Tenker Norge feil om sitt forsvar – og Finland riktig?

Militæret i Norge koster det dobbelte av det finske – som skal forsvare landet alene. I Norge sier forsvarssjefen og folk flest at Forsvaret ikke holder mål. I Finland stoler de på sitt.

• Hvorfor er Norges forsvar så forskjellig fra ikke-NATO-landet Finland?
• Kunne Norge fått mer ut av å satse på et lavkostnadsforsvar?
• Og hvorfor kan vi ikke bare slå sammen Forsvaret med Finlands— og Sveriges?
  Denne artikkelen gir deg svaret på alt dette.

Finland – et forsvar for landet

Mandag morgen gjør forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen opp status for det norske Forsvaret. I dag et miniforsvar, et førstelinjeforsvar som skal holde ut til NATO kommer.

Men som stadig får tydelige beskjeder om at terskelen blir høyere for full unnsetning fra allierte. Norge må klare mer alene.

• Finland, på størrelse med Norge, har et forsvar som i alle tilfelle står alene. Og som tenker helt annerledes.
• Daily Telegraph har omtalt at over 900.000 finner det siste året har fått brev om hva som blir deres rolle i en eventuell krigssituasjon.
• Finnene har en hær på 160.000, 20.000 på førstegangstjeneste hvert år (mot 7000–8000 i Norge), og et forsvar som totalt teller 230.000. Norges teller rundt 17.000.
• Finland har i motsetning til Norge betydelig artilleri og luftvern, og i tillegg flere kampfly, F-18, som er yngre enn F-16.
• Det finske forsvarsbudsjettet er på noe over 20 milliarder kroner, halvparten av det norske.

Finland har et forsvar Norge har forlatt. Norge har et forsvar som i mange år har vært svært tilpasset NATO, USAs behov og deltagelse i internasjonale operasjoner.

• Dette er Forsvaret slik forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen anbefaler det – og som vil kreve tre milliarder kroner mer i året – i mange år fremover.

Rapport midt i debatten om fremtidens norske forsvar

Bruun-Hanssens rapport kommer samtidig som Forsvaret driver en storstilt reklamekampanje, under fanen «For alt vi har. Og alt vi er», for å rekruttere ungdom til krigsskole, etterretning— og ingeniørskole.

Rapporten kommer også samtidig som regjering og storting i vår, etter planen, skal bestemme hva slags forsvar vi skal ha i Norge.

Hvorfor er det norske forsvaret så forskjellig fra Finland?

Ifølge tidligere generalmajor Gullow Gjeseth, i dag forsker ved Institutt for forsvarsstudier, handler mye av forklaringen på forskjellen mellom dagens finske og norske forsvar om geografi og historie.

Norge har 200 km grense mot Russland. Finland betydelig mer, med flere store konflikter med naboen. Skal man ha et landforsvar må man ha et på Finlands størrelse, mener Gjeseth.

Ifølge Mika Kari, nestleder for sosialdemokratene i forsvarskomiteen i den finske Riksdagen, stoler Finland på en sikkerhetspolitikk de har fulgt i 70 år, og på et avklart forhold til Russland.

Både han og Norges forsvarsattaché i Helsinki, brigader Bjørn Tore Solberg, sier at folket i Finland stoler på Forsvaret.

Når kommer egentlig NATO?

Norge har gjort seg fullstendig avhengig av NATO. Spørsmålet er hvor raskt hjelpen vil komme.

I den nye boken «Militære fellesoperasjoner – en innføring» (Abstrakt forlag) skriver forfatterne Morten Andersen og Geir Ødegård at NATO normalt trenger tre døgn på å forberede en felles luftoperasjon.

Det vil være en første unnsetning. Hjelp på bakken vil ta mye lengre tid.

Nettstedet aldrimer.no viser til kilder i norsk forsvarsledelse og at det vil ta flere uker før en utrykningsstyrke er på plass. En til to måneder før en hovedstyrke fra NATO kan komme til unnsetning.

52 F-35 fly skal skremme en fiende fra å prøve

Ingen i det militære eller i det politiske miljøet som følger Forsvaret er i tvil om at Norge vil få store problemer med å holde en velutrustet fiende stangen mer enn noen dager – på bakken.

Derfor satses mye på å skremme noen fra å prøve, og kraftig bremse eventuelle forsøk på oppbygging av fiendtlige styrker på norsk territorium.

Dette er forklaringen på at Forsvaret tviholder på kjøp av 52 svært så sofistikerte F-35 kampfly. At det skal være svært lite attraktivt å angripe et land som har en slik jagerflyflåte.

Så er selvsagt spørsmålet når, og om, flyet kan tilby den planlagte kampkraften .

• Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen forsvarer innbitt kravet om hele 52 stk. F-35 kampfly.
  Han sier at kontroll i luften er helt avgjørende for utfallet av en forsvarskamp, også på bakken og i havet.

Som nummer to på skremmelisten står nye ubåter, uforutsigbare, vanskelig å finne, og med stor slagkraft.

Dette kan ikke all verdens kampfly hjelpe oss med

Men selv verdens beste kampfly klarer ikke å holde kontroll på et område på bakken, over tid. Norges store svakhet er mangel på bakkestyrker, og luftvern for å beskytte disse. I dag har Norge så lite luftvern at det ikke finnes noe, rundt landets største kampflybase, i Bodø.

Det er bare landstyrker som over tid kan holde kontroll på et område, kan kontrollere befolkning og ressurser, som kritisk infrastruktur og beskytte vitale bygninger og baser. De kan påvirke begivenheter på sjøen og i luften, og det er på bakken at en strid, en krig, avgjøres, ifølge Norges hærsjef Odin Johannessen.

Må kunne slåss og drive humanitært arbeid samtidig

En stadig større del av moderne krigføring skjer i byer, der en fiende kan gjemme seg blant sivile. Da er det å holde igjen skudd like viktig som å treffe, i en presset situasjon.

Dagens hærsoldat kan, innenfor et område på tre kvartaler i en by, måtte forberede seg på å slåss med en godt utrustet og trent motstander, holde to stridende grupper fra hverandre, og samtidig drive humanitær bistand til flyktninger.

Hvor mange har vi som kan takle moderne strid?

Mange i Forsvaret har erfaring fra Afghanistan, de er trent i reell krig. Men antallet som behersker den mest krevende krigføringen i by er likevel lite. Spesialstyrkene, Kystjegerkommandoen, Telemark bataljon og noen av de øvrige, beste enhetene i Brigade Nord teller i beste fall noe over 1000 soldater.

Skriker etter å bli flyttet raskere

Kanskje mer enn noe annet er det russernes evne til å flytte på store mengder soldater og materiell, raskt, som har sjokkert NATO.

Norge har noen få transportfly av typen Hercules. Men vi mangler helt transporthelikoptre, som raskt kan flytte betydelige mengder personell og utstyr. I dag er det de årskomne og små Bell-helikoptrene som står på beredskap for spesialsoldatene.

Hæren, ikke minst spesialsoldatene, skriker etter egen transportkapasitet.

Mer og mer må det sivile samfunn hjelpe Forsvaret

For å bøte på transportsvakhetene har Forsvaret alliert seg med sivile,i første rekke det delvis Wilhelmsen-eide NorSea Group. Selskapet, som server offshorenæringen, er i dag i praksis på konstant beredskap for å frakte store mengder forsvarsmateriell langs kysten.

Under storøvelsen Cold Response i Nord-Trøndelag, i mars, fraktet Wilhelmsen og NorSea Group store mengder materiell sjøveien, fra USA, og de var støtteapparat for tusenvis av soldater, med alt fra mat og telt til mobile dusjløsninger, brøyting og busstransport.

Det attraktive norske forsvaret – også for kvinnene

Forsvarets største kvalitet er menneskene her. Det er det unison enighet om. Og sammenlignet med årene da de aller fleste norske menn gjennomførte førstegangstjeneste får Forsvaret i dag mye skryt for sin profesjonalitet.

Også mitt eget møte med mange norske ungdommer – gutter og jenter – indikerer at de stortrives i Forsvaret. De opplever en unik teamfølelse. Trening, øvelse og oppdrag i utlandet utføres med det de opplever som skikkelighet og troverdighet.

• I august i fjor kunne Aftenposten fortelle at ti kvinner kom seg gjennom Forsvarets ekstremutdanning, av 1400 som ble utfordret til å prøve.
  — Jeg har lært hvor langt et menneske kan gå, og hvor mye det bor i meg, fortalte Tora (23)

Der det glapp for Sverige

Da Sverige i juni 2010 avviklet sin verneplikt oppdaget de hvor viktig mangfoldet er for kvaliteten. De fikk ikke lenger inn ungdommene de ønsket seg. Søkningen til befalsskolene stupte, kvaliteten på Försvarsmakten gjorde det samme.

Nå vurderes gjeninnføring av verneplikten og kjønnsnøytral verneplikt på samme måte som i Norge. Å få mange flere kvinner inn styrker nemlig mangfoldet – og kvaliteten på et moderne forsvar.

Slik skal Norge krige i dag

Moderne krigføring slik boken «Fellesoperasjoner» beskriver den er en arena der krigsskip, kampfly, hærstyrker, artilleri, luftvern og etterretning fungerer som én enhet.

Der alle har det samme, digitale situasjonsbildet, og der de løpende kan løse oppgaver for hverandre, som å beskyte en fiende i en gitt posisjon.

Fokuset på et godt utfylt, felles situasjonsbilde er så sterkt at det ifølge boken også kan være en ulempe. Det går ut over evnen til å reagere raskt. Effekten kan i verste fall bli dårligere enn om én styrke planlegger og gjennomfører en aksjon alene.

Hva med å satse på et lavkostnadsforsvar?

Norge og andre NATO-lands veldige fokus på et teknologisk forsvar møter også motstand. Mennesket, så ideene, så utstyret, det må være rekkefølgen, sier skeptikerne.

«For å ha råd til det hotteste og flotteste av forsvarsmateriell, skvises nå Forsvarets menneskelige ressurs – vi som tross alt skal komme opp med de geniale ideene for hvordan utnytte fartøyene og flyene mot en intelligent motstander,» skriver Tommy Krabberød, orlogskaptein og lærer ved Sjøkrigsskolen, i en kronikk i Bergens Tidende.

Og han fortsetter:

«Historien har vist oss at å ha den beste teknologien ikke er garanti for seier, noe den pågående krigen i Afghanistan er et eksempel på.»

Det enkle viser seg ofte mer effektivt enn det sofistikerte, mener Krabberød.

Sammenlignet med Norge har Finland langt på vei et lavkostnadsforsvar.

Selv et superteknologisk forsvar kan brått bli umoderne

Teknologiutviklingen går i dag så raskt at Forsvaret slik vi kjenner det i dag, selv med avanserte F-35, om bare få år kan fremstå utdatert, mener noen.

Ubemannede fly/droner spiller en stadig større rolle. USA har forlengst passert 10.000 ubemannede fartøyer, fra luftfartøyer som har størrelse som et insekt til «overvåkingsplattformer» med vingespenn på 40 meter. Det er de som mener at slike fartøyer om ikke lenge fullstendig vil erstatte tradisjonelle fly, og at F-35 kan tilhøre en siste generasjon av kampfly som utvikles med piloter om bord.

• Kunne droner og roboter overtatt for soldatene under storøvelsen Cold Response i Trøndelag i mars?
  Disse svarene fikk Aftenposten underveis i øvelsen

Man ser for seg større bruk av ubemannede fartøy, og robot-pregede stridsmidler. De reduserer risikoen for tap av egne soldaters liv, men utviklingen kan også innebære at slike fartøy tar egne beslutninger uten at noe menneske har vært involvert i «beslutningsprosessen».

Hvorfor ikke et felles nordisk forsvar?

I april i fjor kunne Aftenposten fortelle at Norge, Finland, Sverige og Island har undertegnet en avtale om kraftig utvidet militært samarbeid. Avtalen er et direkte svar på økt russisk aggressivitet.

Flere har foreslått at Norden bør dele på forsvar, der ett land, f.eks. Sverige, tilbyr fly, og et annet, som Finland, tilbyr større bakkestyrker, mens Norge tilbyr en avansert marine.

Fordelen er alle land sparer store summer. Ulempen, eller usikkerheten, er apparatet som skal bestemme når og hvilke trusler som må foreligge før en styrke tas i bruk. Selvråderetten svekkes.

Generalløytnant Rune Jakobsen, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, hevder dessuten overfor Aftenposten at Forsvaret trenger hele spekteret av våpensystemer, som vi selv kan styre.

«Spionvirksomheten» viktigere enn noen gang

Norge satser massivt på etterretning, selv om vår grense mot Russland er mye kortere enn Finlands. Det skyldes at det mer enn noen gang er viktig å fange det opp umiddelbart når noe kan true vårt territorium. Krim— og Ukraina-krisen viser at en slik trussel kan materialisere seg i løpet av noen dager, kanskje timer.

Den andre grunnen er at Norge er viktigere enn noen gang for USAs innsamling av etterretningsmateriale i Nordområdene. Å lykkes med etterretning i nord gir Norge større trygghet for amerikansk, militær ryggdekning.

Finland har til sammenligning en mye mindre etterretningsavdeling.

• Regjeringen antar at norsk terrorberedskap må styrkes.
  Derfor ble dette hemmelige utvalget satt i arbeid.

Forsvarsverdenen sett utenfra:

USA står for en tredjedel av verdens forbruk på forsvar

Ved å lese om NATOs reduserte bevilgninger til forsvar, og om russisk og kinesisk opprustning, kan man få inntrykk av en verdensomspennende, militær maktforskyvning. Disse tallene som NTB brakte den 5. april gir et annet inntrykk.

I 2015 var verdens totale militærutgifter på nærmere 14.200 milliarder kroner, en økning på én prosent fra året før.

• USA sto for over en tredjedel av pengebruken med 4.966 milliarder kroner, en nedgang på 2,4 prosent fra året før.
• Kina brukte 1.791 milliarder kroner, en økning på 7,4 prosent.
• Saudi-Arabia brukte 727 milliarder kroner, en økning på 5,7 prosent.
• Russland brukte 553 milliarder kroner, en økning på 7,5 prosent.
• Norge bruker noe over 40 milliarder kroner.