Norge

Lagmannsretten om Behring Breiviks soningsforhold: Ikke brudd på menneskerettighetene

Lagmannsretten «var aldri i tvil» om at soningsforholdene til massemorderen og terroristen Anders Behring Breivik (37) ikke er brudd på menneskerettighetene.

Mener lagdommer Øystein Hermansen, lagmann Kjersti Bruun Nygaard og lagdommer Jørgen Brunsvig at soningsforholdene til Anders Behring Breivik (foran) bryter menneskerettighetene? Svaret får vi onsdag klokken 12. Til venstre prosessfullmektig for terroristen Øystein Storrvik og advokat Mona Danielsen. Lise Åserud, / NTB scanpix

  • Andreas Bakke Foss
  • Petter Winther
  • Hans O. Torgersen

«Breivik har tapt saken fullstendig. Avgjørelsen har ikke vært tvilsom», slår dommerne fast på nest siste side i dommen.

I dommen slår lagmannsretten fast at Anders Behring Breivik ikke er eller har vært utsatt for tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling noen gang under soningen fra 2011 til i dag.

Retten mener utelukkelse fra fellesskap innebærer en «betydelig psykisk belastning som kan påføre den innsatte skade», men mener det ikke er klare indikasjoner på at Breivik er påført isolasjonsskader under soningen.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted hilser på Behring Breivik før ankesaken startet i Telemark fengsel, avdeling Skien 10. januar i år. I dag fikk Sejersted fullt medhold av Borgarting. Lise Åserud / NTB scanpix

Behring Breivik har allerede bestemt seg for å anke dommen til Høyesterett, opplyser hans prosessfullmektig, advokat Øystein Storrvik.

– Det er en veldig grundig og seriøs dom som tar alle temaene vi har reist opp til grundig behandling. Vi ønsker å bryte den isolasjonen han har, så det er naturlig at vi anker denne saken, sier Storrvik til NTB.

  • Her kan du lese hele dommen fra Borgarting lagmannsrett

Dommerne: Høy risiko for vold fra Behring Breivik på sikt

Dommerne slår fast at Behring Breivik fortsatt fremstår som «sterkt preget av sitt høyreekstreme, politiske univers».

I dommen legger lagmannsretten til grunn at det er høy risiko for vold fra Behring Breivik på sikt:

«Risikoen gjelder i første rekke nøye planlagt, spektakulær vold for å oppnå oppmerksomhet om hans politiske prosjekt. Det kan ikke forventes at det vil være mulig å registrere endringer i hans atferd i forkant av en eventuell slik voldshandling», heter det i dommen.

– Vi må ikke være dumsnille. Den liberale rettsstat har lov til å forsvare seg og det er det denne saken handler om, sa regjeringsadvokat Fredrik Sejersted i sin prosedyre i ankesaken i januar. Lise Åserud / NTB scanpix

Dommerne mener det er behov for å beskytte ham mot vold ved fellesskap med andre innsatte og slår fast at sterke samfunnsmessige hensyn tilsier omfattende sikkerhetstiltak under soningen til massedrapsmannen.

«Lagmannsretten er etter dette kommet til at det foreligger risiko for vold både fra og mot Breivik, og for at han kan inspirere andre til vold. Sterke samfunnsmessige hensyn tilsier derfor i utgangspunktet at det blir benyttet omfattende sikkerhetstiltak under soningen til Breivik», skriver de i dommen.

Mener han har en meningsfylt hverdag

Dommerne påpeker at Kriminalomsorgen har gjennomført en rekke tiltak for å kompensere for mangelen på sosialt fellesskap med andre innsatte for Behring Breivik.

De mener samtalene han har med ansatte, besøksvennen og prest gjør at han «får sosiale impulser i relativt stort omfang».

Samtidig legger retten til grunn at mulighetene til begrenset samvær med enkelte andre innsatte blir «vurdert inngående og eventuelt utprøvd i løpet av relativt kort tid».

Slik begrunner Borgarting sin beslutning om at soningsforholdene ikke er i strid med menneskerettighetene:

  • Den høye risikoen for vold fra og mot Breivik,
  • De omfattende tiltakene som er gjennomført for å kompensere for belastningene ved soningen,
  • Breiviks helsetilstand,
  • De omfattende prosessuelle garantiene og forholdene ellers,

Retten mener samtidig omfanget av kroppsvisitasjoner og bruken av håndjern i tiden på Ila fengsel- og forvaringsanstalt har vært nødvendige for å ivareta sikkerheten for samfunnet og for Breivik.

«Det er ikke sannsynliggjort at sikkerheten kunne ha vært tilfredsstillende ivaretatt ved bruk av alternative, mindre belastende virkemidler», skriver dommerne.

– Dommen er en oppresing for alle ansatte i Kriminalomsorgen, sa regjeringsadvokat Fredrik Sejersted onsdag. Heiko Junge / NTB scanpix

Sejersted: Dommen er en oppreising til kriminalomsorgen

– Lagmannsretten har etter vårt syn avsagt en meget grundig og omfattende dom på 55 sider hvor den drøfter alle sider av saken både rettslig og faktisk, sa regjeringsadvokat Fredrik Sejersted da han møtte pressen onsdag.

– Staten har vunnet frem på begge de to punktnene som har vært omstridt i saken, sa Sejersted.

Han sier dommen oppfattes som en oppreisning, ikke minst til Kriminalomsorgen og de mange ansatte som arbeider i Ila- og Skien fengsel.

– De har i 5,5 år har gjort sitt ytterste for å gi Behring Breivik en streng, men samtidig verdig og human soning. Det har de fått medhold i av lagmannsretten i dag at de har gjort, sier Sejersted.

Han sier Behring Breivik er den mest ressurskrevende Norge har hatt i fengsel de siste 5,5 årene.

– Kriminalomsorgen og de ansatte på Ila og i Skien har lagt ned et enormt arbeid, hver eneste dag, i å sikre at soningsforholden hans både er sikre, forsvarlige og samtidig humane. Lagmannsretten er veldig tydelig på at det har de gjort etter beste evne, sier Sejersted.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted møtte pressen etter dommen onsdag. Heiko Junge, / NTB scanpix

Burde vært færre kroppsvisitasjoner

«Mangelen på kontakt med andre innsatte, omfanget av kroppsvisitasjoner og bruk av håndjern er klare belastninger som har satt et særpreg på Breiviks soningsforhold. På andre områder har han klart bedre forhold enn det innsatte i norske fengsler ellers opplever. Samlet sett fremstår kompensasjonstiltakene som meget godt tilpasset Breiviks behov», skriver lagmannsretten i dommen.

Retten kommer i dommen inn på enkelte forhold som de mener er kritikkverdige, selv om de ikke er over streken:

«Omfanget av uvarslede kroppsvisitasjoner mv. burde etter lagmannsrettens oppfatning ha vært lavere, men terskelen for alvorlighet etter EMK artikkel 3 anses ikke overskredet.»

– Bekymringene om hans psykiske helse og at han sitter alene, er vedvarende i maktstrukturene som bestemmer hans hverdag, sa advokaten i sin prosedyre i januar. Lise Åserud, / NTB scanpix

Saksøkte staten for brudd på menneskerettighetene

Massedrapsmannen og 22. juli-terroristen Anders Behring Breivik (37) reiste i 2015 sivil sak mot staten.

Han har gått rettens vei for å få slått fast om behandlingen han får i fengsel er brudd på menneskerettighetene.

I fjor ga Oslo tingrett Behring Breivik medhold i at soningsforholdene i de to fengslene terroristen har sonet representerte et brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 3.

Den slår fast at «ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff».

I fjor ga tingrettsdommer Helen Andenæs Sekulic (midten) terroristen Anders Behring Breivik medhold i at hans soningsregime var brudd på menneskerettighetene. Lise Åserud, / NTB scanpix

Tingretten i fjor: brudd på menneskerettighetene

Hovedforhandlingen i tingretten i fjor gikk over fire dager i gymsalen i Telemark fengsel, avdeling Skien, uken før påske.

Dommeren ga terroristen medhold i at soningsforholdene i de to fengslene terroristen har sonet representerte et brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 3.

De avgjørende momentene var isolasjonens lengde, mangelfull begrunnelse for tiltaket, begrensede klagemuligheter og for få kompenserende tiltak.

Tingrettsdommeren mente det ikke er samsvar mellom risikovurderinger som er foretatt av terroristen, hans gode oppførsel i fengselet siden pågripelsen, og det «strenge regimet han fortsatt er underlagt».

Staten ble frifunnet for brudd på artikkel 8 om respekten for privatliv, men ble dømt til å betale Behring Breiviks sakskostnader på rundt 330.000 kroner.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Behring Breiviks søksmål mot staten
  2. Anders Behring Breivik
  3. 22. juli

Behring Breiviks søksmål mot staten

  1. NORGE

    Den europeiske menneskerettighetsdomstolen avviste Behring Breiviks klagesak mot Norge

  2. DEBATT

    «22. juli» skal ikke være en serie om terroristens historie | Sara Johnsen

  3. DEBATT

    Vi får ikke mer kunnskap om massedrapsmenn ved å studere enkelttilfeller | Pål Grøndahl

  4. DEBATT

    Nei, vi har ikke snakket nok om Anders Behring Breivik. Vi har nesten ikke snakket om ham i det hele tatt

  5. NORGE

    Anders Behring Breivik har byttet navn

  6. NORGE

    Høyesterett avviser anken til Behring Breivik