Norge

Krisesenterleder: Volden fra etnisk norske kan være mye vanskeligere å bevise

Ni av ti som er dømt for vold i Oslo har minoritetsbakgrunn. På Oslo krisesenters dagsenter er derimot halvparten etnisk norske kvinner og barn.

På dagsenteret kan barna fortelle om volden de har vært utsatt for, gjerne gjennom tegninger og lek. Tor Stenersen

  • Lene Skogstrøm
    Journalist

Mellom 85 og 90 prosent på krisesenteret i Oslo har en annen bakgrunn enn norsk. De fleste har små barn, som denne gutten som leker i lekerommet på krisesenteret. Kvinnene forteller at volden har pågått lenge, i en tredjedel av sakene lenger enn fem år. Stenersen, Tor

Ni av ti som er dømt for vold mot barn i Oslo tingrett de siste tre årene har minoritetsbakgrunn, kunne Aftenposten nylig fortelle. Av de 89 som er domfelte, var 7 etnisk norske.

Det stemmer ikke helt med bildet Oslo krisesenter har, fastslår daglig leder Inger-Lise W. Larsen ved Oslo krisesenter.

— På dagsenteret vårt er det 50 prosent etnisk norske. Mange er fra beste vestkant og bor fortsatt sammen med overgriperen, eller søker tilflukt i eget nettverk. Disse kvinnene og barna blir også utsatt for vold, som innvandrerkvinnene og deres barn. Forskjellen er at den vold de utsettes for ikke etterlater merker, sier Larsen.

Oslo-politiets familievoldseksperter er snart tomme for voldsalarmer:

Les også

På Stovner er syv anmeldte familievoldssaker på en uke vanlig

På dagsenteret vårt er det 50 prosent etnisk norske. Mange er fra beste vestkant og bor fortsatt sammen med overgriperen, eller søker tilflukt i eget nettverk.Inger-Lise W. Larsen, Oslo krisesenter

Larsen mener at Aftenpostens funn med få etnisk norske dømte muligens skyldes at politi og påtalemyndighet kan ha vanskeligheter med å identifisere mer skjult voldsutøvelse, som psykisk vold og stalking. Dette kan føre til at de sakene som havner på rettens bord ikke alltid gjenspeiler virkeligheten og de faktiske maktforholdene.

I de åtte årene daglig leder Inger-Lise W. Larsen har arbeidet ved Oslo krisesenter, har mellom 85 og 90 prosent av dem som har søkt tilflukt og bodd her hatt en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Tor Stenersen

Volden fra etnisk norske kan være utelukkende «bare» av psykisk art og derfor mye vanskeligere å bevise, mener Larsen. Men dette er vold som også er svært skadelig.

Larsen mener at en av årsakene til at færre av disse sakene ender i rettsapparatet, kan være at mange norske ofre er så preget av skam og mishandling at de ikke vil anmelde volden. Dessuten kjenner mange voldsutøvere godt til hjelpeinstanser og rettsapparatet, og vet hvordan de skal gå frem for å avkrefte beskyldninger om utøvelse av vold.

Det at norske kvinner har et større nettverk og ofte kjenner til sine rettigheter gjør dem mindre sårbare, og kan bidra til at de kan få hjelp tidligere.

I lekerom, med klatrestativer, teddybjørner og dataspill får barna mulighet til å koble av uten fare for trusler og vold. Tor Stenersen

Trolig velger færre norske å anmelde

— Norske kvinner har trolig mer oversikt over hva det kan innebære å anmelde en sak til politiet om familievold enn minoritetskvinner, sier Larsen.

— De frykter at de kan risikere å bli utsatt for mer trakassering av voldsutøver i ettertid hvis de anmelder, og de vet at de blir nødt til å samarbeide med overgriper senere – særlig hvis de har felles barn. Mange har også fått med seg at det er stor fare for at sakene blir henlagt, og at de derfor ikke nødvendigvis kommer noen vei med å anmelde. Dette er trolig en av årsakene til at færre etnisk norske kvinner velger å gå til politiet for å anmelde, og at sakene dermed ikke kommer til rettsvesenet, sier hun.

  • De frykter at de kan risikere å bli utsatt for mer trakassering av voldsutøver i ettertid hvis de anmelder, og de vet at de blir nødt til å samarbeide med overgriper senere – særlig hvis de har felles barn. Mange har også fått med seg at det er stor fare for at sakene blir henlagt, og at de derfor ikke nødvendigvis kommer noen vei med å anmelde.

På dagsenteret kommer flere etnisk norske barn som har blitt utsatt for vold fra sine nærmeste. Tor Stenersen

Ansatte ved krisesenteret er med jevne mellomrom vitner i rettssakene i Oslo tinghus. Ofte er det først i trygge omgivelser på krisesenteret at ofrene kan fortelle om volden de har vært utsatt for. Også barna kan her for første gang åpne seg for noen utenfor familien, og gjennom tegninger og lek beskrive hva de har vært utsatt for, eller hva de har vært vitne til.

Aftenposten fant at ni av ti som er dømt for vold mot barn ved Oslo tingrett har innvandrerbakgrunn:

255 barn søkte tilflukt i 2015

Grunnlaget for mange av dommene Aftenposten har studert ved Oslo tingrett er lagt nettopp ved krisesenteret; bak fasaden til den anonyme bygården. Her får hundrevis av ofre for vold i familien hjelp og støtte til å anmelde og til å komme seg videre i livene sine.

Politidirektøren innrømmer svikt:

Les også

Politiet har gjort for lite for voldsutsatte barn

348 kvinner og 255 barn søkte tilflukt her i fjor — de fleste unge innvandrerkvinner. Mellom 85 og 90 prosent har hatt en annen bakgrunn enn norsk. De fleste har små barn. De forteller om at volden har pågått lenge, i en tredjedel av sakene lenger enn fem år.

I lekerom, med klatrestativer, teddybjørner og dataspill får barna mulighet til å koble av uten fare for trusler og vold. Og for de litt eldre barna finnes arbeidsrom for lekselesing eller TV-titting. Alle barna er mer eller mindre preget av volden og terroren de har opplevd i sitt eget hjem, og en del av dem får hjelp av psykologer og andre fagfolk for å bearbeide traumene.

  1. Les også

    -Jeg har vært en idiot, sa far

  2. Les også

    Flere krisesentre sier nei til kvinner

  3. Les også

    Slo og truet kone og barn i 14 år

  4. Les også

    -Veldig, veldig grov vold.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Vold mot barn

Vold mot barn

  1. NORGE

    Ny studie: 1 av 20 barn utsettes for alvorlig vold i hjemmet

  2. NORGE

    Brudd på hodeskallen og brudd. For første gang er alvorlige voldssaker mot små barn gjennomgått systematisk.

  3. NORGE

    Veterinærer kan være de første som oppdager vold i familier. Nå trekkes de inn i det forebyggende arbeidet.

  4. DEBATT

    Store kompetanseløft i institusjonsbarnevernet | Haakon Cederkvist

  5. NORGE

    Sakkyndig i Martine-saken: – Hun ville ha reagert med smerte

  6. NORGE

    Moren til Martine (1) om tapet av datteren: – Det er et mareritt jeg aldri kommer ut av