Norge var en stormakt
Norge hadde ved utbruddet av 2. verdenskrig verdens 4. største handelsflåte, bak Storbritannia, USA og Japan. I tillegg kom en betydelig hvalfangstflåte.
Den norske tankskipsflåten var verdens mest moderne, og besto av 247 skip på til sammen 1,8 mill. brt. (40 prosent) av den rundt 4,6 mill. brt. store handelsflåten. Dvs. at 18 pst. av verdens tankskipstonnasje var på norske hender. Bare Storbritannia og USA hadde en større tankskipsflåte.
6300 hvalfangere
Norge var en stormakt innenfor pelagisk hvalfangst med 13 av verdens 40 hvalkokerier og over 100 hvalbåter. I april 1940 var 11 av kokeriene og 105 hvalbåter på vei hjem etter endt sesong i Antarktis. 6300 nordmenn befant seg om bord på norske og utenlandske kokerier og hvalbåter.
De fleste hvalkokeriene ble dirigert til Halifax, og forholdene for 2000 besetningsmedlemmer var vanskelige inntil Nortraship fikk opprettet en treningsleir, Camp Norway, utenfor Halifax.
Mange rammet av senskader
Senskader var krigspåkjenninger som slo ut på helsen en tid etter opplevelsene.
Senskader etter 2. verdenskrig rammet både tidligere konsentrasjonsfanger og krigsseilere, med ulike sykdomsmønster alt etter deres forskjellige krigserfaringer.
Man snakker om KZ-syndromet (KZ for konsentrasjonsleir) og om krigsseilersyndromet.
Nordmenn i japansk fangenskap
Vel 800 nordmenn endte i japansk fangenskap i Østen, i 100 ulike leire i Japan, Korea, Mandsjuria, Mongolia, Kina, Thailand, Malaysia, Sumatra, Java, Filipinene og Amandaøyene. 300 nordmenn i japansk fangenskap ble først fri etter at Japan kapitulerte, De ble reddet ut av leirene av amerikanerne i september og oktober 1945.
Den glemte krigen
Fra 1. september 1939 og frem til 9. april 1940 krigsforliste 58 norske skip, og 376 sjøfolk og 16 passasjerer omkom. Da Norge kom med i krigen, seilte ca. 40 pst. av norsk handelstonnasje for de allierte, først og fremst for britiske befraktere, mens 15 pst. tilhørte hjemmeflåten. De resterende 45 pst. — mange linjeskip - kom i hovedsak i fart for amerikanske befraktere.
Fra 9. april 1940 til 8. mai 1945 gikk 199 av hjemmeflåtens skip og 473 av uteflåtens skip tatt ved krigsforlis. På Nortraships flåte pr. 9. april 1940 befant det seg 27.000 sjøfolk, derav 24.000 nordmenn. I tillegg fantes flere tusen sjøfolk på andre lands skip, under land, samt hvalflåtens 6300 mann.
Av de over 10.000 norske menn og kvinner som omkom under 2. verdenskrig, var omkring 3800 sjøfolk tilhørende i handelsflåten. Den norske marinen mistet 923 mann.
Handelsflåtens verste tapsår var 1942. De tyske ubåtene hadde overtaket i Atlanterhavet og senket over 6,1 mill. brt. alliert tonnasje i Nord- og Sør-Atlanteren. Over 10 pst. av tapene var norsk tonnasje.
1664 allierte skip gikk tapt, 1006 i Nord- og Sør-Atlanterhavet. De alliertes samlede tap i Nord-Atlanteren nådde 21,5 mill. brt., derav skyldes 68 pst. ubåtangrep og 13 pst. flyangrep. I alt døde 30 000 allierte sjøfolk.
Internert i ørkenen
Sommeren 1940 ble 26 norske skip holdt tilbake i franske kolonier i Nord- og Vest-Afrika. Om lag 700 nordmenn ble internert om bord på skipene eller satt i leirer langt inne i ørkenen. Mange sjøfolk lyktes i å rømme. De øvrige ble først befridd ved den amerikanske landgangen i Nord-Afrika i november 1942.
Nordahl Grieg
- desember 1943 omkom Nordahl Grieg mens han var på reportasjetur med et amerikansk bombefly over Berlin. Flyet ble skutt ned over Potsdam. Den kontroversielle Grieg ble i krigsårene en skattet lyriker og i handelsflåten ansett som "sjøfolkenes dikter".
Verdens største rederi Nortraship, The Norwegian Shipping and Trade missions telegramadresse i London, ble opprettet 25. april 1940. Herfra ble den delen av handelsflåten og hvalfangstflåten som befant seg utenfor tyskkontrollert område etter 22. april 1940 administrert.
Bitter strid om Nortraships hemmelige fond
En bestemmelse i tonnasjeavtalen mellom Storbritannia og Norge fra november 1939 innebar at norske rederier skulle ha et ekstra frakttillegg for å dekke avtalefestede krigsrisikotillegg i hyrene.
Etter at Norge våren 1940 kom med i krigen, presset britene på for å senke de høyere norske hyrer ned til britisk hyrenivå. Norske sjøfolk kunne våren 1940 få utbetalt et krigsrisikotillegg på opptil 300 pst. av grunnhyrene, ved seilas i spesielt farlige farvann.
Etter forhandlinger med Nortraship i London sommeren 1940 gikk britene med på å betale hyredifferansen inn på en særskilt konto. Dermed fikk de norske sjøfolkene et faktisk hyrenedslag til samme nivå som de britiske allierte sjøfolkene, mens det avtalefestede tillegget ble innbetalt i hemmelighet, 1 shilling pr. befraktet tonn dødvekt pr. måned.
Ved krigens slutt utgjorde dette Nortraships sjømannsfond eller "Nortraships hemmelige fond" vel 43 millioner kroner. Store utbetalinger av fondsmidlene hadde i løpet av krigsårene gått til nye goder og risikotillegg for sjøfolkene i den utsatte handelsflåten.
I etterkrigstiden fulgte en opprivende strid om disponeringen av det resterende beløpet.
Krigsseilerne hevdet at hver enkelt sjømann hadde krav på fondets midler. Norsk Sjømannsforbund gikk i mot sine medlemmer fra krigsseilasen med støtte fra norske myndigheter. Det var en opprivende strid. Krigsseilerne tapte i Høyesterett i 1954.
En politisk snuoperasjon ble jobbet frem flere tiår senere. Stortinget bevilget i 1969 155 millioner kroner, fordelt over tre statsbudsjetter, som ble utbetalt til krigsseilere eller etterlatte, "ex gratia". Hver krigsseiler fikk utbetalt kr. 180 pr. fartsmåned.
(Aftenposten)
