Norge

Mobiltelefonens norske historie

Det startet med private radionett for drosjer og tømmerfløtere, som ble det satt opp halvautomatiske offentlige nett. Etterhvert ble den et statussymbol for nyrike forretningsfolk, nå er mobilen blitt alemannseie.

I 1981 kom de første "bærbare" NMT-telfonene. Til venstre en Simonsen 450-telefon i bæremeis. Siden har utgavene blitt litt lettere. Foto: Rolf Chr. Ulrichsen

1960: På 1960— tallet fantes det lukkede nett hvor selskaper hadde en egen basestasjon, som de kommuniserte over, mellom radiotelefoner i biler og kontoret.

Per 1. januar1966 var det gitt konsesjon til tusen slike basestasjoner og 4500 slike mobilstasjoner i Norge.

1966: Forsvarets Forskningsinstitutt og Simonsen samarbeidet om utviklingen av et system man kalte "Radiotelefon". Spørsmålet om en egen bilradiotjeneste ble tatt opp i Telegrafstyret denne våren. Ideen var å knytte det gamle opplegget med private lokalnett opp mot telefonnettet ble lansert. Slik kunne en ringe fra vanlig telefon til en bil med radiotelefon, og fra bil til bil.

De første prøvekonsesjonene ble gitt 1. desember 1966. Tjenesten var manuell og man måtte ringe eller anrope en sentral for å bli anvist ledig kanal og koblet sammen med samtalepartneren. En av hovedsvakhetene ved systemet var at alle kunne høre alle.

1967: En ulykkespåske med flere dødsfall i fjellet ga anledning til en videreutvikling av mobiltelefon (OLT).

1969: Mobiltelefontjenesten går over fra prøvedrift til fast drift. "Bilradioen" byttet navn til "Mobiltelefon", fordi telefonene fikk utvidet bruksområde. Utover å bli plassert i biler ble de nå brukt i fly, båter og forskjellige former for bærbart utstyr.

Fra 1966 til sommeren 1969 ble det satt opp 18 nye basestasjoner i Norge. Det ble laget dekningskart som viste hvilke områder som var dekket på landsbasis, og kart som viste hvilke områder den enkelte basestasjonen dekket.

Dette året dukket også ideen om et felles nordisk system (NMT) opp.

1975: Nordisk Telefonkonferanse godkjenner NMT som teknisk standard.

1976: Det ble etablert et prøvesystem for NMT i Stockholm.

1976: Norge hadde 110 basestasjoner og 10.224 mobiltelefoner i det manuelle mobiltelefonsystemet. Tjenesten er så populær at den bærer seg selv økonomisk.

Nesten all trådløs kommunikasjon foregikk på dette nekle og manuelle mobilnettet. Hovedsaklig innen transport, anlegg og helsetjeneste. Men også politi og lensmenn, redningstjeneste og hjelpekorpsene sto på abonnentlisten.

Dette året gikk man også over til å bruke UHF- frekvenser, i tillegg til VHF. Ordningen gjaldt i første omgang bare Østlandsområdet, som da sto for 45 prosent av trafikken. De som ble tilkoblet UHF kunne også bruke sine mobiltelefoner over alt i Danmark og Sverige, og ringe hjem derfra.

1978: Funksjonshemmede fikk støtte fra folketrygden til installasjon av mobiltelefon i bil. Televerket prøver de første "stabil abonnentene", der en vanlig telefon ble koblet til mobilsentralen. Systemet ble mye brukt der abonnentene bodde så langt fra en vanlig sentral at det ble vanskelig med luftstrekk. I 1978 fantes det 66 slike telefoner.

1979: De første automatiske mobiltelefonsentralene ble bestilt fra L.M Ericsson.

  1. august ble det bestemt at mobiltelefoner ikke måtte brukes på fly.

Foto: Cato Normann / Norsk Telemuseum

1981: Norge hadde da 30.000 mobiltelefonabonnenter. (manuelle OLT).

Den første automatiske sentralen monteres i Oslo, dekker området fra Dovre til Kragerø.

NMT er et faktum og lanseres 10. november.

De første telefonene var (såvidt) bærbare og veide bare 7 kg.

1982: Bergen automatiske mobiltelefonsentral settes i drift 16. august. Den omfattet Agderfylkene, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

Det var da 41.000 mobiltelefoner i landet, av disse var 12.000 automatiske.

1983: Telefax sendes via mobiltelefon.

Det ble avviklet 15 millioner mobiltelefonsamtaler.

35 prosent av dem er innen en radius på 25 km fra Oslo sentrum.

Mange opplever store problemer med framkommeligheten i Oslo-området.

Planene om et digitalt system med langt bedre kapasitet (senere GSM) vokser frem.

1984: Trondheim mobiltelefonsentral åpnet 27. september. Den dekket Trøndelags fylkene og Møre og Romsdal. Ved hjelp av basestasjoner dekket den også Nordland, Troms og Finnmark.

Totalt var det nå 38.300 NMT abonnenter og 281 basestasjoner.

  1. desember åpnes personsøkertjenesten. Systemet ble styrt fra en datastyrt sentral i Trondheim. Alle større tettsteder fra Mandal til Vardø var dekket, eller vel 60 av landet.

1985: Togtelefon, mobiltelefon kombinert med myntapparat plasseres NSBs fjerntog.

NMT har til sammen 110.000 abonnenter i Norge, Danmark, Finland og Sverige. Av disse var 63.300 i Norge.

1986: I desember åpner NMT 900 Den første håndholdte telefonen ble produsert av Mobira (Nokia), Motorola og NEC. Prisen lå på rundt 30 000,— kroner.

1987: Nordisk Råd vurderer å forby bruk av mobiltelefon under bilkjøring.

Norge ligger på 3 plass i verden med 81.000 mobiltelefoner. Foran ligger USA med 450000 og Sverige med 100.000.

Av én million mobiltelefoner på verdensbasis er 450000 produsert av svenske LM Ericsson.

I november blir Fløyfjellstunnelen i Bergen og Vålerengatunnelen i Oslo utstyrt med mobiltelefonutstyr. Dermed var det mulig å kjøre gjennom tunnelene uten at mobiltelefonsamtalen blir brutt.

1988: Bodø mobiltelefonsentral åpnet. Den dekket Nordland, Troms og Finnmark, etter overbelastning i Trondheim.

Mobiltelefonene NMT er blitt små datamaskiner. De kan vise hva et bestemt antall samtaler koster. De kan lagre telefonnummer. De kan fungere som digitale telefonsvarere. Norge har verdens største mobiltelefontetthet med 33 mobiltelefoner per tusen innbyggere.

Sverige og Island ligger på andreplass med 24 per tusen.

1989: Det gis ikke lenger nye konsesjoner for den gamle manuelle mobiltelefontjenesten.

1990: All bruk av manuell mobiltelefon avsluttes i Norge.

Datakommunikasjon over mobiltelefon tilbys. En kan få mobilt kontor montert i bilen. Telefax og tekst kan sendes og mottas.

  1. oktober får mobiltelefonvirksomheten i Televerket nyt navn, Tele-Mobil.

1991: Et omfattende arbeid med oppgradering av NMT 450 (NMTi) starter.

Håndportabel telefon skal være lokkemidlet, samt oppgradering til NMT 900+.

NMT er Europas mest utbredte mobiltelefonsystem.

Det skal deles ut to GSM lisenser i Norge. Den ene går til Tele-Mobil, den andre til NetCom.

I september leverer Ericsson Telecom A/S den første GSM telefonsentralen til Tele-Mobil.

1992: GSM-nett åpnet i Sverige.

1993 : I januar starter prøvedriften av GSM i Norge. Vanlig drift i gang fra 1. mai.

Mobilsvar settes i drift.

  1. september NetCom kommer i gang med GSM trafikk.

Per 31. desember er det 4403 kunder på GSM.

SMS tekstmeldinger kan nå sendes fra PC til mobiltelefon.

1994: OL på Lillehammer blir i den tyske avisen Die Zeit betegnet som Mobiltelefonens OL, 25.000 mobiltelefoner var i bruk.

1995: 90 prosent av Norges befolkning har mobildekning, 85 prosent har GSM dekning. SMS tekstmeldinger kan sendes fra mobil til mobil.

1997: Telenor Mobil har en million abonnenter i Norge.

Det satses fortsatt videre på utbygging av NMT 450. Systemet gir meget god dekning i Norge, og er godt egnet langs hele kysten.

1998: De nordiske operatørenes interesse for NMTs videreutvikling avtar.

Telenor, Telia og NetCom har fått konsesjon for utbygging av DCS 1800 i de største byene. 20 prosent av alle norske ungdommer har mobiltelefon.

Norge har to millioner mobilabonnenter, 420.000 er kunder hos NetCom.

Det er nå like mange mobil som fastnettabonnenter.

1999: Det blir bestemt at driften av NMT skal videreføres NMT 450 er "still going strong", mens NMT 900 er på veg ut.

2000: I oktober ble det avgjort at NMT 900 skal gå ut fra 1. mars 2001. NMT 450 skal fortsatt holdes i drift.

2001: NetCom blir kjøpt opp av svenske Telia i august.

2002: Det er nå 3,2 millioner mobilabonnenter i Norge. Det er flere enn fasttelefoner. 70.000 av disse er NMT 450-abonnenter.

NetCom har 970.747 kunder.

Planene om å fjerne NMT 450 ved utgangen 2003 møter skarpe reaksjoner blant annet hos fiskerne.

Globalt salg av mobiltelefoner var på 423,4 millioner. Salget i Norge på 1,2 millioner.

2003: Fra 1998 prøvde NetCom å øke salget av mobiltelefoner til unge kvinner, ved å satse på salg gjennom dagligvarebutikkene. I 2003 har 95 prosent alle jenter på 15 år mobiltelefon.

Mobiltelefon med kamera MMS,(Multimedia Messaging Services) innføres øker salget utover sommeren og høsten.

Personsøkertjenesten legges ned. Dette berører rundt 15.000 hytteeiere som brukte personsøkere til blant annet fjernstyring av oppvarming.

2004: Statistikk våren 2004 sier at omtrent alle norske ungdommer mellom 16- 19 år har mobiltelefon.

2005: NMT 450 systemet avvikles i Norge i januar.

2005: 3G- nettet settes i drift. Gir blant annet mulighet for videosamtaler på mobil. Man kan se TV på mobiltelefonen.

Kilde: Norsk Telemuseum

  1. Les også

    Automatisk mobil 25 år

  2. Les også

    Mobilen fyller 50 år

Flere artikler

  1. ØKONOMI
    Publisert:

    Slaget om kunder som ikke drar kortet, har startet: DNB går i strupen på Apple

  2. ØKONOMI
    Publisert:

    Norske banker samler kreftene mot Apple og Facebook

  3. VERDEN
    Publisert:

    Huawei ber domstol i USA fjerne sanksjoner. Men er det trygt å kjøpe Norges mest populære mobil?

  4. MOTOR
    Publisert:

    Mobilen gir deg svar på speedometeravvik

  5. ØKONOMI
    Publisert:

    Telia lover 5G før sommeren

  6. ØKONOMI
    Publisert:

    Syv punkter for å forstå hvorfor Telenor kan få et milliardgebyr