Data om nordmenn fra e-poster, sms-er, sosiale medier og annen internett-trafikk som krysser grensen til utlandet i datakabler, kan i fremtiden bli lagret av Etterretningstjenesten i opptil 18 måneder.

Det er hovedinnholdet i lovforslaget om E-tjenesten som forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) sendte på høring før jul.

Hvor mye data dette utgjør, er det ingen som vet.

Men regningen blir betydelig, ifølge det foreløpige regnestykket fra forsvarsministeren.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (fra venstre), forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og Etterretningstjenestens sjef, generalløytnant Morten Haga Lunde, under presentasjonen av E-tjenestens åpne trusselvurdering i mars 2018.
Tore Meek/ NTB scanpix

Maks 100 flere spioner

For å kunne hente ut de enorme mengdene med data, må Etterretningstjenesten koble seg til kablene som internettleverandørene bruker til å sende data mellom Norge og utlandet.

Deretter må informasjonen tappes, lagres og behandles.

Forsvarsdepartementet kaller dette for «tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon».

Dette vil for eksempel kreve en «økning på færre enn 100 nye stillinger» i E-tjenesten, ifølge departementet.

Etterretningstjenestens hovedkvarter på Lutvann utenfor Oslo. Kostnadene for Norges etterretning er firedoblet siden 2000.
Torgeir Haugaard / Forsvaret

Storebrors foreløpige regnestykker

De foreløpige kostnadene er følgende:

  • Prosjekteringen, anskaffelsen og selve installeringen er anslått til 700 millioner kroner.
  • I tillegg blir driften av E-tjenesten 100–150 millioner kroner dyrere som følge av flere ansatte og nye overvåkingssystemer.
  • Oslo tingrett skal kontrollere begjæringer fra E-tjenesten om å søke i dataene. Det vil koste 2,6–5 millioner kroner, forutsatt at E-tjenesten bare kommer med 1–2 nye saker i uken.
  • EOS-utvalget, som skal drive etterkontroll, foreslås økt med fire årsverk for 5 millioner kroner.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen under E-tjenestens fremleggelse av den åpne trusselvurderingen for 2018.
Tore Meek / NTB scanpix

Koster dyrt å spionere

Utgiftene til Etterretningstjenesten er nesten firedoblet siden 2000, ifølge en gjennomgang Aftenposten har gjort av E-tjenestens budsjetter.

Økt terrorfare, norsk deltagelse i Afghanistan-krigen, et nytt trusselbilde og økte kostnader har ført til at Norges «spionbudsjett» har økt fra 541 millioner til 2005 millioner i 2019.

Dette er mye høyere enn nesten alle andre poster på statsbudsjettet.

Etterretningstjenestens hovedkvarter på Lutvann utenfor Oslo.
Torgeir Haugaard / Forsvaret

– E-tjenesten kunne stoppet dataangrep

Forsvarsdepartementet argumenterer med at utgiftene er lave i forhold til hva dataangrep og terror koster.

Departementet viser til at prisen for et nytt regjeringskvartal etter bombeangrepet 22. juli 2011 allerede er 5,8 milliarder kroner.

Forsvarsministeren trekker også frem dataangrepet mot Helse Sør-Øst i fjor, hvor trolig kinesiske hackere fikk tilgang til sensitive pasientdata for 2,9 millioner nordmenn.

«Det er sannsynlig at angrepet mot Helse Sør-Øst kunne vært stanset tidligere dersom Etterretningstjenesten hadde hatt tilgang til grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon på tidspunktet da hackingen skjedde», hevder departementet.

Saken ble før jul henlagt av Politiets sikkerhetstjeneste, uten at de skyldige ble funnet.

Etterretningstjenestens hovedkvarter på Lutvann.
Torgeir Haugaard / Forsvaret

Blir dyrere enn 850 millioner kroner

Forsvarsdepartementet understreker at regnestykket er høyst foreløpig.

Blant annet er det uklart hva det faktisk vil koste teleleverandørene dersom Stortinget innfører en såkalt «tilretteleggingsplikt».

Det betyr at leverandører som Telenor pålegges å sørge for at E-tjenesten kan laste ned dataene i 18 måneder. I dag lagrer selskap som Telenor og Ice slike metadata i bare 21 dager.

Dessuten er Forsvarsdepartementet «tilbakeholdent med å estimere økonomiske konsekvenser».

«Full åpenhet om dette vil kunne være verdifull informasjon for aktører som ønsker å kartlegge Norges kapasiteter», ifølge departementet.

Etterretningstjenestens hovedkvarter på Lutvann.
Torgeir Haugaard / Forsvaret

En uke igjen av høringsfristen

Det nye, omfattende lovforslaget ble sendt på høring 12. november. Tirsdag 12. februar går høringsfristen ut.

Aftenposten skrev lørdag at ansatte i E-tjenesten for første gang kritiserte E-tjenesten for basere seg på «utgåtte samfunnsstrukturer».

Norsk senter for informasjonssikring, NorSIS, viser til at det oppstår flere problemstillinger når enorme datamengder skal lagres i 18 måneder.

  • Det i seg selv øker faren for at personlige opplysninger og «virksomhetskritisk» informasjon kommer på avveie.
  • NorSIS er også bekymret for at selve innhentingen av dataene fra telekablene kan medføre «tjenesteavbrudd i de virksomhetene dataene hentes fra».

– Forslaget inneholder ingen vurdering av denne risikoen eller en beskrivelse av myndighetenes ansvar dersom dette skjer, skriver NorSIS i sin uttalelse.

Ifølge en YouGov-undersøkelse gjort for NorSIS, svarer 67 prosent av de spurte at de er helt eller delvis enige i at det bør være mulig å være anonym på nett.

Flere kritikere mener forslaget kan gjøre nordmenn mer forsiktige på internett, noe som kan koste norsk økonomi dyrt.

– Forslaget kan medføre at befolkningen i større grad legger bånd på seg både med tanke på ytringer og bruk av digitaliserte tjenester med grunnlag i en iboende mistro til de hemmelige tjenester, skriver NorSIS.

Sjefen for etterretningstjenesten generalløytnant Morten Haga Lunde.
Olav Standal Tangen / Forsvaret

NUPI: – Norge bør ikke bli et svakt ledd

Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) viser til at en stor del – eller all – digital kommunikasjon i Norge allerede blir lagret av andre lands e-tjenester og kommersielle aktører.

Snowden-avsløringene i 2013 viste at amerikansk etterretning lastet ned enorme mengder data.

– Norsk overvåking imponerer selv USA, sa journalisten Glenn Greenwald til Aftenposten.

«Å videreføre dagens situasjon, er ikke et reelt alternativ. Det vil gjøre at Norges sikkerhet er prisgitt godviljen hos andre land til å dele essensiell og tidskritisk informasjon», heter det i NUPIs høringsuttalelse.