Norge

Har vi fått "mer åpenhet og mer demokrati"?

Se hva politikerne mener om demokratiets tilstand i Norge.

  • Jørgen Svarstad
Nyhetsbrev Få oversikten over ukens viktigste saker i Aftenpoddens nyhetsbrev.

— Svaret på vold er enda mer demokrati, enda mer åpenhet, men aldri naivitet. Det skylder vi ofrene, sa statsminister Jens Stoltenberg etter terrorhandlingene som rystet Norge 22. juli.

Budskapet fra Stoltenberg (Ap) om kvelden 22. juli festet seg umiddelbart i folkebevisstheten. Men hva mente han egentlig? Hvordan står det til med demokratiet i dag?

Torsdag måtte Stoltenberg møte i Stortinget for å svare på det spørsmålet. Det var Venstre-leder Trine Skei Grande som reiste problemstillingen. Her er et utdrag fra hva Stoltenberg og andre politikere sa under debatten (forkortet av Aftenposten).

Jens Stoltenberg (Ap): Flere sikkerhetstiltak

FS00000230.jpg

-Jeg er glad for spørsmålet, men det handler om langt mer enn hva jeg mener. Ingen politiker har fasiten. Derimot er det en ubetinget fordel at mange deltar i debatten. En premiss for debatten er sikkerhet. Vi skal beskytte samfunnet mot ny terror med troverdige sikringstiltak. Det handler om å hindre at frykten biter seg fast. Et folk i frykt utvikler verken demokrati eller åpenhet. Vår felles jobb er å skape forståelse for at dette er to sider av samme sak. Vi skal ha åpenhet, og vi skal ha et samfunn som oppleves som trygt.Regjeringen har siden 22. juli satt i verk flere tiltak for å øke tryggheten. Blant annet har vi styrket Oslo-politiet og helikopterberedskapen. Denne tryggheten er i tillegg fundamentet for at alle skal tenke fritt, snakke fritt og handle som et fritt folk.

Det viktigste er at meningsdannelsen utenfor Stortinget er fri. Etter 22. juli er det heldigvis ingen tegn til at debatten har avtatt i styrke, tvert i mot. Inntrykket er at den offentlige samtalen er utvidet etter terroranslaget. Nettsamfunn som inneholder ekstreme ytringer er åpnet og meningene blotlagt. En undersøkelse viser at tilliten i samfunnet har økt etter 22. juli. Mange har meldt seg inn i politiske partier og politiske ungdomsorganisasjoner. Alle har ansvar for å vokte åpenheten og forsterke den gode utviklingen.

I denne sal vil det til enhver tid være ulike oppfatninger av hvilke vedtak som best leder til mer demokrati og mer åpenhet. For noen er stemmerett til 16-åringer et steg i retning. Andre synes 16-åringer er for uerfarne. Noen mener åpenheten styrkes hvis Stortinget tillater politisk reklame. Andre frykter det forflater den politiske samtalen. Jeg respekterer at det finnes ulike syn. Det avgjørende er at meningene brytes åpent i forkant, og at beslutningene respekteres full ut i ettertid.

SCC-AIPub-B-løpet-lav-sy8c21c5.jpg

Siv Jensen (Frp): Frykter elitistisk debatt-Vi trodde alle at 22. juli skulle gi økt valgdeltakelse, men det skjedde ikke. Det er denne økende formen for avmaktsfølelse som veldig mange mennesker har, som også kan ha noe å gjøre med måten politikk blir utført på, som det er vanskelig å finne noen åpenbare svar på. Ytringsfriheten er etter vår mening absolutt. Da handler det også om hvilke holdninger man har til andres meninger. I det siste har mye av diskusjonen handlet mye om at man skal ta til motmæle mot ting man ikke liker. Det er jeg enig i, men vi må vokte oss vel for å utvikle en debattkultur som blir enda mer elitistisk. For det er faren ved at man skaper et inntrykk av at det bare er noen synspunkter og holdninger som på en måte er bærende i et samfunn, og at de som har avvikende syn på det, ikke har en naturlig plass i den debatten. Når de føler seg ekskludert fra debattarenaene, vil de finne en annen måte å utøve sin rett til å delta i samfunnet på. Derfor synes jeg vi skal reflektere mye mer over det enn bare å skape et inntrykk av nå har vi fått en mye bedre debattkultur. Det er jeg ikke sikker på at er tilfelle.

FS00000232.jpg

Michael Tetzschner (H)*Etter de forferdelige hendelsene får man også spørre seg om vi pålegger oss selv en selvsensur, og om vi lar andre interesser konkurrere med ytringsfriheten. Det har vært noen tendenser til at partier, som normalt holder seg fint innenfor anstendighetens grenser når vi diskuterer ømtålige spørsmål, nærmest har blitt pålagt å ta avstand fra tidligere uttalelser, som folk den gangen ikke fant særlig oppsiktsvekkende. Vi må passe oss for at vi ikke opptrer med et konformitetstrykk som gjør at upopulære meninger ikke kommer frem i lyset og blir imøtegått.

Man kan sette spørsmålstegn ved om fagbevegelsen og alle gruppeinteressene bidra til et åpnere samfunn.

Sentrale maktposisjoner sirkulerer mellom et veldig lite antal mennsker som andre vil kalle makteliten, som ikke tar ikke tar opp i seg nye strømninger i befolkningen godt nok. Vi har også nettopp vært gjennom en lokalvalgkamp der folk ble fratatt muligheten til å stryke kandidater. De som står utenfor systemet må få lettere inngang i det politiske liv. Vi må kanskje også se litt på hvordan partienes enerett til å nominere kan begrense friske krefter utenfra. Det er mange forbedringspunkter vi sammen kan gjøre i samfunnet uten å måtte bekjenne oss til det sosialdemokratiske partiprogram.

FS00000231.jpg

Bård Vegard Solhjell (SV): -Det finnes ikke et risikofritt samfunn-Hvor går demokratiet? Jeg tror ikke veien videre, selv om vi er enige om mye, bare vil være mer demokrati, uten strid om diskusjoner om veien. Tradisjonelt har vi utvidet demokratiet vårt gjennom å innføre rettigheter. Men blir demokratiet best utvidet for Norge med stadig flere rettigheter i årene som kommer? Det er i stadig større grad domstolene som håndterer rettighetene, mer enn politiske organ – altså folket. Jeg tror vi på en helt annen måte må ta den debatten alvorlig.

Av og til er sikkerhet og åpenhet to sider av same sak. Men la oss være ærlige: Av og til er det ikke det. Det er nødvendig med trygghet, men det vil også avgrense åpenhet. Når vi sperrer av bygninger og kontrollerer og registrerer mer, gir det mindre åpenhet. Det kan være nødvendig. Trygghet er nødvendig, men det finnes ikke et risikofritt samfunn.

Det som kan utfordre vår frihet fremover, er at alt det vi sier og gjør nå, blir registrert og av og til blir det kontrollert. Det blir stående ute i offentligheten, på nettet eller andre steder, som bevis på hva vi mente for 10 eller 20 år siden. Jeg tror vi bare har sett den aller første fasen av hvordan det kan være om 5-10-20 år. Jeg tror at kunnskapen om at det vi gjør blir registrert eller overvåket, gir oss begrensninger som ikke er heldige.

SCC-AIPub-B-løpet-høy-sy69e5dd.jpg

Trine Skei Grande (V) — Lokaldemokratiet under press

Et demokrati er alltid i utvikling. Selve kjernen i demokratiet er debatten. Derfor er ytringsfriheten selve grunnsteinen i et demokrati. Den må aldri begrenses, og debattene må tas på alvor. Det var også en av de tingene vi følte var truet da vi ble møtt av terroren.

Kunnskap er en del av det som er med på å bringe samfunnet framover. Derfor har noen av oss tatt opp hvor viktig det er å ha et historiefag. For det er viktig å demme opp mot ekstremismen, men det må man gjøre med kunnskap og med debatt. Og det må også forskes på bakgrunn for ekstremismens opphav. Det har vi heller ikke vært gode nok til i Norge.

Noen sier at frivillige organisasjoner og politiske partier organiserer eliten. De har aldri vært på et lokalt årsmøte.

Men mer demokrati betyr også at vi skal fornye demokratiet. Derfor mener Venstre at det er viktig å utvide stemmeretten til 16-åringer. Vi synes også det er viktig å åpne nominasjonene, gjøre partiene mer åpne og gjøre partiene sterkere. Å øke medlemstallene sine burde være et mye større mål for de politiske partiene enn å øke valgoppslutningen. Lokaldemokratiet vårt er under stort press, som vi ser tømmes for makt, og som kutter i antall lokale folkevalgte for hvert eneste år. Det er mulig at argumentet er å effektivisere, men demokrati er ikke effektivt. Demokrati er kanskje den mest ineffektive måten å ta standpunkt på. Men de andre måtene er mye dårligere.

Åpenhet er også en av grunnsteinene for demokratiet. Jeg er glad for at regjeringen har sagt nei til å gi 22. juli-kommisjonen fullmakt til å gjør alt hemmelig. Men det er mange ting vi kunne gjort i Stortinget også for økt åpenhet. Det er ingen grunn til at komitémøtene i skal være lukket. Det er ingen grunn til at det ikke skal være åpent hvem det er som driver lobbyvirksomhet overfor det norske parlament.

Jeg har en følelse av at debatten har fortsatt å være så åpen som den bør være. Det er faktisk slik at noen av dem som føler seg kneblet, har vært på trykk i både Aftenposten, VG og en rekke andre steder som parlamentariske ledere kan slite med å komme på trykk.

Les også

  1. - Ingen skal ha dårlig samvittighet

  2. - Forsøker å begrense en advokats ytringsfrihet

  3. Statsminister Jens Stoltenbergs tale på Rådhusplassen