Norge

Fire av fem mener innvandrere opplever diskriminering i Norge

Holdningene til innvandrere og integrering er svært stabile over tid, viser nye tall. Men på ett område har det skjedd en stor endring.

Debatten om diskriminering og rasisme, som har blusset opp den siste tiden, engasjerer Isabella Fuentes (f.v.), Leona Berisha, Aleyna Cifci og Iman Qaisar. Sistnevnte deltok også i den store demonstrasjonen mot rasisme og politivold for en uke siden. Foto: Stein Bjørge

  • Christian Sørgjerd
  • Wasim K. Riaz
  • Torstein Ringnes
  • Morten Schwencke
  • Stein Bjørge

«Diskriminering av innvandre forekommer».

Når befolkningen i Norge blir bedt om å ta stilling til påstanden, svarer tilsammen 84 prosent at det «i noen grad» eller «i stor grad» skjer.

Det er en stor økning på ganske få år, viser nye tall, gjengitt i det såkalte integreringsbarometeret.

Spesielt stor er økningen for dem som mener at det «i stor grad» skjer: Fra 9 til 32 prosent.



Det er spesielt de yngste i befolkningen som trekker andelen opp. Jo eldre folk er, dess mindre grad mener de diskriminering forekommer, påpeker forskerne.

Større bevissthet nå

– Jeg har ikke opplevd diskriminering selv, men en venninne av meg fikk ikke jobb en gang på grunn av hudfargen, sier Iman Qaisar (17), som selv deltok i den store antirastiske demonstrasjonen i Oslo for en uke siden.

– Jeg bor på Haugenstua, og der har jeg sett at det er grupper av folk som kan si stygge ting til andre folk, men har heldigvis ikke opplevd noe selv, legger venninnen Isabella Fuentes til (17).

– Selv om vi ikke har opplevd noe slikt, så er det folk som blir utsatt for diskriminering og rasisme både i Norge og i andre land. Jeg blir irritert og lei meg når jeg hører om dem som blir utsatt for det, sier Aleyna Cifci (19).

– Selv om ingen av oss har opplevd rasisme, så må vi være klar over at man risikerer å bli utsatt for det over alt, sier Isabella Fuentes (nr. tre fra venstre). Her sammen med Aleyna Cifci (fra venstre), Leona Berisha og Iman Qaisar. Foto: Stein Bjørge

– Jeg ville ha grepet inn og sagt klart ifra hvis jeg opplevde at vennene min ble diskriminert, sier Leona Berisha (17).

Jentene er på vei hjem fra Edvard Munch vgs i Oslo sentrum da Aftenposten treffer dem. De synes det er positivt at stadig flere mener at innvandrer blir diskriminert i Norge.

– Dette kommer nok av at i dag er det lettere å dele episoder om rasisme og diskriminering på sosiale medier. Dette skaper ofte stort engasjement. Da blir det ganske synlig, sier Aleyna.

– Det er større bevissthet rundt disse temaene i samfunnet i dag. Jeg tror at dette har fått nordmenn til å innse problemet, supplerer Leona.

Les også

Yusuf Abdulkadir Isak (20) er beskyldt for å være tyv. Miriam Mamito Labori (21) har bodd i Norge hele livet, men får hele tiden spørsmålet «hvor er du egentlig fra?».

Hvor diskrimineres det?

I barometeret er det også stilt spørsmål om to konkrete typer diskriminering.

Nesten 4 av 10 i befolkningen mener diskriminering av innvandrere forekommer i kontakt med politiet. Men andelen som mener at dette skjer «i stor grad», er samtidig liten.



Langt flere, nesten 8 av 10, mener innvandrere opplever diskriminering ved ansettelser i arbeidslivet.



Det er også spurt om såkalt positiv forskjellsbehandling. Bør innvandrere som er like godt kvalifisert, være den som ansettes?

Hva man mener om dette, henger nært sammen med forrige spørsmål. Hele 44 prosent av dem som mener at diskriminering «i stor grad» forekommer, mener innvandreren bør velges. Bare 18 prosent av dem som mener diskriminering «i liten grad» eller ikke i det hele tatt forekommer, mener det samme.

En av forskerne bak integreringsbarometeret, Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskring, forteller at de har tenkt å gå dypere inn i temaet diskriminering neste gang.

– Spørsmålet er på hvilke arenaer diskrimineringen skjer og hva folk mener motiverer slik forskjellsbehandling. Debatten om etnisk diskriminering og rasisme som går nå, står litt uforklart i en norsk kontekst. Vi vet at befolkingen opplever at det skjer, men vi trenger mer data for å gå dypere inn i det, sier han.

Les også

Hun er «forbanna lei» av å snakke om rasisme. Likevel gjør hun det hele tiden.

Fungerer integreringen godt? – Nei.

På andre områder har derimot befolkningens holdninger vært svært stabile over tid.

Andelen som mener at integreringen generelt fungerer «meget bra», har helt siden 2015 ligget på bare 1 av 100.



Forskerne påpeker at svarene har en klar politisk dimensjon. Spesielt Frp-velgere er mer negative enn andre, skriver de. Samtidig er det noen mønstre som går igjen gjennom hele undersøkelsen:

Kvinner er mer positive til innvandring og innvandrere enn menn, de yngre er mer positive enn de eldre, og dem med høyere utdannelse er mer positive enn dem uten.

Mer kritiske til asylsøkere enn flyktninger

I spørsmålet om Norge bør ta imot flere eller færre innvandrere enn i dag, er befolkningen nesten delt på midten. Slik har det vært siden undersøkelsene startet i 2005.



Folk er jevnt over mer negative til å ta imot flere ved familiegjenforening og til asylsøkere enn til flyktninger og arbeidsinnvandrere, viser tallene.

Jan-Paul Brekke forteller at det er en sammenheng mellom hva enkeltpersoner mener om innvandring og synet på andre spørsmål.

– Hvis man mener at det bør komme flere innvandrere til Norge, så er det stor sjanse for at man også mener at innvandrere bidrar til fellesskapet og at diskriminering forekommer i stor grad. Motsatt vil de som er skeptiske til innvandring, også være skeptiske til både integrering og mene at innvandrere bør tilpasse seg det norske samfunnet fullt og helt, sier han.

Les også

Konkrete tips og råd: Slik tar du praten om rasisme med barna dine

«Norsk avstamning»

Det viktigste kriteriet for at folk i Norge regner en innvandrer som godt integrert, er at person kan språket, med deltakelse i arbeidslivet som nummer to.

Dette er imidlertid ikke det samme som at folk anser dem for å være norske.

Hele 3 av 10 regner «norsk avstamning» som «svært viktig» eller «ganske viktig» for å anses som norsk, mens halvparten mener at det er viktig å være født i Norge for å være norsk.



Til sammenligning mener nær alle spurte at det å snakke norsk og det å respektere norske lover og politiske institusjoner, er viktig for å være norsk.



Ville du bodd der?

I Oslo har 3 av 15 bydeler et flertall innbyggere med minoritetsbakgrunn. Få andre steder i landet er situasjonen slik. Forskerne bak barometeret har spurt folk i hele landet om hva de synes om å skulle bo i slike områder.



Men det er store forskjeller mellom grupper. Mens få har problemer med svensker, sier flere at de har problemer med polakker og enda mer med pakistanere. Aller dårligst gjør somaliere det.

Nær halvparten av befolkningen sier de ville vurdert å flytte hvis det flyttet inn mange med bakgrunn fra Somalia i nabolaget.

Les mer om

  1. Diskriminering
  2. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
  3. Rasisme

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Norge går fremover tross alt bråket

  2. NORGE

    Nordmenn med innvandrerforeldre opplever like mye diskriminering som foreldrene

  3. NORGE

    Integreringsbarometeret: Dette gjør nordmenn skeptiske til muslimer

  4. DEBATT

    Ikke benekt at rasisme er et problem selv om du ikke har opplevd det selv

  5. SPORT

    Treningsguru mener eks-rasister må tas inn i varmen

  6. KRONIKK

    Hvor mange melaninrike ser du?