet. Dermed gir autopiloten deg muligheter til å se lenger frem i trafikkbildet, uten at du trenger stresse med detaljer som gass, brems og hvor du ligger i veibanen. Å holde hendene like utenfor rattet er uansett anstrengende og mest noen du vil gjøre for å teste systemet.En titt på YouTube avdekker raskt en hel mengde Tesla-eiere som slipper rattet. Ikke bare det, men også potensielt livsfarlig oppførsel, som å flytte seg fra førersetet mens bilen kjører i full fart på motorveien i Nederland. Elon Musk har allerede sagt at på grunn av dette vil bilene bli oppdatert til å begrense førernes mulighet til hasardiøs kjøring.

— Bilen reddet livet mitt

Men denne ville oppførselen bør ikke skygge helt for den potensielt positive effekten for mer ansvarlige brukere av autopilot. Det er verdt å merke seg at ingen har rapportert om ulykker som følge av autopilotens tabber. Tvert imot kan én sjåfør dokumentere at bilen reddet ham eller henne fra en kollisjon front mot front i 72 km/t.

Ser du på videoen av nestenulykken, er det vanskelig å være uenig i at det i hvert fall var svært stor fare for kollisjon da autopiloten grep inn og bremset ned da en bil i motgående felt plutselig skar over og kjørte på tvers av Teslaens kjørebane. Sjåføren erkjente at han fulgte med på den andre siden av veien akkurat da det skjedde. Han så ikke den kryssende bilen før hans egen hadde stoppet og reddet ham. Også Dreamworks-sjef Jeffrey Katzenberg mener Teslaen reddet livet hans da han nylig var innblandet i en stygg trafikkulykke.

Selvkjørende bilers store fordel sammenlignet med mennesker, er nemlig at de er i stand til å følge med i alle retninger samtidig. Ikke bare det, men reaksjonstiden er på 16 millisekunder. Det er langt mindre enn 1500 millisekunder som et menneske bruker i snitt. Halvannet sekund kan fort være forskjellen på liv og død. 94 prosent av trafikkulykkene i USA skyldes menneskelige feil. KPMG har i en rapport beregnet at 2400 briter vil redde livet de neste 15 årene som følge av selvkjørende biler.

Fullt lovlig å slippe rattet i Norge

Aftenposten har forsøkt å finne ut av om det er lovlig å slippe rattet i en selvkjørende bil i Norge. Vegdirektoratet skriver til oss i en e-post at selv om det er et generelt aktsomhetskrav, du kan altså ikke sette deg ned og skrive en e-post og tro det er lovlig, så er det ikke noe forbud mot å benytte automatikk i bilen. Siden det ikke er noen bilprodusenter i Norge, overlater norske myndigheter til EU å teste bilenes automatikk. Tesla har fått EU-godkjenning for sin automatikk. Dermed er den også lov å bruke i Norge.

Men autopiloten i dagens Tesla er bare første skritt på veien, en såkalt semiautonom bil. I rapporten fra KPMG anslås det at helt selvkjørende biler vil være ferdig utviklet innen tre år. Elon Musk har allerede planene klare for en bil som tillater sjåføren å legge seg til å sove i baksetet. Han tror den største utfordringen ikke blir det tekniske, men de regulatoriske problemstillingene.

Det er grenser for oppgradering

Bilene som selges i dag vil imidlertid ikke noensinne kunne programvareoppdateres til å bli helt autonome. For å kunne ta det fullstendige ansvaret for kjøringen, må de nemlig ha backupsystemer montert. Det betyr ekstra kameraer, ekstra styrestamme og kraftigere datamaskiner.

Myndighetene må imidlertid få opp farten om de skal rekke å lage et lovverk som regulerer hvem som har ansvaret når føreren får mer lyst til å se på TV enn å kjøre bil. Foreløpig er det ingen tvil om at det er du som har ansvaret. Enn så lenge er det du som er bilens backupsystem.

Flere lesverdige saker om ny teknologi: