Stålsett: - Vi kjenner vel alle på et visst vemod i dag

- Vi kjenner vel alle på et visst vemod i dag, sa biskop Gunnar Stålsett i sin tale.
  • Dyp takknemlighet fargelegger følelsen av å ha mistet en vi var glad i, sa biskop Gunnar Stålsett i sin tale.

Les hele talen:

Les også

Biskop Gunnar Stålsetts tale i Wenche Foss' bisettelse

— Vi kjenner vel alle på et visst vemod i dag. Vemod er den stemningen vi kan oppleve når sorg og glede møtes. Når dyp takknemlighet fargelegger følelsen av å ha mistet en vi var glad i. Når vi kjenner dødens klangbunn hos oss selv. Slik tror jeg mange av oss har det i dag, åpnet biskopen sin tale med.

— Når alle ord er sagt, musikken er stilnet, og kisten båret ut, tror jeg vi vil bevare vakre, sterke bilder av en stor kunstner, et varmt menneske. et nasjonalt symbol, kollega og venn. En mor, farmor og svigermor: Wenche Foss, sa Stålsett videre.

- Det ble vårt kodeord

Han snakket også om skuespillerinnens engasjement for de svake i samfunnet.

— Wenche Foss kastet lys over mange som ikke sees, lys helt inn i dødsskyggens dal. Hun var selv som en by på et fjell som ikke kan skjules. Hun var ikke redd for å vise hvem hun var i all sin sårbare styrke. Verden trenger de mange små og de store lys som henne, for at det gode i livet skal gå videre i nye generasjoner.

Biskopen fortalte med humor om hvordan Foss hadde spurt om han ville stå for hennes bisettelse.

- Vi hadde fast følge gjennom flere år. I sin uforlignelige stil erklærte hun på TV at hun ville begraves fra domkirken og at jeg skulle gjøre det. Så spurte hun meg litt forsiktig: “Ja, du vil vel begrave meg?” “Anytime, Wenche!” svarte jeg. “Når som helst.” Det ble vårt kodeord. Det ble vel den lengst annonserte begravelse i vår tid. “Nå blir de vel utålmodige”, kunne hun si. ”Og jeg har faktisk hast selv”.

Denne grafiske fremstillingen viser hvilke ord som ble nevnt hyppigst i Stålsetts tale.

Les hele talen her:

Stolt av familien

Stålsett trakk også frem den store kjærligheten Foss hadde til sin familie.

— Kjærligheten var den dypeste personlige strengen i livet hennes. Den ga skuffelser og glede, opplevelse av svikt og trofasthet. Hun lærte at kjærlighet har i seg både tilgivelse og ny begynnelse.

- Først og størst var kjærligheten til Tommeliten og Fabian som hun elsket like høyt. Hun var farmor-stolt av Christian August og Fabian Emil. Hun visste at det ikke alltid var lett å forene følelsene i det private rom med rollen som et offentlig ikon, fortalte Stålsett.

- Hun så alle

Biskopen beskrev Wenche Foss´store evne til empati og ekte innlevelse som en av henne store styrker, både på scenen og i samfunnet.

- Hun så oss, og ga skikkelse til oss alle: Den triste og kjekke, den redde og dristige, den stolte og den sterke. Utallige kvinner og menn i hele landet husker henne kanskje først og fremst som medmennesket Wenche Foss. For mange blir det hennes tydeligste signatur. Hun var nær, også i hennes, for oss, uoppnåelige diva- verden, sa biskopen.

Brøt tabuer

Han avsluttet med å snakke om hvordan skuespillerinnen brøt tabuer og snakket åpent og uredd om så mangt menneskelig.

— Det skam- og tabubelagte blir ufarliggjort. Der andre ser en byrde, ser hun ofte en ressurs. Barn med Downs syndrom har i henne en skytshelgen. Kreftsyke får livsmot av hennes fortellinger om sin kamp med sykdommen. Homofile og lesbiske gleder seg over støtte. I hennes alderdom gjorde hun døden til en venn. Den siste saken hun brant for, var retten til en verdig avslutning av livet. “Det vil jeg dø for”, sa hun med humoristisk alvor få dager før det var slutt, og ba meg si det videre.

  • Per Haddals nekrolog - den allsidige diva
  • Lesernes møter med Foss:
  • Kondulanseprotokoll:
  • Fra avisarkivet:
  • Bildeserie:
  • Reaksjonene:
  • Madsens kommentar:
  • Video-tilbakeblikk: