Norge

Nord-Norge vil trenge minst 4000 nye lærere de neste ti årene. Her må elevene lære tysk via Skype.

Inndyr (Aftenposten): På Inndyr skole i Nordland får elevene tyskundervisning via Skype. Rektor bruker pensjonister og ufaglærte for å få lærerkabalen til å gå opp.

På Inndyr skole i Gildeskål kommune lærer 10.-klassingene Lasse Antonsen (nærmest), Tobias Johansen Seljeseth (15) og Amalie Willumsen (15) tysk via Skype.T.h. rektor Kari Eldby. Jan Tomas Espedal

  • Hanne Mellingsæter
    Journalist

– Guten Morgen!

Lasse Antonsen (15) har festet øreklokkene, skrudd på PC-en og takket ja til Skype-invitasjonen fra en tysklærer i Mo i Rana.

På et lite grupperom på Inndyr skole i Gildeskål, en av nabokommunene til Bodø, ser 10.-klassingene både hverandres og lærerens ansikt på en skjerm.

I dag har ikke skolen lærere med kompetanse til å undervise i tysk. Skype er et forsøk fra rektor Kari Eldby på å finne en løsning.

– Det er elevene her som får et problem

Inndyr-rektoren sliter med å skaffe nok kvalifiserte lærere til sine 110 elever. Nå er fire av 15 lærere på skolen ufaglærte.

Rektor på Inndyr, Kari Eldby, er bekymret for lærermangelen i de tre nordligste fylkene. Jan Tomas Espedal

Eldby understreker at de ufaglærte (se fakta for definisjon) gjør en god jobb.

Samtidig sier hun at mangelen på faglærte gjør noe med det faglige fellesskapet. Og til syvende og sist går det utover elevene.

– I verste fall får de ikke den undervisningen de har krav på etter opplæringsloven. Det er elevene her som får et problem. De skal jo være rustet til å henge med videre, sier Eldby.

Hun gjør seg følgende tanker om lærermangelen i nord:

– Jeg ser mørkt på det. Noe må gjøres for å få folk her til å bli lærere og ta vare på de unge som kan ha interesse av å bli lærer.

Flere ufaglærte enn i resten av landet

Selv om de generelle tallene for lærermangel er kraftig nedjustert de siste årene, er Kunnskapsdepartementet bekymret for Nord-Norge. Det skyldes blant annet:

  • En høyere andel ufaglærte her enn i resten av landet.
  • Større problemer med å fylle opp studieplassene.

Departementet har finregnet på lærerbehovet i Nordland, Troms og Finnmark den neste tiårsperioden.

Et forsiktig estimat anslår at Nord-Norge samlet sett vil ha behov for minst 4000 lærere hvis man skal erstatte ufaglærte og lærere som går av med pensjon de neste ti årene.

Deler av bakteppet for bekymringen for Nord-Norge skyldes at under 60 prosent av studieplassene på grunnskolelærerutdanningene her ble fylt opp i fjor. Til sammenligning ble nesten 87 prosent av tilsvarende plasser på landsbasis fylt opp.

Dårligst dekning var det på 1.-7.-utdanningen i Bodø. Kun 20 studenter begynte her i høst, mens det var lagt opp til 85 plasser.

Omdømmebygging og frynsegoder

Inndyr-rektor Kari Eldby nevner rekrutteringskampanjer og frynsegoder, for eksempel mindre studielån eller skattefradrag, som mulige tiltak for å møte lærermangelen.

Men hun tror i tillegg at omdømmebygging er viktig. På kontoret snakkes det om de nye kompetansekravene. De blir både beskrevet som et pluss, men at kravet også skal gjelde dem som var ferdig utdannet før 2014, har gitt flere en følelse av å ikke være god nok.

– Jeg tror de fleste lærere er veldig stolt av jobben sin, men det er ikke alltid de opplever at resten av samfunnet er like stolt av jobben de gjør, sier Eldby.

Krav om 4 i matte og ny masterutdanning

Først kom de nye kompetansekravene, så kravet om 4 i matematikk (i den såkalte P-matten, som er den enkleste varianten på videregående) for å komme inn på lærerutdanningene, og til høsten må alle som vil bli lærer, gjennom en femårig masterutdanning.

Luna Kvitvik (t.v.) sier hun allerede har bestemt seg for å bli lærer. – Jeg har lyst til å hjelpe folk med å klare ting de ikke klarer, forklarer hun. Også venninnen Amalie Willumsen (t.h.) sier læreryrket «er aktuelt». Jan Tomas Espedal

Eldby er i tvil om masterutdanning er riktig vei å gå. Hun sier hun er tilhenger av fordelen av faglig fordypning, men ser også utfordringer med smalere kompetanse hos dem som kommer ut.

– Det er mulig jeg tar feil og at masterutdanning med høyere begynnerlønn vil slå positivt ut, sier Eldby.

Varsler statlige tiltak

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) slår fast at det er behov for statlige tiltak for å møte lærermangelen i de tre nordligste fylkene.

– Hvilke?

– Det må jeg komme tilbake til.

Denne uken drar han nordover til Bodø, Tromsø og Alta «med åpne ører».

– Jeg vil høre hvilke slags tiltak de tror vil kunne fungere. Det kan være alt fra ekstra stipender til flere rekrutteringstiltak.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) tror femårig masterutdanning vil bidra til å heve læreryrkets status. Terje Bendiksby / NTB scanpix

Nord-Norge har ifølge statsråden et langvarig rekrutteringsproblem. Han frykter at situasjonen kommer til å forverre seg.

– Rett og slett fordi mange går av med pensjon og fordi vi ser at lærerutdanningene der sliter litt mer med å rekruttere enn i resten av landet, sier Røe Isaksen, og gir følgende mulige forklaring:

– Det er store avstander, desentraliserte skoler og mange små skoler, og kanskje har det også noe med at det historisk sett har vært en svakere tradisjon for å ta høyere utdanning her enn i andre landsdeler.

Tror masterutdanning vil øke statusen

Statsråden tror ikke omleggingen til masterutdanning vil virke avskrekkende på potensielle lærerstudenter.

–– Jeg tror tvert imot at tanken på at man kan ta fem år, få mastergrad, og høyere lønn når du begynner, vil øke statusen og på sikt bidra til bedre rekruttering.

– Dere sier nei til potensielle lærerstudenter fordi de ikke har 4 i matte?

– 4-erkravet utelukker endel, men det var ikke veldig stort fall i antall søkere i fjor sammenlignet med tidligere år. Og det er helt uaktuelt å senke kravet for å komme inn i nord, det vil være en stor bjørnetjeneste for en landsdel i vekst med behov for godt kvalifiserte lærere.

– Vil ikke kravet om 4 i matte stenge flere potensielle lærere ute fra lærerstudiet og øke behovet for ufaglærte?

– Vi må veie hensyn opp mot hverandre og dette er et av hensynene vi har tatt. Selvfølgelig kunne vi rekruttert mange flere hvis vi ikke hadde noen krav til de som søkte. Men jeg mener det er dårlig politikk på sikt. De som har en treer i matematikk får tilbud om forkurs for å komme inn på lærerutdanningen.

– Andelen ufaglærte har økt de siste årene, hvorfor?

– Vi vet ikke helt presist, men noe av det kan skyldes videreutdanningssatsingen. 5000 lærere får videreutdanning hvert år og det utløser et større vikarbehov. Det har også vært en økning i elevtallet, særlig på de laveste trinnene, som også medfører behov for flere lærere.

– Rektorer er bekymret for at særlig små skoler vil få trøbbel når allmennlæreren forsvinner og erstattes med lærere med mer faglig fordypning, men smalere kompetanse.

– Et av målene med den nye grunnskolelærerutdanningen er at lærere skal få mer fordypning i fagene de underviser i. Jeg ser at små skoler kan få noe større utfordringer med å oppfylle kravene til faglig fordypning enn store skoler, men dette gjelder først og fremst på ungdomstrinnet, og er fullt mulig å løse gjennom å gi tilbud om videreutdanning til de lærerne som ønsker seg og trenger dette, svarer Røe Isaksen.

I skolegården på Inndyr er det investert i et nytt lekestativ med husker. Det har man råd til å bruke 100.000 kroner på når man går under budsjett på grunn av mangel på kvalifiserte lærere. Jan Tomas Espedal

Unni (71): - Det er en fantastisk jobb

Tilbake på Inndyr sier Lasse Antonsen (15) at han vil bli fisker. Men Luna Kvitvik (15) forteller at hun har bestemt seg for å bli lærer.

– Jeg har lyst til å hjelpe folk med å klare ting de ikke klarer, forklarer hun.

Også venninnen Amalie Willumsen (15) sier læreryrket «er aktuelt».

For Unni Louise Nøstvik (fyller 72 år til sommeren) var det ikke læreryrket som fristet mest da hun vokste opp i Storvika, noen kilometer unna.

– Hvis man sitter med overfylle klasserom andre steder i landet, er det bare å komme hit, sier rektor på Inndyr skole, Kari Eldby. T.v. Unni Louise Nøstvik (snart 72). Jan Tomas Espedal

Hun ville bli jagerflyver. Men den drømmen la hun raskt fra seg da hun innså at hun hadde flyskrekk.

Nå er hun egentlig pensjonist, men trår fortsatt til på skolen og underviser 6. og 7. trinn i både norsk og engelsk.

– Det er en fantastisk jobb. Jeg elsker å være lærer!


Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Lærere
  2. Skole og utdanning
  3. Høyere utdanning
  4. Nord-Norge

Relevante artikler

  1. DEBATT

    «Stopp den vedtatte lærerutdanningen før den ødelegger skolen»

  2. NORGE

    10.021 lærere mangler relevant utdanning

  3. KOMMENTAR

    «Ulvedebatten på Østlandet blir en mild sommerbris mot dette»

  4. NORGE

    Vil endre loven for å gi elever rett til en kvalifisert lærer

  5. DEBATT

    Torbjørn Røe Isaksen: Firerkravet er kommet for å bli

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Heldigvis vil flere bli lærere