Regjeringens forslag om å tillate såkalt rekreasjonskjøring – hvis kommunene selv sier ja til det – kan få vidtrekkende konsekvenser for en rekke forhold knyttet til snøscooterkjøring.

Dette kommer frem i en rapport som er utarbeidet av Vista Analyse. Å åpne opp for rekreasjonskjøring, og ikke bare tillate nyttekjøring som i dag, vil ifølge analyseselskapets beregninger nesten fordoble antall snøscootere her i landet frem til 2021.

— Loven vil bety et dramatisk skifte

— En så kraftig økning i tallet på snøscootere, vil være et dramatisk skifte. Det vil true viktige nasjonale verdier, og vil bety en radikal omlegging av bruken av norsk natur, mener styreleder Berit Kjøll i Den Norske Turistforening (DNT), som er oppdragsgiveren til Vista Analyse.

I dag er snøscooterkjøring strengt regulert. Bare nyttekjøring er tillatt, det vil si kjøring i forbindelse med for eksempel transport av utstyr og funksjonshemmede – eller kjøring knyttet til reindrift.

Regjeringen har imidlertid lansert et forslag som vil åpne opp for snøscooterkjøring på gøy – i egne snøscooterløyper anlagt av kommunene.

Rapporten gir ny kunnskap om virkningene av økt snøscooterkjøring, mener styreleder Berit Kjøll i Den Norske Turistforening, Hun forventer at disse konsekvensene utredes grundig før et endelig lovforslag fremmes for Stortinget.
Sigurdsøn, Bjørn

— Konsekvensene må utredes grundigForslaget har møtt motstand hos dem som frykter at kjøringen truer stillheten i naturen. Også fremgangsmåten er blitt kritisert.

Konsekvensene er blitt altfor dårlig utredet mener Turistforeningen som derfor tok initiativet til den rapporten som foreligger nå.

Styreleder Berit Kjøll mener den gir ny kunnskap om forslagets konsekvenser for blant annet friluftsliv, folkehelsen, kontrollregimet, ulykker, reiselivet og ressursbruk i kommunene.DNT forventer at disse konsekvensene utredes grundig før et endelig lovforslag fremmes for Stortinget.

Grunnlaget for konklusjonen i analysen, er en spørreundersøkelse til kommunene. Dersom ingen kommuner vil benytte adgangen til å anlegge rekreasjonsløyper, vil situasjonen forbli omtrent som i dag – og endringen vil i praksis ikke ha noen effekt.

Scooterløyper i hver tredje kommune

Det scenarioet er det imidlertid ingen som tror noe på. Basert på svarene i undersøkelsen – fra 269 av landets 428 kommuner – mener Vista Analyse at hver tredje kommune kommer til å gi tillatelse til å anlegge slike løyper for snøscootere.

Lovendringen vil ifølge analysen utløse ca. 2300 kilometer med snøscooterløyper.

Bildet er tatt på Finnskogen, i 2009, da lov om motorferdsel i utmark ble debattert og behandlet forrige gang. Da kom det mer enn 900 høringsuttalelser fra hele landet.
Dag W. Grundseth

Undersøkelsen avdekker imidlertid at det er stor spredning mellom kommunen når det gjelder hvor lange løypene kan bli. Noen få kommuner ser for seg løyper på 20–30 kilometer, andre antar at løypene vil være 4–5 kilometer lange. Gjennomsnittslengden er 8,3 kilometer.Men det knyttes stor usikkerhet til dette, i og med at planprosessen ikke er diskutert eller satt i gang i et flertall av kommunene.

— Det er klart at et slikt kilometeranslag vil være svært grovt, påpeker Vista Analyse.

Kommunene kommer i interesseskvis

Basert på kommunenes svar er det åpenbart at en god del av løypene vil bli anlagt i fjell- og skogsterreng og i nærheten av hytteområder. Kommunene innser at det ikke blir lett og ser for seg lokale interessekonflikter.

Rundt halvparten av kommunene svarer at det vil bli vanskelig eller svært vanskelig å finne konfliktfrie arealer til snøscooterløyper.Til tross for usikkerheten knyttet til undersøkelsen, mener Vista Analyse at de har nok datagrunnlag til å modellere konsekvensene av lovendringen.

Aftenposten på lederplass:

Nesten dobling av antallet scootere

Gitt at antall snøscootere følger realinntektsutviklingen, at befolkningen utvikler seg i tråd med fremskrivningene, at realprisen på snøscootere holder seg konstant og at vintrene blir like lange som de har vært, er analyseselskapets konklusjon at antall snøscootere vil øke med over 80 prosent frem til 2021, fra rundt 74.000 snøscootere i dag til nesten 140.000. Antall kjørte kilometer vil øke like mye.

«Beregningene bygger på at hver snøscooter i gjennomsnitt kjører 100 mil pr. år, som kan sies å være et konservativt anslag i forhold til erfaringstall fra Nord-Amerika», heter det i rapporten.

0000981911-sLbeKLHAv2.jpg
Anders Martinsen

Også positive virkningerDet som er avgjørende – men også usikkert og omstridt – er konsekvensene av flere snøscootere og flere kjørte mil. For snøscooterkjørerne er virkningene naturlig nok positive.

  • Næringslivet kan ha positiv nytte av lovendringen.
  • For reiselivet kan konsekvensene, ifølge analyseselskapet, være både positive og negative. Men rapporten konkluderer med at virkningene i hovedsak er negative:
  • Økt snøscooterkjøring medfører samfunnskostnader i form av ulykker .
  • Offentlig ressursbruk vil øke, blant annet som følge av politiets kontrollvirksomhet og administrative utgifter i kommunene.
  • Snøscooterkjøring kan påvirke folkehelsen gjennom endringer i friluftsvaner.
  • O gså påvirkning på dyreliv og planteliv avhenger sterkt av utforming og praktisering av lovverket.

Dødsfall og skader koster milliarder

Det er de potensielle ulykkene som står for de antatt største negative summene i samfunnsregnskapet.

Dødsulykkene skjedde ved fornøyelseskjøring – i mørke, i helgene og av yngre menn

Studier som Universitetet i Tromsø har gjort på snøscooterkjøring i Finnmark, har vist at antall skader øker med antall snøscootere. Det har vist seg å være flest skader i forbindelse med fritidskjøring. Dødsulykkene skjedde ved fornøyelseskjøring – i mørke, i helgene og av yngre menn som enten ramlet av scooterne eller kjørte på hindringer.

Minst 38 dødsfall siden 2000

  • I 2014 ble det anslått at minst 38 personer har omkommet i snøscooterulykker i Troms og Finnmark siden 2000.
  • Bare i 2011 døde 9 personer i slike ulykker.
  • Den samfunnsøkonomiske kostnaden ved et dødsfall i en slik ulykke er stipulert til vel 30 millioner kroner.
  • En alvorlig skade koster knapt halvparten.
  • De 38 dødsulykkene med snøscooter har kostet samfunnet over en milliard kroner, basert på Finansdepartementets verdsettingsanslag. Vista Analyse har anslått at skadekostnadene i forbindelse med snøscooterulykker kommer til å bli nesten doblet i 2021 sammenlignet med 2013-nivået, til totalt 1,5 milliarder kroner. Effekten av lovendringen anslås til å utgjøre 500 millioner kroner av dette beløpet.

Vista Analyse understreker at dette er usikre tall, selv om de har tatt utgangspunkt i et lavt ulykkesanslag – på 2,3 ulykker pr. 1000 scootere.

— Økt scooterkjøring betyr flere ulykker

— Når snøscooterkjøringen øker, stiger også ulykkestallene, konkluderer samfunnsøkonom Annegrete Bruvoll i Vista Analyse. - Dette er høye kostnader, men vi har sett på både norske og internasjonale erfaringer, og lagt oss på lave anslag.

Les også: