Norge

- Hele familien har fått problemer etter politiets og barnevernets aksjon

 - Barneverntjenesten i kommunen vår og politiet i Follo har opptrådt unødvendig voldsomt, og uten å bruke skjønn, sier moren. Hele familien lider under ettervirkningene.

  • Lene Skogstrøm
    Lene Skogstrøm
    Journalist

Lørdag skrev vi om en mor fra Ski som ble pågrepet i en politiaksjonpå arbeidsplassen sin i Oslo. Årsaken var en bekymringsmelding fra en barnehage til barnevernet om mulig vold. «Sara», også fra Follo, har en tilsvarende opplevelse. — Hele familien har fått problemer etter politiets og barnevernets aksjon, sier hun.

Det starter med en samtale mellom datteren hennes og en jente på skolen - de går på samme klassetrinn, men er ikke venninner. Etterpå sier 11-åringen til sin mor at Saras datter har fortalt at hun blitt slått hjemme, av faren.

-Mangelen på oppfølging av barna våre har vært skremmende, sier moren, her ved Follo politistasjon i Ski.

Tre måneder senere går politiet til aksjon

Moren syntes opplysningen om vold var så alvorlig at hun valgte å kontakte skolen om den. Etter dette hadde kontaktlærerne et møte på skolen med bekymringsmelder, og skolen bestemte seg for å ta opp saken anonymt med barnevernet. Barnevernet gir skolen beskjed om å skrive en formell bekymringsmelding.

Politiet blir bedt om å etterforske saken, slik rutinen er i Follo når bekymringsmeldinger dreier seg om vold. Tre måneder etter at skolen blir kjent med bekymringen, pågriper politiet foreldrene i en aksjon og sikter dem etter den alvorlige familievold-paragraf 219 i Straffeloven.

Avhørt i seks timer

Sara står i dusjen da politiet ringer på 16. desember i fjor. Hun får så vidt lov til å skylle av seg såperestene før hun må bli med til politistasjonen. Mannen blir oppringt på jobb og bedt om å komme til avhør.

— Vi ble avhørt i seks timer, DNA-testet, tatt hånd- og fingeravtrykk av, fotografert, målt og veid. På tross av gjentatte spørsmål fra vår side, fikk vi ikke vite når vi fikk se barna igjen, eller om vi fikk dem med hjem etter avhørene, forteller hun.

- Straffer ikke barna fysisk

Døtrene på syv og elleve år ble samtidig hentet på skolen av barnevern og politi, og tatt med til dommeravhør på Barnehuset i Oslo. Etterpå ventet de med sine kontaktlærere hos barnevernet, der de møtte foreldrene etter avhørene.

Vi har begge forklart politiet at vi ikke straffer ungene våre fysisk, men at de kan ha fått et klaps på baken noen få ganger.

- Men hvorfor klapser dere barna når det ikke er lov?

— Klapsene har blitt overdrevet til det ugjenkjennelige. Vi har en fysisk omgangsform, stort sett har dette vært som del av en lek, sier hun.

Ann Gunn Edvardsen, fast forsvarer ved Follo tingrett.

Lekeslåssing og klaps

Ifølge «Saras» forsvarer, Ann Gunn Edvardsen, tilbakeviste 11-åringen i dommeravhøret at hun har sagt det som står i bekymringsmeldingen, men at det er en del lekeslåssing hjemme. Først etter fire-fem spørsmål fra politiet går hun med på at det til sammen hadde vært to-tre klaps på buksebaken for henne og lillesøsteren i løpet av livet, men at hun ikke husker når det sist skjedde

Den yngste – som alltid har hatt en uforklarligredsel for politiet – fortalte derimot mye om klaps og slag hjemme som foreldrene ikke kjente seg igjen i.

Samme kveld angret hun ifølge foreldrene på ting hun hadde funnet på, men som hun trodde politiet ville høre.

— Skremmende dårlig oppfølging

— Barnevernet har en rekke tiltak de kan iverksette når de lager en undersøkelse, men benytter ingen av disse i denne saken. Vi har ikke vært straffet før, er godkjent som fosterhjem, og har aldri tidligere blitt kontaktet av noen med bekymring for våre barn. Likevel velger barnevernet å gå til det mest drastiske tiltaket: å melde oss til politiet, sier Sara.

Familien hadde et oppfølgingsmøte med barnevernet dagen etter. Men ingen fra barneverntjenesten undersøkte hvordan døtrene hadde det i de tre ukene som gikk etter avhørene.

— En traumatisert familie startet juleferie, uten at det var sikret noen form for kontakt, sier moren.

Hun forteller at de fikk tre-fire hjemmebesøk senere etter at de selv ba om det. -Mangelen på oppfølging av barna våre har vært skremmende.

Barnevernet avsluttet saken

I slutten av januar blir foreldrene informert om at barnevernet henla saken, og ikke så behov for oppfølging eller andre tiltak.

Foreldrene har klaget saken inn for Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som nå har bedt om en redegjørelse fra barnevernet i Follo-kommunen.

Ledereni det kommunale barnevernet sier på generelt grunnlag at de følger familier tett i perioden etter «oppstartsdagen», det vil si dagen for pågripelse og dommeravhør på Barnehuset i Oslo.

- Men disse foreldrene så ikke noe til barnevernet i tre uker etterpå, mens familien var i sjokktilstand?

-Enkeltsaker kan jeg ikke kommentere. Men det er generelt ekstremt viktig at man har tydelige avtaler med barnevernet og familien, sånn at man unngår at det går for lenge uten kontakt, sier han.

Eldstejenta sterkt preget

I ettertid har den eldste jenta vært sterkt preget av det som hadde skjedd. - Hun har vært redd, fortvilet og deprimert. Hun har følt at hun har hatt skylden for alt som skjedde, og stoler ikke lenger på ansatte på skolen og i barnevernet, forteller moren. Faren har vært sykmeldt på depresjon i seks uker.

Politiet ga foreldrene først påtaleunnlatelse for «ved en eller flere anledninger å ha klapset sin datter xxx på baken.» Det betyr at de er funnet skyldig, men slipper straff etter paragraf 228, legemsfornærmelse. De klaget, påtaleunnlatelsen ble opphevet og sakene henlagt etter bevisets stilling - fordi det ikke kunne utelukkes at saken er foreldet.

Sara er selv utdannet sosialpedagog. Hun får ikke lenger fortsette som fostermor etter det som har skjedd. Fostersønnen på 18 år må flytte, selv om han ikke vil.

Både hun og mannen har jobber der de er helt avhengige av plettfrie, utvidede politiattester, hvor også siktelser står oppført. De frykter dette kan skade dem i fremtiden.

Politiinspektør Jens Elsebutangen ved Follo politidistrikt.

Politiet: — Mange barn har sterk lojalitet til foreldrene

Jens Elsebutangen, leder for Retts- og påtaleenheten ved Follo politidistrikt, vil ikke kommentere enkeltsaker. Men han sier på generelt grunnlag at mange barn har sterk lojalitet til foreldrene sine.

— Større barn kan ha vanskeligheter med å åpne seg i dommeravhør og snakke om det de har vært utsatt for. Dette også fordi de kan være redde for at det kan skje noe med foreldrene, sier han. - At bekymringsmeldinger ikke bekreftes i dommeravhøret, kan gjøre at vi ikke sitter igjen med nok bevis til å føre en straffesak, og at saken dermed henlegges. Noen saker kan bli gjenopptatt på et senere tidspunkt, ved tilfelle av ny bekymringsmelding.

Klager på skolens håndtering

I bekymringsmeldingen skriver skolen at bekymringen gjelder begge foreldrene, selv om den opprinnelig bare gjaldt faren. Lærerne har selv ikke gitt uttrykk for bekymring for at noe er galt i hjemmet.

Familien har klaget på skolens håndtering av saken til Fylkesmannen. De mener at bekymringsmeldingen kun er basert på et rykte, mens det i l Opplæringsloven står at skolen skal melde bekymring «når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller når det ligg føre andre former for alvorlig omsorgssvikt.»

Foreldrene har fått til svar at Fylkesmannen ikke overprøver skolens vurdering i disse sakene, og at det er barnevernet som vurderer om det er grunn til bekymringsmeldingen.

Skolens rektor: - Må bygge opp tillit i etterkant

- Hvorfor velger skolen å melde bekymring for en familie som lærerne selv aldri har hatt bekymring for?

— Selv om foresatte har fritatt oss fra taushetsplikten i denne saken, kan vi ikke uttale oss om enkeltsaker. Dette av hensyn til alle involverte parter, sier rektor på skolen.

På generelt grunnlag sier hun at både foresatte og skole kan melde saker uavhengig av hverandre.

- Hvordan skal skolen sikre et godt samarbeid med familien etter dette – når både eleven og foreldre føler det er begått tillitsbrudd?

-- Vi forstår at slike saker kan oppleves svært utfordrende og vanskelig for berørte parter. Dette er også krevende saker for skolen. Vi erfarer ofte at vi må bruke mye tid i etterkant for å bygge opp tillit. Her har alle voksne rundt de berørte barna et stort ansvar.

Rektor understreker at skolen har fulgt de kommunale retningslinjer som gjelder vedrørende håndtering og melding av denne typen barnevernssaker. Hun legger til at det er krevende å samarbeide på tvers av ulike instanser - men at et er et bra samarbeid i kommunen, og et stort fokus fra overordnet nivå til å utvikle det videre.

Les også

  1. Barneombud Anne Lindboe: - Voksne må tåle å bli tråkket på tærne

  2. «I praksis må vi konsentrere kreftene om de mest alvorlige sakene»

  3. Slik samarbeider politi og barnevern i politidistriktene