Klokken 14.30 mandag trer Erna Solberg og Sylvi Listhaug inn i et kjent bygg på Manhattans østside.

Der, i salen til FNs generalforsamling, vil Norges statsminister og innvandringsminister møte verdens mektigste statsledere. På dagsordenen: mennesker på flukt.

Flyktningkrisen det siste året har ikke bare skylt små barn i land ved Middelhavets strender. Den har skylt inn over hele verden og fått alt fra statsledere til vanlige innbyggere til å gispe: Hva gjør vi nå?

– Ikke Norge verdig

Aftenposten kan i dag fortelle hva som skjedde før det første, historiske FN-toppmøtet om flyktninger og migranter.

Det er en historie om den aktive rollen Norge har spilt i forhandlingene om et av de vanskeligste punktene, som den norske FN-delegasjonen selv kaller «fengsling av barn».

En rolle generalsekretær i Redd Barna Tove R. Wang bruker følgende ord for å beskrive:

– Dette er ikke Norge verdig.

Salen til FNs generalforsamling på Manhattan i New York sett fra talerstolen. Denne uken møtes verdens statsledere til åpningen av den 71. generalforsamlingen. FNs "høynivåuke" starter med toppmøtet om migranter og flyktninger i denne salen mandag morgen.
Mike Segar, Reuters

Arbeider i kulissene

New York City, tirsdag 2. august: « ... fengsling av barn. Dette punktet har vært vanskelig fra første dag.»

E-posten fra New York er den siste av mange fra den norske FN-delegasjonen til regjeringslokalene i Oslo.

Forhandlingene som skal ende opp i New York-erklæringen om flyktninger og migranter, har pågått hele sommeren. Denne kvelden er FNs 193 medlemsland endelig enige. Ett døgn på overtid.

«Mye arbeid i kulissene», skriver Ragnhild Simenstad, presseråd i FN-delegasjonen.

Den utfordrende flyktningbølgen

Norge er kjent for å kjempe for menneskerettigheter og barns rettigheter på internasjonale arenaer, spesielt i FN. Vi fikk verdens første barneombud i 1981 og verdens første barneminister ti år senere.

Men også vi har kjent utfordringene flyktningstrømmen gir. I fjor søkte 31.145 personer om beskyttelse i Norge. En tredjedel av disse var barn, en klar økning fra året før. Også antall barnefamilier som søkte beskyttelse, økte i fjor, ifølge UDI.

Regjeringen har tydelige mål med en streng asylpolitikk. Ved utgangen av august var over 5000 personer uten lovlig opphold uttransportert.

Mens de ventet på å bli sendt ut av landet, har nesten 100 barn sittet innesperret ved Politiets utlendingsinternat på Trandum i år. Noen i ukevis.

«Never to detain children»

FNs hovedkvarter i New York: Mandag 27. juni blir det første råutkastet til den politiske erklæringen sendt ut til medlemslandene.

Merk deg den siste setningen: «Furthermore, we commit never to detain children for this purpose».

Detain kan oversettes på flere måter: å arrestere, holde tilbake, internere eller fengsle, som FN-delegasjonen oversetter det med.

Etter den første forhandlingsdagen, der medlemslandene altså diskuterer hvordan asylsøkere skal behandles under asylprosessen, skriver den norske FN-delegasjonen at forhandlingene «kan bli mer krevende» etter hvert som de skrider frem.

Det er sprik mellom medlemslandene, er budskapet i et referat som av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser unntas offentlighet da det sendes fra Manhattan til Victoria terrasse.

Seks dager senere, torsdag 7. juli, avsluttes den andre forhandlingsdagen etter formiddagsøkten.

Vatikanets representant rekker å si at de vil se et mer tydelig språk om at barn aldri skal fengsles.

Den norske delegasjonen baserer seg på instruksen fra Oslo som kom dagen før. Instruksen blir unntatt offentlighet.

«Medlemslandenes posisjoner begynner å tre tydeligere fram», skriver delegasjonen i referatet, som også unntas offentlighet.

Koning AbuZayd er spesialrådgiver for FN-toppmøtet om flyktinger og migranter som holdes i FNs hovedkvarter i New York mandag. Statsminister Erna Solberg (H) og innvandring- og integrerinsminister Sylvi Listhaug (Frp) deltar på møtet.
Salvatore Di Nolfi/ TT / NTB Scanpix

Alle landene oppfordres til å publisere innlegg og innspill på de eksterne nettsidene til det kommende toppmøtet.

Det vil ikke Norge, siden forhandlingsinstruksen fra Oslo er unntatt offentlighet.

Delegasjonen varsler at de er blitt kontaktet av flere aktører, blant andre verdens største organisasjoner for barn, UNICEF og Redd Barna, som håper Norge kan fremme barn og kvinners rettigheter i forhandlingene.

«Det er delegasjonens vurdering at dette er i tråd med norsk FN-politikk, og vi ber om tilslutning til å fremme disse synspunktene videre», skriver delegasjonen tilbake til Oslo.

I stedet skjer noe juridisk rådgiver André Møkkelgjerd i Norsk organisasjon for asylsøkere senere omtaler som «en kursendring for Norge».

Tredje forhandlingsdag: Endringer fra Norge og Canada

Tirsdag 12. juli kommer det første reviderte utkastet til sluttdokument fra Irlands FN-ambassadør, som sammen med ambassadøren til Jordan har oppgaven med å tilrettelegge FN-forhandlingene.

Den siste setningen har overlevd de 16 første dagene.

Fra Utenriksdepartementet i Oslo kommer en ny instruks til tredje forhandlingsdag, 14. juli. Samme dag kommer de første bekymrede kommentarene til punktet om fengsling av barn.

Fra Norge, Canada og Japan.

Canada mener «detention» kan være til barnets beste, selv for kort tid. De foreslår å endre setningen til:

«We will work towards the end of detention of children …»

Japan mener det er vanskelig å forplikte seg til aldri å fengsle barn.

Norge påpeker at «detention» av barn kan forekomme kun i «exceptional cases and for a limited time».

Referatet fra forhandlingsdagen som sendes til Oslo, blir unntatt offentlighet.

Nesten 100 barn har så langt i år sittet innesperret på Politiets utlendingsinternat på Trandum. Noen av dem i flere uker. Ved utgangen av august i år hadde Norge uttransportert over 5100 personer.
Stein Bjørge, Aftenposten

Fjerde forhandlingsdag: Norge kan ikke støtte "never" i setningen

Den fjerde forhandlingsdagen, onsdag 20. juli, sier de norske forhandlerne at de ikke kan støtte ordet «never» i setningen, siden «detention» noen ganger kan være til barnets beste.

Med andre ord: Norge kan ikke støtte en tekst der det står «never to detain children».

Isteden foreslår de å skrive at «detention» av barn må begrenses til et minimum, og kun når ingen andre alternativer er tilgjengelig. Altså som en siste utvei.

Japan støtter Norges posisjon.

Canada foreslår å endre setningen «never to detain children», og sette inn en forpliktelse om å «working towards the end of detention against children». Alternativt støtter de Norges forslag.

EU mener også teksten slik den står er uakseptabel. De ser gjerne på andre lands forslag.

Fra både Latin-Amerika og Sør-Amerika kommer det protester. Flere land mener forpliktelsen om aldri å fengsle barn må opprettholdes.

Dagen etter sier Vatikanet at de ikke aksepterer at siste setning slettes, slik Norge og Canada vil. De slår fast at barn som er flyktninger eller migranter, aldri under noen omstendigheter bør sperres inne.

– Dette handler om at Norge på bekostning av barns rettigheter vil skape seg politisk handlingsrom i asyl- og flyktningpolitikken, sier generalsekretær Tove R. Wang (t.h.) om forhandlingene. Her med Helle Thorning-Schmidt, den internasjonale toppsjef for Redd Barna tidligere i år.
Tor Stenersen, Aftenposten

Redd Barna: - Å arbeide aktivt for å svekke standarder

Redd Barna sier de ble svært overrasket da de ble klar over hvilken rolle Norge hadde spilt i sommerens forhandlinger.

– Dette er å arbeide aktivt for å svekke standarder og konvensjoner Norge tidligere har vært en forkjemper for. Vi reagerer både på at Norge aktivt fremmet forslag for å svekke barns vern mot fengsling, og at de ikke er åpne om det, sier generalsekretær Tove R. Wang.

Redd Barna mener forhandlingene og endringsforslagene fra Norge handler om at Norge på bekostning av barns rettigheter vil skaffe seg politisk handlingsrom i asyl- og flyktningpolitikken.

– Det er alltid et brudd på barns rettigheter, og aldri til barns beste å bli fengslet, enten det er i forbindelse med tvangsretur eller noe annet tidspunkt i asylprosessen, sier Wang.

Et nytt utkast sendes ut, med endringer

I det nye utkastet som sendes fra forhandlingslederne i FN til medlemslandene tre dager senere, er teksten endret.

Fra å inneholde en forpliktelse om aldri å sperre barn inne for «immigration purposes», er punktet nå endret til en forpliktelse om å arbeide for en tidligst mulig slutt på denne praksisen:

Syvende forhandlingsdag: Viser til Barnekonvensjonen

Tirsdag 26. juli foreslår Norge å ta inn en tekst fra FNs barnekonvensjon som forsikrer at barn ikke ulovlig eller vilkårlig berøves friheten, og at dette bare skal benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom.

Norge påpeker at de ikke kan finne ordet «aldri» i Barnekonvensjonen.

– Fra det som opplyses her, er inntrykket at Norge er med på å svekke barns rettigheter internasjonalt, sier juridisk rådgiver André Møkkelgjerd i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

– I norsk sammenheng ser vi at praktisk politikk og et ønske om en streng innvandrings- og returpolitikk trumfer barns rettigheter, sier han.

Et tredje utkast sendes ut til medlemslandene

Torsdag 28. juli distribueres et tredje revidert utkast fra forhandlingslederne i FN.

Nærmer seg slutten og USA kommer på banen

Dagen etter kommer USA på banen. De foreslår at det heller skal stå «sjelden, om noensinne» til barnets beste istedenfor «aldri». Både Norge og EU støtter forslaget.

På tampen av forhandlingene krever USA utsettelse. De kommer med et nytt forslag til tekst til punktet om fengsling av barn.

Etter høylytte protester fra de sivile organisasjonene som fulgte forhandlingene, ga amerikanerne seg.

Dermed blir FNs 193 medlemsland enige om sluttdokumentene til toppmøtet:

– Vitner om kursendring for Norge

– Dette er ikke Norge verdig, sier generalsekretær Tove R. Wang i Redd Barna, når hun får spørsmål om Norges forhandlingsposisjon denne sommeren i et historisk perspektiv.

– Vi har tidligere vært kjent som et land som har forsvart og kjempet for barns rettigheter på internasjonale arenaer. Vår nye posisjon i denne saken blir lagt merke til, sier hun.

André Møkkelgjerd i NOAS mener dette vitner om en kursendring for Norge.

– Det er nå latinamerikanske og andre stater som driver menneskerettene fremover, mens Norge kjemper imot, ut fra nasjonalpolitiske hensyn. Det er synd, sier han.

Møkkelgjerd sier forhandlingene var en mulighet for verdenssamfunnet til å markere at fengsling av barn skal være forbudt.

– Hadde statene samlet seg om et slikt syn, kunne denne ikke-bindende resolusjonsteksten bidratt til å utvikle folkeretten og til et forbud mot fengsling av barn, sier han.

USA: Ikke bindende

Da applausen etter det enstemmige vedtaket 2. august legger seg, benytter USA anledningen til å understreke at slutterklæringen ikke er bindende og heller ikke anses som en del av internasjonal lov.

Litt senere på kvelden refererer den norske FN-delegasjonen hjem til Oslo:

«FN-toppmøtet om migrasjon er over før det engang er begynt», skriver Maja Janmyr. Les kronikken her.


Statssekretær: Formuleringene i utkastet var ikke tilfredsstillende

Beskjeden fra regjeringslokalene i Oslo til FN-delegasjonen i New York var at formuleringene i utkastet til slutterklæringen ikke var tilfredsstillende.

– De kunne oppfattes som en underkjennelse av staters legitime interesser knyttet til grense- og migrasjonsforvaltningen, sier statssekretær Marit Berger Røsland (H) i Justis- og beredskapsdepartementet.

Departementet påpekte at det særlig når mange kommer samtidig kunne anses som nødvendig å internere migranter for å avklare identiteten deres og for å foreta nødvendige registreringer og fingeravtrykk.

– Det er en forutsetning at slik internering oppfyller internasjonale standarder og rettssikkerhetsgarantier, sier Berger Røsland.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) besøkte Politiets utlendingsinternat på Trandum tidligere i september. Her sammen med avdelingsleder Kristina Vee Lægreid og sjefen for Politiets Utlendingsenhet Morten Hojem Ervik.
Dan P. Neegaard, Aftenposten

– Retur etter avslag reguleres ikke av teksten

– I de tilfellene Norge i dag praktiserer fengsling av barnefamilier, gjelder sakene gjennomføring av retur etter avslag på asylsøknaden. Dette reguleres ikke av den omhandlede teksten, som gjelder situasjonen mens asylsøknaden er til behandling, sier Berger Røsland.

Selv om det ikke skulle bli aktuelt for Norge å internere barnefamilier annet enn i forbindelse med returprosessen, mener Berger Røsland det vil være viktig å bevare dette handlingsrommet for andre stater, som kan oppleve et vesentlig høyere antall flyktinger og migranter som kommer samtidig.

– Internering er en siste utvei

Hun sier det ikke noe nytt at Redd Barna og NOAS er kritiske til Regjeringens politikk.

– Det er ikke riktig at Norge har gått inn for å svekke det rettsvernet barn i dag har i saker om internering. Tvert imot arbeider Justisdepartementet i disse dager med et forslag til endringer i nasjonal lovgivning som vil tydeliggjøre barns rettigheter i slike saker, sier Berger Røsland.

– Samtidig er det Norges holdning i folkerettslig sammenheng at vi ikke gir støtte til formuleringer som tar sikte på betydelige innsnevringer i det handlingsrommet som i dag følger av blant annet barnekonvensjonen og Den europeiske menneskerettskonvensjonen, sier hun.

Kilder: Interne referater sendt til UD som tidligere har vært untatt offentlighet, åpen informasjon, dokumenter og referater fra forhandlingene på FNs nettside, samtaler og referater fra relevante kilder.