Norge

– Norge må opprettholde havretten i nordområdene

Sjefen for Sjøforsvaret ser for seg store utfordringer med Russland og Kina i nordområdene. Norge må sørge for å opprettholde respekten for havretten, sier han.

Få fartøyer og liten utholdenhet er i dag marinens største utfordringer, sa kontreadmiral Nils Andreas Stensønes da han mandag kveld holdt tale i Oslo Militære Samfund. Her er Stensønes foran den havarerte fregatten KNM Helge Ingstad på Haakonsvern i Bergen. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Kontreadmiral Nils Andreas Stensønes sammen med admiral og forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Bildet er tatt i forbindelse med en pressekonferanse om fregatten KNM Helge Ingstad, 29. november i fjor. Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

En fregatt er gått tapt siden kontreadmiral Nils Andreas Stensønes sist gjorde opp status for Sjøforsvaret, i Oslo Militære Samfund.

Tapet har medført et hardkjør for resten av Norges marine, konstaterte han mandag kveld.

Vel så problematisk, ifølge ham, er det at den sikkerhetspolitiske situasjonen i farvannene som den norske marinen og kystvakten patruljerer, er blitt vesentlig vanskeligere.

Han er usikker på om Kina og Russland vil følge de samme spillereglene som Norge, i områdene der flere stater, inkludert USA, ønsker å høste av ressursene og utnytte Nordøstpassasjen.

Les også

Forsvarssjefen: Norge kan havne bak Russlands forsvarslinje

Må oftere følge med på russisk aktivitet

Stensønes tale var en åpenbar støtte til forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen ferske anbefaling til hvordan Norges forsvar bør styrkes i årene som kommer. Også Stensønes sitt budskap er at «hans» del av Forsvaret er for lite til å håndtere oppgavene det har. Og oppgavene, de knytter seg mer enn noe annet til å demonstrere norsk suverenitet i vår del av nordområdene, og å følge med på russisk ubåtaktivitet.

Ifølge Stensønes har Sjøforsvaret i 2018 og 2019 registrert en betydelig økning i utrykninger der marinen på kort varsel må følge russisk aktivitet i luften, på overflaten og under vann, sammen med andre deler av Forsvaret og allierte.

Mener Kina vil se verden annerledes enn FN

Dette er bakteppet for situasjonen i nord, ifølge sjefen for Sjøforsvaret:

  • Havet er avgjørende viktig for Norge. Det er her vi finner våre største og viktigste ressurser, som mat og energi.
  • I dag går 90 prosent av all import og eksport på eller gjennom havet.
  • Dessuten går 95 prosent av all digital kommunikasjon mellom kontinentene i kabler på havbunnen, det vil si finansielle transaksjoner, forretningsdata, offentlig og privat kommunikasjon.
  • I 2018 passerte 18 millioner tonn varer gjennom Nordøstpassasjen, en økning på 70 prosent i forhold til året før. Russland forventer en 4 til 5 dobling så tidlig som i 2024.
  • Samtidig har turismen i Arktis vokst veldig.
  • Kina vil knytte de asiatiske og europeiske markedene sammen gjennom en ny «polar silkevei».
  • Russland forventer økonomisk vekst med bakgrunn i utnyttelse av ressurser i
    Arktis, og de har uttalt at de ønsker en industriell utvikling i samarbeid med Kina.

– Kinas aktivitet og militære oppbygning i Sør-Kinahavet utfordrer også retten til ferdsel på det frie hav og retten til å høste av havets ressurser. De velger å tolke geografien fra en tidsepoke de selv mener er hensiktsmessig, og ikke slik den er anerkjent av FN i dag. Der hvor det er motstridende krav ønsker de å inngå avtale direkte med den andre nasjonen, utenom multinasjonale organer, sier Stenøsnes.

Les også

KNM Helge Ingstad – slik bidro tre parter til havariet

Russland har laget seg egne regler

Også Russland utvider sin aktivitet i havområdene. Leveransene av varer til landets arktiske militære baser i år har økt med 200 prosent. Russerne bygger en flåte med store og kraftige atomdrevne isbrytere slik at de i nær fremtid kan ferdes i Nordøstpassasjen året rundt, sier Stensønes.

– Russland har pålagt ikke-russiske militære fartøy som ferdes langs Nordøstpassasjen egne regler. Fartøyer som ikke følger disse reglene kan bli nektet adgang til farvannet. Hvordan de over tid vil praktisere disse reglene, og hvordan andre nasjoner vil forholde seg til disse gjenstår å se. USA beskriver i sin arktiske strategi at de vil utfordre regler som går mot havretten (UNCLOS), og hindrer fri ferdsel på det åpne hav, sier Stensønes.

Han viste til at ukrainske patruljefartøyer og en slepebåt i november i fjor forsøkte å seile havområdet som Russland sperret av ved Kertsjstredet. Russiske myndigheter tok kontroll over fartøyene og tok mannskapene under arrest.

– Denne hendelsen viser viktigheten av å være til stede og ikke etterlate seg et vakuum, sier Stensønes.

Det er nettopp tilstedeværelsen han mener at Norge må følge opp.

– Norge må kunne avskrekke

– For å møte omgivelsene må Sjøforsvaret evne å opprettholde respekten for havretten, med fri ferdsel og rett til å høste av havet. Samtidig må vi ha en troverdig evne til motangrep slik at alternativet til å følge havretten blir kostbar, sier Nils Andreas Stensønes.

Med dette mener han en «troverdig» norsk evne til å kunne avfyre, og beskytte seg mot langtrekkende, presise missiler, til å operere skjult, i betydningen ubåter, og til å beskytte allierte som kommer Norge til unnsetning.

– Det kreves ikke mer enn en håndfull miner eller torpedoer for å hindre en hel brigade i å komme sjøveien. Her er vår evne til antiubåtoperasjoner – hvor fregatter, helikopter og fly opererer sammen, essensielt. Det finnes faktisk ingen andre enn vi som kan rydde miner effektivt i eget farvann, sier Stensønes.

  1. Les også

    Tre dager etter dette forliset avga fregattsjefen full forklaring i tingretten. Han mener Helge Ingstad-saken burde vært behandlet på samme måte.

Les mer om

  1. Sjøforsvaret
  2. KNM Helge Ingstad
  3. Kina
  4. Arktis
  5. Russland
  6. Oslo Militære Samfund

Relevante artikler

  1. NORGE

    Ti måneder før havariet fikk besetningen på KNM Helge Ingstad tidenes beste karakter under øvelse. Hva gikk galt?

  2. VERDEN

    Lenge var USA enerådende på verdenshavene. Nå har ett land seilt forbi.

  3. NYHETSANALYSE

    Nå må norske politikere bestemme seg for hvor redde de er

  4. NORGE

    «Helge Ingstad»-granskingar på rekke og rad

  5. DEBATT

    Det foregår altså en «kamp om naturressurser» i Arktis. Hvilken «kamp», og hvilke «naturressurser»?

  6. VERDEN

    Russiske ubåter i nord provoserer Trumps marineminister. Nå vil han sende flere fartøyer til Arktis.