Norge

Av 100.000 studenter var bare 19 uskikket

Sykepleier-, lege- og lærerstudenter skal kastes ut av studiet hvis de utgjør en mulig fare for dem de skal ta seg av. Det skjer svært sjelden.

Åsmund Melve Aarrestad (26) utdanner seg til å bli barnehagelærer og har praksis i Lilleslottet barnehage på Romsås. Han stortrives i jobben. - Du finner barnet i deg og kan leke igjen, sier han. Men ikke alle passer til å jobbe i barnehage. Her sitter han sammen med Rim (3). Til venstre er Alban (6). Foto: Ørn E. Borgen

  • Jørgen Svarstad

En liten gutt vifter med legoklossene.

— Hva har du lyst til å bygge, spør praksisstudent Åsmund Melve Aarrestad.

Om et år er han ferdig utdannet barnehagelærer.

— Det er ikke alle som har de sosiale antennene som trengs. Det er et stort ansvar å være ansvarlig for mange liv på en barnehageavdeling.

Én utestengt i 2013

En student som utgjør en mulig fare for dem han skal ta hånd om, for eksempel barnehagebarn, er uskikket. Det kan handle om kommunikasjonsproblemer, rus, psykiske problemer og manglende empati.

Studenter ved 26 ulike utdanningerskal vurderes på skikkethet gjennom hele studiet. I 2013 var over 50.000 studenter omfattet av dette. De kan i siste instans utestenges i inntil tre år etter behandling i lærestedenes skikkethetsnemnder.

I fjor behandlet nemndene bare tre saker. Kun én student ble utestengt. Siden 2007 har norske universiteter og høyskoler meldt inn at totalt 19 studenter er blitt utestengt. Det viser tall fra databasen DBH.

Etter våre beregninger har over 100.000 studenter gått på disse studiene siden 2007.

— Vi mener det skjer en underrapportering, sier Anne-Grethe Naustdal i Nasjonalt arbeidsutvalg for skikkethetsvurdering.

- Lukker øynene

Egil Gabrielsen, som har forsket på feltet, er enig.

— Det er lettere å lukke øynene, snu seg den andre veien og ikke bry seg om konsekvensene for dem som skal bruke tjenestene til uskikkede kandidater, sier han.

Han er kontaktperson for skikkethetsarbeidet for lærerutdanningene ved Universitetet i Stavanger.

— En lærer som ikke fungerer, kan ødelegge for store grupper i lang tid. Tenk deg at du får en sykepleier hjem til deg, som får tilgang til alle verdiene dine. Sykepleieren må være tilliten verdig, sier Naustdal.

Pasient døde

Hun gir et eksempel fra noen år tilbake: En nyutdannet sykepleier ga antibiotika til en pasient på feil måte og pasienten døde. Etter granskningen viste seg at sykepleieren, i tillegg til dårlige karakterer, hadde brukt seks år på å fullføre utdanningen og gjentatte forsøk på å bestå praksisperiodene.

— Jeg tror vi kunne forhindret en del av de uønskede hendelsene i helse- og sosialsektoren hvis institusjonene tok skikkethetsarbeidet mer på alvor, sier hun.

Hun var med i en arbeidsgruppe som utga en rapport om skikkethetsarbeidet i 2011. Den hevder at regelverket er "uhensiktsmessig og uklart" og at institusjonene ikke prioriterer skikkethetsarbeidet nok. Naustdal sier de har purret på departementet flere ganger uten at noe har skjedd.

Lærere, veiledere og studenter kan levere en såkalt tvilsmelding om studenten. Men de kan ikke varsle anonymt.

— Når studenter får høre at de ikke kan være anonyme, tør de ikke å melde. De kan være redde for represalier, sier Naustdal.

I barnehagen på Romsås istemmer Aarrestad:

— Folk har ikke lyst til å være den som «sladrer». Det kan være de ikke vil skape et dårlig klassemiljø

Rasistiske holdninger

Det kan også bli dyrt høyskolene å kjøre skikkethetssaker mot enkeltstudenter. De må nemlig dekke studentens advokatutgifter. Pengene tas direkte fra utdanningen, og hvis saken går til retten blir regningen gjerne på flere hundre tusen kroner.

Til Aftenposten oppgir flere institusjoner at det kun er de mest alvorlige sakene som går til nemdene.

— Det kan være en lærer som får et forhold til jenter i klassen eller som har rasistiske eller nazistiske holdninger, sier Per Johan Ramberg i skikkethetsnemnda ved NTNU.

Uegnede studenter blir oftest veiledet ut av studiet før den tid. Da kan de også starte på tilsvarende utdanning ved en annen institusjon. Men uten et vedtak om utestengning får ikke det nye lærestedet vite at studenten har prøvd seg et annet sted tidligere.

— Noen bestemmer seg for at de skal bli sykepleier eller lærer uansett hva de blir rådet til. Vi har hatt eksempler på studenter som nærmest har vandret langs kysten fra lærested til lærested, sier Naustdal.

Nemnda har ikke hatt møter

Tallene viser store variasjoner mellom læresteder. De fire største universitetene har knapt hatt noen saker. Universitetet i Bergen (UIB), som blant annet utdanner leger, har hverken behandlet tvilsmeldinger eller hatt saker i skikkethetsnemnda de siste syv årene. Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) behandlet 95 tvilsmeldinger i samme periode.

— Det er ikke troverdig når store institusjoner ennå ikke har hatt noen skikkethetssaker, sier Gabrielsen.

UiB-rektor Dag Rune Olsen er usikker på årsaken, men sier:

— Der kan vi sikkert blir bedre, vi er kanskje i forsiktigste laget når det gjelder å vurdere skikkethet.

-Det kan få alvorlige følger?

— Det er klart det, det er derfor jeg sier at vi bør kunne bli bedre. For eksempel er forutsetningen for at eldre pasienter skal kunne følge opp legens råd er at pasienten har forstått det legen sier. Da må kommunikasjonen være god.

- Har skikkethetsutvalget i det hele tatt møttes i denne perioden?

Rektoren undersøker saken og svarer på e-post:

— Fikk akkurat beskjed om at det ikke har vært møter i nemda de siste årene. Det er naturligvis ikke akseptabelt da nemdas arbeid er viktig for å sikre kvalifiserte kandidater og arbeidstakere til viktige funksjoner. Jeg vil ta tak i saken umiddelbart.

"Emosjonelt overveldet og utrygg"

Saken fra 2013 var mot en student ved profesjonsstudiet i psykologi.

Aftenposten har fått innsyn i en sak fra Universitetet i Oslo og presenterer den her som et eksempel.

Instituttet leverte først en tvilsmelding til institusjonsansvarlig for skikkethetssaker ved UiO. Ifølge sakspapirene var studiene svært krevende for studenten, og han strøk selv med solid veiledning. Han ble i større grad «emosjonelt overveldet og utrygg enn det som er vanlig for praksisstudenter».

Ifølge rapporter fra praksisstedet var det vanskelig å få god kommunikasjon med studenten.

Veilederne vegret seg for å overlate ham alene med pasienter. Institusjonsansvarlig fant det bekymringsfullt at han ikke ga inntrykk av å forstå grunnlaget for kritikken og stilte spørsmål ved hans refleksjonsnivå.

Det kom også frem at han hadde personlige problemer og gikk til ukentlig terapi.

I sin innstilling til skikkethetsnemnda skrev institusjonsansvarlig at mer veiledning åpenbart ikke vil kunne gjøre ham skikket. Studenten vil ikke «kunne gjøre en selvstendig behandling av personer med psykiske lidelser uten at det vil innebære en mulig fare for pasientens helse».

Før saken ble behandlet i nemnda sa imidlertid studenten fra seg studieplassen.

Les også

  1. Ga ansatte ingen har sett en halv million i lønn

  2. Sykepleier sparket etter medisin-tyveri

  3. Sykepleier stjal narkotika

  4. Én av tre lærerstudenter hopper av

  5. Én av tre lærerstudenter strøk i matte