Norge

Livsmestring på vei inn i skolen: Her kurses ungdom i å takle bekymringer

Elevene på Drømtorp vgs. har livsmestring på timeplanen. Over hele landet kurses elever i å håndtere problemer og få mer positive tanker om seg selv.

Lærer Taran Leifson på Drømtorp videregående skole har stor tro på å undervise om livsmestring. – Det er viktig at elevene lærer å bruke teknikkene aktivt, sier hun. Tor Stenersen

  • Bethen Steenbuch
  • Lene Skogstrøm
  • Tor Stenersen (foto)

– Hvordan vi tenker påvirker følelsene våre. Er det vi tenker riktig? Kan vi kvalitetssikre tankene vi har?

Lærer Taran Leifson vandrer blant elevene som sitter gruppevis i klasserommet på Drømtorp vgs. i Ski i Akershus.

– I denne timen skal vi også snakke om hvilke tanker som ikke er så hensiktsmessige, sier hun.

Kurset Tankekraft står på timeplanen for førsteårselevene for sjette gang denne høsten. Ute er det grå oktobermandag, men elevene er engasjerte.

De får beskjed om å diskutere forskjellen på bekymringstanker og grubletanker. Og repetere forskjellen på selvfølelse og selvtillit fra forrige gang.

– Hva slags bekymringstanker har ungdom, spør læreren.

– Vi kan være bekymret for om man ser bra ut, foreslår én.

Lærer Taran Leifson diskuterer med elevene om hvordan tankene påvirker følelsene. T.h Abdullah Khan, t.v. Iselin Amundsen (med ryggen til). Tor Stenersen

Kurses i å mestre livet

Livsmestring og folkehelse skal inn i læreplanene i 2020, ikke som et eget fag, men et tverrfaglig tema. Men allerede nå kurses elever i psykologisk førstehjelp og mestring av hverdagen flere steder i landet.

Bærum kommune samarbeider for eksempel med professor Mari Rege ved Handelshøgskolen UiS og Læringsmiljøsenteret i Stavanger om forskningsprosjektet Robust.

– Halvparten av alle 8. trinns elever på 11 ungdomsskoler får opplæring i livsmestring én time i uken i 20 uker. Resten er kontrollgrupper og undervises i filosofi og retorikk. I 10. klasse bytter gruppene. Hensikten er å styrke elevenes evne til å håndtere utfordringer ved å øke sosial og emosjonell kompetanse. En hypotese er at elevenes motivasjon for skolearbeidet også vil øke, sier kommunalsjef for oppvekst og skole, Siv Herikstad.

Ifølge seniorrådgiver Dag Johannes Sunde i Utdanningsdirektoratet jobber skoler i blant annet Hordaland og Sogn og Fjordane med det som kalles growth mindset; en måte å tenke på som fører til forandring. Å jobbe med tankens muligheter sprer seg over hele landet.

– Livsmestring kan også være å betale regningene sine i tide, etablere gode relasjoner eller takle stress og utfordringer, sier Sunde.

Les også

Stress er ikke bare forbeholdt tenåringer: Generasjon prestasjon junior

Unngår negativ tankespiral

Gjennom programmet Tankekraft, som brukes på Drømtorp og ni videregående skoler i Østfold, trenes elevene i å takle problemer og vanskelige følelser. Slik skal de unngå å havne i en spiral av negative tanker, noe som lett kan skje i ungdomsårene.

– Det er lett å bare tenke på én måte i vanskelige situasjoner, sier forsker Gry Anette Sælid ved Folkehelseinstituttet.

Hun leder en treårig undersøkelse som skal se om denne norske metoden på sikt gir ungdommene mer motstandskraft.

Forskning har vist at slik mental trening har effekt på ungdom som har angst og depresjon, ifølge Gry Anette Sælid. Nå ser Folkehelseinstituttet på om tilsvarende treningsprogram kan hjelpe ungdom som ikke er under behandling.

Under studien vil forskerne foreta målinger av elevene seks ganger i året over en treårsperiode.

– De vil bli spurt om hvordan de opplever stress, tristhet og livskvalitet. Vi ønsker å finne ut om de takler utfordringer bedre i etterkant av kurset. Vi vil også se på om kursinnholdet bidrar til at elevene reduserer angst- og depresjonssymptomer og dermed øker selvfølelsen og livskvaliteten, sier Sælid.

Les også

Nå bryter Oslo-ungdommen med «skikkelighetstrenden»: Sterk økning i hasjbruk og problemadferd

Fra v. Dina Wold Amundsen, Peder August Norløff Nystrøm og Emilie Lauvli går i første klasse på Drømtorp vgs. De lærer mentale teknikker som de bruker i hverdagen. Hvis de møter motgang, kan de dra seg selv ut av negative tankemønstre. Tor Stenersen

Lærer å merke seg det positive

Dina Wold Amundsen, Emilie Lauvli og Peder August Norløff Nystrøm går i første klasse på Medier og kommunikasjon på Drømtorp. De synes kurstimene har gjort dem mer oppmerksomme på hvordan tankene kan påvirkes i spesielle situasjoner.

At de får undervisningen allerede i starten av videregående, synes de er fint. Da kan de kan ta med seg teknikkene til de neste årene på videregående.

– Ofte preller det positive av på oss, mens det negative går rett inn. Vi lærer å ta de positive tingene mer til oss, sier Emilie.

– Noen er sterkere mentalt enn andre, men alle kan ha god nytte av disse teknikkene, sier Dina.

– Vi kan mer enn vi tror om dette, fra vår egen erfaring. Kurset lærer oss å bli mer bevisste, mener Peder.

De forteller at de får øvelser som skal gjøres til neste time – for eksempel be en venn nevne tre grunner til at han/hun har dem som venn.

– Vi skal tenke mer på at folk setter pris på oss. Det gir bedre selvtillit og selvfølelse.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Videregående skole
  2. Ungdom
  3. Skole
  4. Stress
  5. Psykisk helse

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Positivt selvsnakk har liten effekt og kan i verste fall føre til at man føler seg verre

  2. NORGE

    Slik blir norsk skole endret – de nye læreplanene fag for fag

  3. DEBATT

    Gir pseudovitenskap på timeplanen bedre livsmestring?

  4. DEBATT

    Gjennom vranglære risikerer lærere å bygge opp under unges klimaangst

  5. DEBATT

    Hvilken plass skal digitale verktøy ha i skolen? Det er på tide med en nasjonal debatt.

  6. NORGE

    Elever så porno på skolens Chromebook