Norge

Å spise er ikke veldig Chanel, ikke å dø heller...

Før samfunnet stopper å fortelle unge jenter og gutter at tynn og magert = vakkert, er kampen mot kroppspresset tapt.

Wenche Fuglehaug tar et oppgjør med tynnhetshysteriet.
  • Wenche Fuglehaug Fallsen
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten over ukens viktigste saker i Aftenpoddens nyhetsbrev.

Det er fint og omtenktsomt at barne-og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) torsdag denne uken inviterer ulike aktører til bekymringsmøte om kroppspress og retusjert reklame. Ingen betviler hennes engasjement og oppriktig ønske om forandring. Hun er ikke alene. Mange foreldre — og ikke minst ungdom selv - ønsker et samfunn med mindre fokus på kropp,vekt og utseende.

Les også

- Uekte bilder pushes på ungdom

Kanskje er jeg pessimist etter å ha skrevet om temaet i mange år, men utviklingen går mot verre, ikke bedre. Hvorfor? Et eksempel: Gjør bare et søk på Danse— og teatersentrums forside som er en interesseorganisasjon for profesjonelle teater- og dansegrupper. I lang tid har den promotert magre kropper.

Ikke vet jeg om danserne som er avbildet, er syke og anorektiske. Kanskje ikke, og de fleste eksperter sier at dansere må være tynne. Men mange av våre våkne og oppegående lesere, har reagert, og påpeker at det må være en grense mellom sunn og slank og usunn og mager.

Men innhulte mager, kragebein som stikker ut, hulrom mellom avmagrede lår er tynnspirasjonsbilder som florerer på nettet.

Fenomenet tynnspirasjon (thinspiration) refererer til popkulturen på blogger og mikrobloggnettsteder der såkalte «motiverende» sitater og bilder av tynne kjendiser, modeller, kvinner og ungdommer deles. For å inspirere seg selv og andre for å holde seg tynne. Samtidig som tynn og mager opphøyes til ultimat vellykkethet, latterliggjøres fedme og overvekt.

Depresjonsdiagnoser

Kate Moss-slagordet «Ingenting smaker så godt som det å føles tynn,» samt andre tekster som «Waking up thin is worth going to bed hungry for» og «Eating isn't very Chanel» er bare eksempler på tynnspirasjonstekster.

Hashtag som #thynspo,#ana,#mia og #blithe fører ungdom inn i en nettverden av galskap der alt handler om kropp, vekt utseende og selvskading. Stadig flere jenter og gutter skader seg selv, og årsakene kan være mange Men fakta forteller at det er en sammenheng mellom spiseforstyrrelser og selvskading, noe Tonje (30) har fortalt åpent om i Aftenposten denne uken.

Les også

- Dårlig selvfølelse var starten på alt

.

Nye tall viser at stadig flere unge får depresjonsdiagnose og kravet til å være flink, best, penest og tynnest er en viktig faktor.

Undersøkelser viser at presset på gutter nå nærmest er like stort som på jenter. Gutter skal også være vellykket og se bra ut, og ha definerte muskler. Idolet er kanskje ikke mager, men slank og muskuløs. Mange orker ikke den harde jobben for å oppnå den såkalte drømmekroppen, og velger snarveien med å ta anabole steroider, som igjen fører til depresjoner og fare for selvmord.

Kan ikke vedta å fjerne kroppspresset

Så, hva kan man gjøre? Inga Marte Thorkildsen eller andre politikere kan ikke vedta kroppspresset bort. Torsdag vil ulike aktører innen mote, idrett og reklame snakke med statsråden om hennes bekymring. Hun vurderer blant annet tiltak som å merke all retusjert reklame, det vil si modellbilder som er manipulert og som gir ungdom en idé om at alle modeller har perfekt hud og kropp.

Journalist Tina Hassannia skrev nylig en artikkel i den engelske avisen The Guardian der hun erklærer krig mot tynnspirasjon— og proana (pro-anorexia) kulturen.Hun sier samtidig at det er en umulig jobb før media, motebransjen og samfunnet forøvrig slutter å fortelle at tynn=vakker.

Hun har nok dessverre rett. Men vi har alle et ansvar for å prøve å snu trenden. Det gjelder ikke bare statsråden,men foreldre, trenere, lærere og ikke minst milliardindustrien som lever av å selge et kroppsideal som ofte er sykt.

Derfor skal vi ikke være ironiske når vi sier «Lykke til, Inga Marte!»

Wenche Fuglehaug