Norge

Også barnevernsansatte er skeptiske til å tvangsplassere familier på sentre for foreldre og barn

– Det er fryktelig vanskelig å bygge tillit til foreldre når utgangspunktet er hjelpetiltak pålagt gjennom tvangsvedtak, sier leder Mimmi Kvisvik i Fellesorganisasjonen.

Leder Mimmi Kvisvik i Fellesorganisasjonen finner det ikke merkelig at bare 66 pålagte hjelpetiltak er vedtatt i fylkesnemndene så langt.
  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

Fredag skrev Aftenposten at 32 barn og foreldre siden i fjor vår er vedtatt plassert på sentre for foreldre og barn mot sin vilje, gjennom såkalt pålagt hjelpetiltak.

Jusprofessor Elisabeth Gording Stang ved Høgskolen i Oslo og Akershus mente det er problematisk å pålegge barn og foreldre å flytte ut av eget hjem og inn på sentrene, og at denne typen familieplassering bør være frivillig.

  • Les hele artikkelen her: Familier flyttes på foreldre- og barnesenter mot sin vilje

– Vi er også skeptiske til å pålegge familier opphold på senter for foreldre og barn, sier Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen (FO) som organiserer de fleste sosionomer og barnevernspedagoger i barnevernet.

– FO mener dette bør være et frivillig hjelpetiltak. Ofte er sentrene siste alternativ før omsorgsovertagelse, det handler om å få foreldrefunksjonen sin vurdert og utviklet. Presset på foreldrene er stort. Det gjør vondt verre å være pålagt dette gjennom tvangsvedtak når man ikke klarer å prestere, sier hun.

Kvisvik mener pålagte hjelpetiltak generelt er et fryktelig vanskelig utgangspunkt for å bygge tillit til foreldre.

– Derfor finner jeg det ikke merkelig at bare 66 slike pålagte hjelpetiltak er vedtatt i fylkesnemndene etter at loven trådte i kraft i fjor vår.

– Vi ser det ikke som noe mål å komme opp i flere hundre pålagte hjelpetiltak i året, slik barne- og likestillingsminister Solveig Horne sier hun hadde forventet, sier Kvisvik.

– Regjeringen for opptatt av «siste-løsninger»

Hun mener det er langt bedre å komme tidlig og kraftfullt inn i utsatte familier og bygge relasjoner med foreldrene for å gi støtte og hjelp.

– Dessverre legger Regjeringen heller tyngden på de såkalte «siste-løsningene», som pålagte hjelpetiltak er. Isteden burde ressursene til barnevernet økes gjennom øremerkede midler og bemanningsnorm, slik lærerne nå får, påpeker Kvisvik.

– Vi hører om ansatte med ansvar for 40 barn og familier i barnevernet – med deres familier og nettverk er det flere hundre personer å ha kontakt med totalt.

– Det sier seg selv at hjelpen som da blir gitt, ikke er god nok. Vi mener 15 barn pr. ansatt bør være maks for bygge relasjoner, tillit og gi god oppfølging, sier hun.

Advokat og menneskerettsekspert Gro Hillestad Thune er dypt bekymret for hva som foregår på Sentre for foreldre og barn.

– Sentrene er blitt overvåkingsinstanser

Advokat Gro Hillestad Thune er ekspert på menneskerettigheter. Hun er dypt bekymret over ordningen med pålagte opphold på sentre for foreldre og barn.

– Det bør omgående gjennomføres en uavhengig gransking av Sivilombudsmannen, og en brukerundersøkelse som brukerne selv kan ha tillit til, sier hun.

– Det er helt nødvendig at samfunnet retter blikket mot hva som foregår bak disse lukkede dørene.

Hillestad Thune legger til at de fleste slike opphold oppfattes som ufrivillige, uansett om det er fattet et formelt tvangsvedtak eller ikke.

– De tidligere «mødrehjemmene» var et sted foreldre kunne få hjelp til å gi bedre omsorg. Nå har disse sentrene utviklet seg til å bli overvåkingsinstanser som registrerer feil hos foreldre. Dette blir senere brukt som argumenter i saker om omsorgsovertagelse, sier Hillestad Thune, som er en av initiativtagerne bak «Bekymringsmelding om barnevernet.»

Kan være brudd på menneskerettsloven

Hun mener barnevernet selv ofte bidrar til å forsterke konfliktklimaet rundt barna de egentlig skal hjelpe: – De mange henvendelser jeg får viser alvorlig svikt nettopp når det gjelder å forsøke å spille på lag med foreldrene, sier hun.

Hillestad Thune mener det er nødvendig å tenke gjennom om denne type tvangstiltak må vurderes opp mot vilkårene for frihetsberøvelse i menneskerettslovens (EMK) artikkel 5.

– Menneskerettslovens (EMK) artikkel 8 krever at myndighetene godtgjør at de virkelig har anstrengt seg for å ivareta barnets eller barnas behov på andre og mindre inngripende måter, påpeker hun.

Les mer om

  1. Gro Hillestad Thune
  2. Overgrep
  3. Barnevern
  4. Familie