Norge

Alle sponser grønne boliger over strømregningen. Pengene bør komme flere til gode, mener huseierforening.

Enova kutter støtten til solpaneler. Huseiernes Landsforbund mener det gis for lite penger til slike mindre, enkle tiltak.

Husene i Økolandsbyen i Hurdal i Akershus er nesten utelukkende bygget i trevirke og naturmaterialer og har solcellepaneler på taket for å være mest mulig selvforsynt med strøm. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

  • Christina Pletten
    Christina Pletten
    kommentator

Statens tilskudd til energisparetiltak kommer et stadig mindre segment av nordmenn til gode, selv om vi alle er med på å bidra til potten. Det mener Huseiernes Landsforbund, som reagerer på de siste endringene i Enova-tilskuddene.

– Trenden er at det er stadig større og dyrere tiltak som får støtte, sier Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseiernes Landsforbund.

Enova kunngjorde nylig at de vil kutte i støtten til installasjon av solcellepaneler og fjerne støtten til vannbåren varme fra varmepumper.

– Nå vil de satse stort på en oppgradering av hele bygningskroppen. Men de færreste har mulighet og råd til å sette i gang en helhetlig energioppgradering hjemme. Vi skulle ønske at de også kunne bruke penger på å støtte lavterskeltiltak i hjemmet som folk har kunnskap om og råd til å gjennomføre, sier Ørstavik Öberg.

Kjempepott fra strømregningen

Midlene Enova deler ut til boligeiere, kommer fra en avgift på strømregningen din. Hvert år betaler nordmenn inn rundt 400 millioner kroner til Enova-potten på denne måten. Minimum 250 millioner av disse pengene skal gå til private tiltak – å gjøre norske hus, hytter og leiligheter mer klimaeffektive.

– Vår rolle er å støtte ny energi- og klimateknologi som introduseres i markedet. Våre tilskudd skal kompensere for merkostnaden med å være tidlig ute, sier Enovas markedssjef Gunnel Fottland.

Når et produkt er etablert og kostnadene har falt, er det ikke nødvendig å gi samme type tilskudd, forklarer Fottland.

– Prisen på solceller har falt betraktelig, og det er nå langt billigere å kjøpe et anlegg enn for få år siden. Vi opplever at det er et marked med sunn og god vekst i både tilbud og etterspørsel, sier Fottland.

Ved å varsle kutt i støtten med relativt lang frist er det også mulig for etternølere å benytte seg av tilbudet før det utløper, påpeker Fottland. Endringene trer i kraft i april 2020.

Norge ligger langt bak Danmark og Sverige når det kommer til bruk av solpaneler. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Vil ha mer til mindre tiltak

Huseiernes Landsforbund mener Enova prioriterer feil, og at de konsentrerer seg om tiltak som få har råd å benytte seg av.

– Vi synes Enova bør slutte å kutte i støtten til de tiltakene folk faktisk gjør. Nå har nordmenn for lengst installert like mye solceller hittil i år som de gjorde i hele fjor. Da hadde det vært bedre å fortsette støtten på samme nivå så den gode utviklingen ikke stopper opp, sier Ørstavik Öberg.

Hun ønsker seg også bedre lavterskelordninger der nordmenn kan søke om støtte til mindre prosjekter, som å etterisolere eller bytte vinduer.

– Vi betaler jo alle inn disse pengene over strømregningen, enten du bor i leilighet i Nydalen eller i enebolig på Ullern. Så det hadde vært fint hvis alle har en reell mulighet til å få noe tilbake når man gjør tiltak, sier Ørstavik Öberg.

Akershus topper listen over tilskudd fra Enova i 2018. Der fikk hele 2100 husholdninger penger fra Enova. I Finnmark fikk bare 60 husholdninger støtte.

Norge «dårligst i klassen»

Solcellebransjen har reagert på nyheten om at støtten til anleggene nå kuttes. Tilskuddet reduseres fra 10.000 til 7500 kroner. Tilskuddet til såkalte solfangere, som produserer varme og varmt vann, reduseres med 5000 kroner.

– Markedet har beveget seg i riktig retning, men Norge er fortsatt dårligst i klassen på sol, sier daglig leder for Otovo, Andreas Thorsheim.

Han mener at det er for tidlig å fjerne tilskuddet.

– Enova-ordningen er god og ryddig og effektiv. En dag bør den sikkert tas bort. Men vi har bare så vidt passert 2000 installerte solcelleanlegg, så hvorfor stanse momentumet nå? spør Thorsheim, og påpeker at den norske støtten er langt lavere enn tilsvarende ordninger i Sverige og Frankrike, der selskapet også opererer.

Thorsheim sier de fleste av solcellekundene foreløpig er boligeiere i 50- og 60-årene som eier sitt eget tak.

– Ordningen inkluderer ikke borettslag, og omfatter heller ikke leasing av solanlegg. Dermed utelukker man blant annet mange unge, sier han.

Norge har langt færre solanlegg enn våre naboland Sverige og Danmark. Bruk av solkraft om sommeren kan spare vannkraft til vinteren, sier Thorsheim.

Les mer om

  1. Solcellepanel
  2. Enova

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Olje- og energiminister Tina Bru skal avgjøre striden om nettariffer

  2. BOLIG

    Varm opp boligen mest mulig effektivt og rimelig. Bør du bytte ut panelovnen?

  3. ØKONOMI

    Borettslag er taperne når staten deler ut støtte til energisparetiltak

  4. ØKONOMI

    Deler ut 112 millioner til grønnere skipsflåte: – Viktig bidrag i klimakampen

  5. POLITIKK

    Sanner klar med nye strakstiltak mot koronakrisen

  6. ØKONOMI

    NVE justerer omstridt forslag: Slik blir den nye nettleien